| Notater |
- Først et utdrag fra et dikt som Marcus Volqvarts skrev i 1707, over hundre år etter Adrians død. Denne viser noe av familietradisjonen om Adrian:
2.
Til Fredrich den Andens *) Jagt De Tydske lod henfare
En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare.
3.
Deraf fik han sit Ære=Navn, En Falch han maatte hede,
Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede.
*)Dansk-norsk konge som levde 1534-88, konge 1559-88.
Adrian ble borgermester i Trondheim før 1547, et embete han hadde til 1594. Denne "Fredrich den Andens Jagt" må altså ha skjedd mens Adrian var borgermester. Kanskje historien bare er oppspinn?
Så går jeg over til å sitere hva Haldorf Andersen, Langhus Senter 15, 1405 Langhus, skriver om Adrian:
"Adrian Rockertsen Falkener er trolig av hollandsk avstammning. Han er sansynligvis født i Bergen. Det er delte meninger om farsnavnet, fordi det er skrevet på forskjellige måter: Rotgartsøn, Rutgertsøn, Rochertssøn og Roghartsen. Kilder: "Dip. Norv." VII side 449, VIII side 549, X side 547 og XIII side 344.
Han ble gift i Bergen, men navnet på hans første hustru er ikke kjent, med henne hadde han minst 4 sønner. To av sønnene døde av pesten i Bergen i oktober 1567. Se Norske Magazin I side 333. Hans første hustru hadde vært gift tidligere og hadde to sønner Cornelius og Henrik Paulssøn (Norske Magazin I side 85). Cornelius ble mishandlet av lensherre Ludvik Munk, se domsbog 1597 side 8 ff. Cornelius døde av denne mishandlingen. Etter at han kom til Trondheim ble han en meget ansett person, og her ble han trolig gift andre gang med Margrethe Pedersdatter fra Fosnes i Nord Trøndelag. Hun hadde vært gift tidligere og hadde en sønn som het Nils Olssøn, i 1597 drev han gården Steen i Fosnes. Jfr. dombog 1597 s. 85. Adrian begynte å drive skipsfart, drev handel med utlandet, han var den største skipsreder i Trondheim i 1567, han seilte da to skip på Finnmark.
Før 1547 var han underborgermester og rådmann i Trondheim. Jfr. "Dip. Norv." I side 1108 og XII side 619. Fra 1554 rykket han opp til 1. borgermester. Han trakk seg tilbake fra stillingen i 1594 på grunn av alderdom og skrøpelighet. Han hadde vært i stillingene som rådmann og borgermester i 70 år. Historien forteller at han var 120 år da han døde, men det kan neppe være riktig. Adrian skulle være en god diplomat, og han var en nøktern personlighet. Navnet hans finnes ofte nevnt i "Dipl. Norv." Jfr. I sidene 175, 177 og 1113, II side 1150, XI side 674 og "Norske MAgazin" I side 592. På herredagene i Trondheim 1578 15. september var han en av domsmennene, jfr, domsbok sidene 81 - 82 og side 87. I 1555 ble han tilkalt av lensherre Evert Bild til å føre tilsyn med og bevise riktigheten av at en stor pengekiste ble overført til Stenvikholm slott. Året 1570 var Adrian i København for å søke kongens hjelp i forbindelse med at hans sønn, Peder var myrdet. Drapsmannen var lagmann Christopher Grøn i Stavange.r
Adrian sin underskrift finnes på et dokument som er oppbevart i det danske riksarkiv, datert "Trundheimb Den 1 maij Aar 1591". I dokumentet ber han sammen med den andre borgermester som het Peder Ericksen om å slippe å møte personlig under hyldningen på Akershus (den første norske stenderforsamling) da "Wij ere tow fattige gamble og skrøbbelige Mænd".
Han var trolig først gift med enken "Corneliusdatter", som var enke etter PAUL. Hun hadde to sønner i første ekteskap, den ene het Cornelius og ble på en skammelig måte mishandlet av lensherre Ludvig Mink i Trondheim, jfr, dombok av 1597 side 8 og følgende sider. Han døde i Bergen 1571. Den andre sønnen het Henrik og han bodde i Bergen, jfr, "Norske Magazin" I side 434. Kildene mener at Adrian hadde minst 4 sønner med sin første hustru. Det kan være sønnene Cornelius, Jens, Peter og Rickert.
Da han ble enkemann giftet han seg igjen med enken Margrethe Pedersdatter, som hadde vært gift med NILS. Hun hadde en sønn som het OLE fra første ekteskapet. denne Ole bodde på gården Sten, jfr. dombok av 1597, side 85.
Han skal ha hatt syv barn i ekteskapene. To sønner fra første ekteskap døde i Bergen under pesten i november 1567. En het Jens. Jfr. "Norske Magazin" I, side 333. I Trondhjemske samlinger skriver Anders Daae om borgermestre i Trondhjem, at Margrethe var fra Namdalen og at hun var hans tredje hustru, han skriver videre at Adrian tilsammen hadde 18 sønner og 6 døtre. (s. 107/108).
De øvrige barn er registrert, men det er som nevnt ovenfor usikkert om ikke sønnene Rickert og Peder kommer fra hans første ekteskap.
Det kan her nevnes at sønnen RICKERT eller ROCKERT, som var sogneprest til Ørlandet, var gift og hadde flere barn. Rickert ble farfar til Jesper Hanssøn, foged på Helgeland og inngiftet i slekten Falch på Helgeland.
Datteren ANNA ble gift 2. gang med byfogd Claus Miltzow i Bergen, han døde 8. juli 1595. I første ekteskap var Anna gift med kirkeverge i Bergen Giert Borgerson.
Sønnen MICHEL var borger av Bergen fra 1574, han var gift og hadde barn. Han er muligens stamfar til slekten Falch i Gulen og Holmedal. Den 5. juli 1547 var Adrian med på å forsegle et gavebrev fra Inger Ottesdatter Rømer til Mester Henrik Nilssøn som var kannik i Trondheim, samt et gavebrev fra Jens Bjelcke til de fattige i Hospitalet i Trondheim.
Adrians hus lå "nede i byen", ved Brattøra. Denne "Falkenergården" finner vi oppført i skattelistene så sent som i 1671. Beliggenheten tilsvater i dag Olav Trygvasonsgat nr. 5.
Under syvårskrigen var Adrian ivrig til å gå svenskene til hånde, og han ble snarrt en fortrolig venn av Claude Collart, som kommanderte den svenske garnisonen i Trondheim. Det fortelles at han mottok svenskene med åpne armer, og at han gav Claude Collart vin som gave mens denne lå utenfor Steinvikholm festning. Gods som ble konfiskert fra de som nektet å gå inn i troskapsforhold til svenskene, ble gitt til Adrian Falkener. Forklaringen til at han eide mange bygårder kan kanskje være denne. han eide også en løkke på Ila utenfor byen, som het Adriansløkken, men heter idag Arildsløkken. Han hadde også en jegt og betalte skatt for jegtefart nordover. Historien forteller at det var kong Fredrik II som hadde gitt Adrian navnet FALKENER.
På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå hva slags motiver Adrian hadde til å svikte sin troskap til danskekongen og vise direkte danskehat. Kanskje det var de materielle grunner som gjorde at Adrian sluttet seg til erobrerne. Men dette blir bare spekulasjoner, for svar på dette finner vi neppe i dnoen historiske kilder. Men vi skal også være klar over at alle som drev falkefangst som gesjeft ble kalt FALKENER. Vi finner således navn som Lauritz Falkener og flere. Navnet Falkener ble i Danmark et utbredt slektsnavn, mens vi i Norge bare kjenner til Adrian Falkener - som ble stamfar til slekten FALCH i Norge.
|
Før 1500 - 1596 (~ 96 år)
: Adresse
: Sted
: By
: Kommune/Prestegjeld
: Stat/Fylke
: Land
: Verdensdel
