| Notater |
- Som ung kom Johan flyttende fra Trondheim til Sund i Hemnes på Helgeland. Faren hadde vært kjøpmann i Trondheim, men bybrannen gjorde at familien forlot byen, og flyttet til gården Sund, som faren hadde kjøpt tidligere.
I yngre år drev Johan gårdbruk på Sund. Senere flyttet han til Bergen, og utdannet seg ved Navigasjonsskolen der. Han ble snart anerkjent som en fremragende skipper og navigatør. Han ble kalt "den bedste Pilot i Norge".
Etter bybrannen i Bergen 19. mai 1702, flyttet han og familien til Christiania. Visestattholder Fredrik Gabel gav ham i oppdrag å tegne kart over havner, fjorder og øyer langs Norges kyst. Dette arbeidet ble først bragt til ende etter seks år, og omtrent samtidig, i 1708, døde Gabel. Det viste seg umulig å få offentlig støtte til utgivelse av kartene etter Gabels bortgang. Heitmann henvendte seg derfor til de store kartforlagene i Amsterdam, men lyktes heller ikke her i første omgang. Man antar imidlertid at det er hans to kart over Oslofjorden som senere dukket opp i van Keulens atlas av 1716 og omtrent samtidig hos Johannes Loots. Sistnevnte utgav også Nordsjøkartet i 1725 eller 1726. Trolig bygde flere av de samtidige hollandske sjøkartene over norskekysten direkte på Johan Heitmanns originaler.
Johan Heitmann var som sagt sjømann, og i 1730 gikk han i tjeneste hos det asiatiske kompani og førte skipet "Den gyldne Løve", som skulle til Trankebar, men han led skipbrudd på irskekysten. Samme året hadde han fått utgitt en samling salmer og religiøse betraktninger, "Besværede Søe-Mænds søde Siele-Roe eller Aandelige Lyst-Hauge", med tillegget: "Søemænders aandelige Psalme-Bog". Den ble, av nordlendingene vanligvis kalt "Sjymainn". Lofotfiskerne pleide å ha boka i leddiken i kostkisten. I løpet av 150 år kom boka ut i 18 opplag!
Johan hadde stor interesse for naturens merkverdigheter, og på sine sjøreiser hadde han funnet mye å iaktta og spekulere over. Ved å lese Newton, Ole Rømer, Wolf og Descartes hadde han, selv om han var uutdannet, fått mot til å skrive om hva han selv hadde sett, tenkt og eksperimentert med. Det meste er gått tapt, men to arbeider av vitenskapelig natur ble utgitt av sønnen etter hans død. Det var "Physiske Betænkninger over Solens Varme, Luftens skarpe Kulde og Nordlyset" og Eenfoldige Betænkninger over den Julianske og Gregorianske Calender med Anviisning til at indrette een nye Calenders Stiil". Grunnlaget for det siste hadde han lagt med sitt arbeid med en sjøkalender for årene 1725-1750.
Manuskriptet til sjøkalenderen ble stjålet, men under arbeidet med denne hadde Johan funnet at den gjeldende tidsregningen var mangelfull, så han forfattet det nevnte forslag til kalenderreform. Forslaget er i pakt med ideer som er drøftet i vår egen tid, og var meget grundig og utførlig. Det hadde nok fortjent en bedre skjebne enn å bli glemt.
|
Ca 1664 - 1740 (~ 76 år)
: Adresse
: Sted
: By
: Kommune/Prestegjeld
: Stat/Fylke
: Land
: Verdensdel
