| Notater |
- Hans Egede (1686-1758) var kapellan i Vågan i Lofoten. Han hadde en ortodoks telogisk utdanning, men i løpet av studietiden i København stiftet han bekjentskap med Speners skrifter og pietistisk misjonstenkning. Kallet om å drive misjonsarbeid på Grønland bar han på i mange år. Det var de gamle nordmennene og deres etterkommere han følte et kirkelig ansvar for.
Flere ganger skrev han brev til kongen om det kristne misjonsansvaret og om sine planer. Første gang han henvende seg var i 1710 og han hevdet at misjonsbefalingen gjedler for alle, ikke bare for apostlene slik ortodokse teologer mente.
Selv om han hadde et pietistisk misjonsyn var han opptatt av å fremholde en ren luthersk lære. Den lå også til grunn for at han ventet på et kongelig kall til tjeneste på Grønland.
Først i 1721 fikk han dette kallet og han og familien kunne sette kurs for Grønland.
Utfordringene ble muligens enda større enn han hadde ventet. Han hadde allerede forstått at de gamle nordmenn ikke var å finne der. I stedet møtte han et ukjent folkeslag og det ble et virkelig pionerarbeid han drev.
Språket var vanskelig å lære, men han hadde god hjelp av sine egne barn. Verre var det med eskimoenes naturreligion. Den gav ingen tilknytningspunkter til kristendommen så det tok lang tid før folket forsto hva kristendommen besto i. Det tok syv år før Egede torde å døpe den første voksne eskimo.
Motgangene var mange for Egede, men den største var koppeepedemien i 1733-34. Han og hans kone gjorde en stor innsats i denne tiden, men kona døde og Egede forlot Grønland.
Sitt videre arbeid drev han fra København.
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Egede
https://snl.no/Hans_Egede
https://nbl.snl.no/Hans_Egede
|