|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 851 til 900 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 851 | Både han og faren omkom i den fryktelige Sandsundværulykken | Johansen, Oluf Daniel (I29514)
|
| 852 | Både han og faren omkom under Sandsundværulykken | Hermandsen, Nilmer Otto Dahl (I45287)
|
| 853 | Både han og hun var gifte på annet hold. | Familie: William Gjølstad / Elisabeth Olsdatter (F2948)
|
| 854 | Både han og kona døde omtrent samtidig av en smittsom sykdom. De etterlot seg to små barn. | Benjaminsen, Erich Johan (I17627)
|
| 855 | Både han og sønnen Nilmer omkom under Sandsundværulykken | Nikolaisen, Herman Greger (I45285)
|
| 856 | Både ved folketellingen 1865 og folketellingen 1875 var han fostersønn hos Daniel Nilsen og Elen Tobiasdatter på gården Maalø i Ledingen sogn i Steigen. Andreas var da oppgitt med farsnavnet Carlsen. Ved folketellingen 1865 var det en ugift tjenestekar på gården ved navn Carl Jacobsen, 38 år gammel. Var dette far til Andreas? Ser vi i Adressebog for Trondhjem ser viat han dukker opp der først i 1892. Da som "Sergent" i Søndre gate 13. Der finner vi ham fram til 1900-1901, der han var Instrumentmager og hadde Pianoforretning. (Der er det nå Big Bite). I adresseboken for 1902-1903 var han flyttet til Dronningens gate 9. 1904-1905 sto det at han var Instrumentmager og hadde Pianoforretning i Nedre Bakklandet 91. Fra 1907 til 1912 var han i Nedre Bakklandet 22. I 1913 var han ikke nevnt! I Adressebog for Trondhjem 1914 var han pianostemmer i Innherredsvegen 7 (der er det nå Basale Gruppen AS) | Maalø, Andreas Nordmann (I24313)
|
| 857 | Både ved folketellingen i 1900 og i 1910 hadde hun trukket 11 år fra sin egentlige alder! | Paulsdatter, Albertine Maria (I70931)
|
| 858 | Bødker eller bøkker har til oppgave å lage, reparere og vedlikeholde tønner og fat ved hjelp av trestaver omkranset med tønnebånd av tre eller metall. Bøkkeren tar ut materialer til produksjon og reparasjon av tønner og fat. Disse kløyves til tønnestaver, tørkes, og formes i en stavkrakk. Deretter begynner man reisingen av tønna ut fra slagbåndet. Stavene skal tilpasses, og bøkkeren tetter med f.eks. siv mellom stavene der det er nødvendig. For å få materialene smidige, kan det også være nødvendig å dampe og varme materialene. Til slutt slår du permanente tønnebånd på plass med mokker og sleggert. | Stendahl, Johan Gerhard (I25617)
|
| 859 | Ca. 6 år gammel døde hans far, og et års tid etter kom han til Tomeidet på Tomma. Hans mor hadde da giftet seg opp igjen der. Anders vokste opp på Tomeidet, og 14/12 1785 solgte han sin arvepart på Enga, som han hadde etter sin far. Kjøperen var Lars Anderssen (se denne). På Handelsstedet Husby på Tomma bodde enken etter handelsmann Ebbe Moss (død 1780), Gidschen Marie Buschmann. Anders giftet seg med henne. I panteboka står følgende: "Publ: Obr: L: Coldevins Bøxe(l) Brev med Revers af 29 Decbr: 1786 til Anders Christenssen paa 1 wog fiskes Landskyld udi grd: Huusbye, som Ebbe Moss førhen har beboet, hvis Enke denne Opsidder har til ægte." Denne enken hadde to barn fra før, og hun var ca. 25 år eldre enn Anders. da hun døde, i 1797, giftet Anders seg opp igjen, i 1799, med den 19 år gamle Anna Catharina Bernhoft. Denne gangen var Anders 29 år eldre enn bruden. Anders Christensen fikk handelsbrev som utliggerborger av Trondhjem i 1790. Jeg siterer fra Axel Coldevins bok "Jordegods og Storgårder i Nord-Norge": "han viste seg å være en driftig og allsidig forretningsmann, dessuten børsesmed og kunstsnekker; han bygde endog en vindmølle på en bergknatt like ovenfor husene. I oppgangsårene før og under Napoleons-krigene, da det ennå var fred i Norden, skal han ha hatt fire jekter, og da la han seg opp kapital. Under krigen var han sjef for kystværnet i Nesna. Allerede i 1801 satt han med en stor husstand, således 8 faste drenger og 3 dagleiere. Han rustet ut ekspedisjoner til Lofoten og til Træna, hvor det ble fisket godt; der skjøt han også sel. Sagnet forteller at der ute hadde han engang et virkelig slagsmål med draugen. Med gode legemskrefter klarte han basketaket, men slikt hadde ikke mange opplevd. Godskjøpene begynte i 1806 like før den store inflasjonen tok til. Hele 12 gårdsbruk i Lurøy ble kjøpt (Sør-Nesøy, Måsvær, Sengstrag, Kvitvær, Sandvær, Grønningen, Trolløy og Lunderøy). Dette var gammelt Angell-gods som Petter Angell i Åkvik engang hadde testamentert bort. Siden kjøpte Anders Christensen en gård på Glein på Dønna, og i 1819 en del av Husby som hadde hørt til Dønnesgodset. Sannsynligvis var det Ander Christensen som bygde opp det meste av handelsstedet Husby, slik det sto i over 150 år. Det var et vakkert anlegg. Da Anders Christensen døde, fortsatte Anna Catharina forretningen i mange år, med god støtte av sine fire sønner og av de fire døtrene. I 1825 kjøpte hun ved auksjon 9 bruk i Meløy, Rødøy og Lurøy for 450 spd., og i 1833 hele 12 bruk i Lurøy for tilsammen 800 spd. Alle eiendommene hadde hørt til Lurøy-godset. Det største kjøpet ble kanskje gjort i 1834 da det såkalte "Trænen gods" ble utlyst til salgs i Bergen etter avdøde Hans Jeppesen, Åkvik. Her ble det betalt tilsammen 900 spd. for Husøya og Sanda, hver av dem vurdert til en skyld av 8 våg, videre Lovunden med fuglevær, Erøya og Hikelen. dette var gammelt Angell-gods. endelig ble også handelsstedet Lurøysjøen (Lurøyvollen) kjøpt. Med alt dette sørget Anna Catharina Christensen for å gi sine sønner en god start. For den nest eldste sønnen Anders dass Christensen kjøpte hun handelsstedet Lauvøy (dengang i Herøy). For sin yngste sønn, Jacob Fredrik Christensen, finansierte hun kjøpet av Åkvik gård, den gang i Herøy, nå i Dønna, med handel og jektebruk. Etter 1837 overlot nok enken på Husby styringen til sønnene. I alt hadde hun kjøpt opp 22 matrikulerte gårdsbruk. Mange av disse hadde husmannsplasser. Det var en imponerende innsats av kapital på relativt kort tid." Konf. dato 8. sønd. efter Trinitas 1773 Konf. sted Dønnes. | Christensen D. Y., Anders (I1848)
|
| 860 | Ca. 1725 ble Gulle Jonsøn enkemann. Samme år stevnet han Anders Hemmingsøn Forsland "for skields ord, og for hand haver sagt, at Gulle haver opædet sin qvinde, og saa vil Gulle giøre med dig, ligeledis for Gulle haver giort ondt og sæt sin haand derunder". Anders Hemmingsøn møtte ikke for retten. Det ble reist tvil om han var lovlig stevnet, og saken ble utsatt på ubestemt tid. Seinere samme året ble saken igjen tatt opp. Det hele endte med at Anders Hemmingsøn unnskyldte seg, og trakk tilbake alle beskyldninger imot Gulle. De ble "med haandtag til stadfæstelse forenede, og forligte venner". På tinget den 27. juli 1728 hadde Peder Brøndlund på Dønnesgodset innstevnet Gulle "for ulovlig adfærd mod sin huusmand Anders Nielss: Ingen af partene møtte, hvorfor sagen udstilles til neste ting". På det neste tinget, den 18. oktober 1728, ble det ikke noe av Brøndlunds sak mot Gulle. Derimot så hadde Gulle saksøkt husmannen fordi han ikke ville "fløtte af hans huuser og bøgslede jord, saasom hand har fundet ham modstridig og har hugget skouven ud". Husmannen mente at han hadde fått lov av "ombudsmanden" å bli på stedet, og nektet å flytte. Gulle hadde i tillegg stevnet husmannen "for hand haver misbrugt sabbaten, for skielderi paa hand og hands folch og trussel med hug og slag". Husmannen Anders Nielssøn ble funnet skyldig, og dømt til å forlate husmannsplassen på Selotøen på den første "fardag". Han hadde ikke vist Gulle "dend tilbørlig lydighed, som hand, som hans hosboede var skyldig, men tvert derimod har vist sig opsetsig, i det hand iche har villt undvige stedet etter lovlig udsigelse". Husmannen og kona måtte også stå til rette i kirken for sin oppførsel. | Jonsøn, Gulle (I1916)
|
| 861 | Ca. år 1750 giftet hun seg med den omtrent 35 år eldre enkemannen Christen Anderssøn på Enge i Meløe. Mannen hadde fem voksne barn da hun giftet seg med ham. Da bryllupet var på trappene fikk de to sønnene til brudgommen, Willum Christensøn og Anders Christensøn d.e. (Berithe var yngre enn disse!) tinglyst et dokument på høsttinget 1751, datert den 20/10 1750. Dokumentet inneholdt bl.a. dette: "Da vores kiære fader Christen Andersen Enge, haver efter Guds indskydelse, samt Raadførsel med os hands børn, besluttet at indlade sig paa nyt i ægteskab med Dydælskende piige Berrethe Andersdatter Lovunden, hvortil Gud giver Dem lyche og Velsignelse, som vi af hiertet baade ønsker og tillader dem, med forsikring at vi som Børn, alle=tiider saaledes skal opføre os, som det skikkelige Børn egner og andstaar,____" Dokumentet inneholdt videre forsikring fra barna om at Berithe skulle få beholde gårdparten i Enge så lenge hun levde, om deres far skulle dø før henne. Dette skulle sågar gjelde om hun giftet seg opp igjen. Sammen med denne mannen fikk Berithe to barn. I 1757 skjedde det som man kunne vente, hun ble enke ennå som ung kvinne. Ca. 1757-1758 giftet hun seg opp igjen med Mons Nielssøn fra Tomeidet på Tomma, og hun bosatte seg der selv om hun hadde sine stebarns skriftlige velsignelse på at hun kunne fortsette å bo på Enga. Berithe døde en gang etter 1779. Slik kom altså hennes eldste sønn Anders Christensen (senere kjent som godseier i Huusbye), dengang ca. 6-7 år gammel, til Tomma. | Andersdatter, Berithe (I1725)
|
| 862 | Cantate tripihi 1800. Dette var hennes andre ekteskap. Hans første. | Familie: Peder Ellevsen / Anna Hansdatter (F10716)
|
| 863 | Carl var gift to ganger, og de ble bosatt på Husvæhr der hans første kone var fra. Ved folketellingen i 1900 sto det at han var gaardbruger og drev med fiskeri. | Jacobsen, Carl Benjamin (I641)
|
| 864 | Carsten A. Berg skriver dette om Gulli Ravn: " - egentlig Gunhild Ravn ? født 11. november 1898 på Bjellgam i Liland. I sin ungdom bodde Gulli Ravn en tid hos sin eldste søster Jenny i Trondheim, senere i Skoger ved Drammen hvor hun arbeidet på gård hos slektninger og også et par i Oslo som husholderske. Gift 1923 med lærer og gårdbruker Olav Harald Winnem (18. mars1897 ? 18. mars 1980). De var først bosatt på skolen i Østervik, senere bygget de og dyrket jord i Botn, Bogen i Ofoten ? bare få kilometer fra Østervik. Olav Harald Winnem kom fra gården Rydnes på Skogøya, rett over sundet fra Bjellgam. De to var nære naboer fra barnsben av. Gulli Ravns halvsøster Karoline Ravn som fremdeles bor ugift på Bjellgam i sitt 88.år (1996) beretter at den unge Gulli pleide å sette et stearinlys i vinduet for å varsle kjæresten over sundet om at kysten var klar og at han var velkommen til å ro ? eller svømme ? over til henne. Gulli Ravn bodde hjemme på gården i Botn til hun var 95 år gammel. Da flyttet hun til Evenes sykehjem i Liland, bare noen hundre meter fra Bjellgam hvor hun ble født. På sykehjemmet sovnet hun stille inn mellom klokken tre og halv fire på natten lørdag 27. juli 1996, godt inne i sitt 98. år. Hun ble begravd fredag 2. august fra Bogen kapell til et stort gravfølge. Dette var en solrik, varm sommerdag - bare ett, enslig tordenskrall kunne høres på himmelen i samme øyeblikk som Gulli Ravns kiste ble senket i jorden. Mange som var tilstede tenkte kanskje som jeg - at Vårherre lukket døren bak henne inn til sitt rike etter et langt, godt liv her". | Ravn, Gulli (I15462)
|
| 865 | Casper R. Aarestad, 81, died January 26 in the local hospital. Funeral services will be held Thursday, January 29 at 3 p.m. in Zion Lutheran Church, Cooperstown. Mr. Aarestad was born August 9, 1899 in Bald Hill township, son of the late Endre and Anna Aarestad. He grew to adulthood and attended school in Griggs county, and was a graduate of the North Dakota Agricultural College (now NDSU) in Fargo. He was a merchant in Pillsbury for five years and farmed in Griggs county from 1925 until 1965, when he retired. He was a member and trustee of the Zion Lutheran Church, past member of the Federal Land Bank, Griggs County Farm Bureau, Bald Hill school board and township, charter member of the Griggs County Crop Improvement Association. He was married to Caspara Carlson in Moorhead, Minn., May 18, 1926. Besides his wife, he is survived by three daughters, Mrs. William (Audrey) Hammer, Fallon, Nevada; Mrs. James R. (Sally) Thompson, Devils Lake, and Mrs. David (Janice) Vigesaa, Billings, Mont.; two sons, Everett Aarestad, Glendora, Ca., and Casper Aarestad, Jr., Cooperstown; a stepdaughter, Mrs. Russell (Lorraine) Barr, Cooperstown; a stepson, Harland Strand, Hannaford; a brother, Elmer, Aneta; 19 grandchildren and five great-grandchildren. Quam-Plaisted Funeral Homes. Published in the Griggs County Sentinel-Courier, Cooperstown, ND, January 28, 1981. | Aarestad, Casper Roy (I83104)
|
| 866 | Certifikat for seil og dampskib av hvilkensomhelst størrelse i fart på alle farvand, utstedt av Mønstringsstyret for Tromsø distrikt den 3. april 1918. Skibsfører-certifikatet oppbevares i original hos Rolf P. Rolfson. | Jacobsen, Peter Klæbo (I33196)
|
| 867 | Christen Ivarsøn var lagrettsmann ca. 1690 til 1712. Han fikk bot fordi han ikke møtte på vårtinget 1690. | Ivarsøn, Christen (I6023)
|
| 868 | Christen Jonsøn ble bosatt på Stavseng. Samtidig som han bøkslet jord i Stavseng, så bøkslet han den jorden i Stavsengvik, som Christopher Jonsøn hadde oppgitt der. Den 1. august 1784 ble han stevnet for retten av oberstløytnant Coldevin på Dønnes, fordi han angivelig skulle ha drevet "Skovhugst i Dønnes' gaards Skov". | Jonsøn, Christen (I4090)
|
| 869 | Christen og familien utvandret til Amerika i 1869. | Arntsen, Christen (I16370)
|
| 870 | Christen omkom ved et forlis på Ranfjorden på tur heim fra kirken. Sammen med ham omkom hans søster Weronicha, sønnene Iver og Nils Olai, gårdsdrengen en samegutt, og Johannes Jacobsen på br.nr. 1 på Jamtjorda. | Iversen, Christen (I7605)
|
| 871 | Christen slo seg ned på hjemstedet Huusbye på Tomma. Han bøkslet to vog i gården, en forholdsvis stor gårdpart. I 1753 falt det en dom i en sak mot Mons Larssøn, en nabo av Christen Andersøn i Husby. Denne Mons hadde skudt hunden til den mektige handelsmannen i Husbynesset, Lars Pedersøn Riber, og Christen hadde vitnet i saken. Christen hadde blandt annet fortalt at han var "bange for denne hund,fordi hand saae det en gang løbe efter hands dend tiid 2de aars gamle barn paa marchen, tog det i kielen og kastede det om, men da hand tiltalede hunden løb den bort, og giorde barnet ingern skade." Den 25. november 1775 ble han dømt til å betale en bot på 1 riksdaler, fordi han hadde ført sitt gods med Ebbe Moss sin jækt, og ikke med Jon Klæboe Sauras jækt. Jon Klæboe hadde kontrakt med almuen om å frakte deres gods til Bergen, mens Ebbe Moss hadde begynt å få sving på jektebruket i Husby igjen. Flere tomværinger ble saksøkt på denne tiden, fordi de ikke hadde benyttet seg av sin bygdefarskipper Jon Klæboe på Saura, men av Ebbe Moss i Husby. Christen etterlot seg bl.a.: en Sexrings Baad med Segl, en Otter Baad med Segl Dræg og Behør, to Færrings Baader og en Brygge. | Anderssøn, Christen (I1330)
|
| 872 | Christen var emmissær i indremisjonen og tilhørte en periode den Lammerske frimenighet i Skien, var også forstander der en tid. Deretter flyttet han og familien til Kristiania. Familien er derfor heller ikke registrert i kirkebøkene, men i menighetens registre. | Falck, Christen Bjering (I29533)
|
| 873 | Christen vokste opp på Nippelberg i Nesna, men han giftet seg med den elleve år eldre enken Karen Abelsdatter på Ejnmoen i Nesna, og flyttet dit. Familien flyttet senere til Handå der Christen hadde fått bøksel. Den 10/5 1785 overtok en Joen Pedersen bøkselen på Handå, mot at Christen Anderssøn og hustrue fikk hold på gården. I 1807 ble Christen enkemann, og han flyttet til sin datter Maren, som var gift og bosatt på Alsøen på Tomma. Da Christen Anderssøn døde sto det at han var "død af Alderdom". | Anderssøn, Christen (I1906)
|
| 874 | Christian A. Westwig, 89, died at Mid Coast hospital on July 21, 2010 after a recent illness. Chris was born in Husby, Norway, a small town on an island off the northern coast, on January 25, 1921, the son of Karethe (Hille) and Rudolph Westwig. The family imigrated to America when Chris was only two years old, and lived in Portland, where relatives from Norway had settled. They later bought a home in South Portland, where Chris attended school, graduating from South Portland High School. Chris tried to enlist in the service at the beginning of World War II, but was rejected because of a heart murmur. He did his part by working at the shipyard in South Portland, where Liberty ships were being built for the war. He learned welding and other skills as needed. After the war, Chris went to work at Pratt Whitney in Hartford, Connecticut, working as a quality control inspector. He worked there for thirty-five years before retiring and returning to South Portland. Chris was an avid reader and was knowledgeable about current events, politics and his favorite sports. He was a loyal Red Sox and Bruins fan, loved tennis and was always ready for a good discussion. He was a staunch Democrat and wrote to his Congressmen and Representatives, and wrote letters to the papers at times. He will be remembered for his generosity, not only to his parents and sisters, but to other family members as well. Also, we'll remember that sharp wit, the easy joking and the quick comeback, still with him at the end of his life. Chris was predeceased by his sister Wally Westwig. He is survived by his sister Nathalie Caton of Brunswick; nephew Stan Caton (Nancy) of West Bath; niece Carolyn Deschaine (Richard) of Westport Island; niece Julie Maranan of Portland; cousins Ralph Westwig (Erna) of Corning, NY; Hal Westwig (Jan) of South Portland; Evelyn Leighton of Scarborough; Helen Wallace (Bob) of Virginia Beach, VA; five great nieces and nephews and five great great nieces and nephews and many relatives living in Norway. He was a member of the First Lutheran Church of Portland. Graveside services will be held on Monday, July 26 at 1 p.m. at Pine Grove Cemetery, Falmouth. Arrangements under the guidance of Hobbs Funeral Home, 230 Cottage Road, South Portland | Vestvik, Kristian Angel (I11476)
|
| 875 | Christines familie bodde først på Aunet (Øfnet) i Oppdal, men flyttet senere til Morken, der Christine vokste opp. Morken lå også i Oppdal. Hun giftet seg med 19 år gammel med en ca. 10 år eldre mann, og ble bosatt på Lien i Oppdal. | Larsdatter, Christine (I784)
|
| 876 | Christoffer eide Alsøy gård nr. 5, bruk nr.8, i Nesna. | Pedersen, Christoffer Martinus (I377)
|
| 877 | Christoffer var fra Alsøyhaugen på Alsøy, og der ble han bosatt. Han var selveier der. Etter at Christoffers mor var død, hadde faren giftet seg opp igjen. Da faren døde arvet Christoffer gården "til odel og eiendom", men med den betingelse at stemoren fikk kår på gården. Christoffer var nok ikke begeistret for å få stemoren til kårkone. Den 1/9 1858 ble det holdt en ekstrarett på gården Herten i Alstahaug Tinglag, der han måtte gi etter for hennes krav. | Nilsen, Christoffer (I687)
|
| 878 | Christopher ble bosatt på hjemplassen Furuhatten, som av og til bare ble kalt for Hatten. Christopher var hverken særlig velstående, eller en utpreget lesehest. Da han døde etterlot han seg kun én bok: Niels Hemmingsøns Huuspostil, som var vanlg å ha i de fleste hjem. | Olsøn, Christopher (I3900)
|
| 879 | Christopher bøkslet på Alsøy fra 29. juni 1784. I en sak på tinget 6/5 1785 mot en Elling Thorsøn Meløe=Schagen, som hadde bestjålet flere folk natten til 31/1 1785, vitnet blandt andre: "Christopher Nielssøn, Opsidder i Alsøen, angav sig for Høveds=Mand paa en af de Baader som blev ranet d:31 Jan: eller natten forud, i Stødt: han sagde: at ved sin nedgang fra sit Logement i Benjamins Huus fandt 2de Kister udi sin Baad opbrækkede, saaledes: at paa en var Laaget hugget i tvende stykker, men den anden var opbrudt med Øxen; saa at Laaset var ganske bedervet, og et støke af Kiste= Laaget borte; af disse Kister var bortstaalet: 1 Klaverdugs=Boxe, 1 hvid Vadmels=Boxe, 1 Blaae Bajens=Kofte, 1 Randet stoffes Brøstdug med Hægter udj, 1 nyt par Søe Vanter, 1 par graae ulne Strømper, 1 nye Dybs Agn med Steen, Een Baad=Kale, næsten nye, 1 Kande hvorudi Smør, omtrent 6 á 7 mk: Stomp=Brød, med Kavringer indberegnet, 5 á 6 ?(=pund) Kogt Flesk. Røget smaae Fæe=Kiødt 6 á 7 ?(=pund), 1 melke=Ost paa 3 á 4 ?(=pund). - 2 Kander enkelt Brendevin. 1 liden Flaske Fransk dito omtr: 1 pægl. 6?? Sille garns Traae. 1 lidet Studs glas; 4 á 5 Læfser med Smør paasmurt og 1 1/2?? Talg lys - at disse varer var mod hans Villje frakommen. bekræfte han under Saligheds Eed." Faddere: Ebbe Christensen Saura Jens Hansen Huusbye Anders Nielsen Valle Dorthea Klæboe Anna Larsdatter Huusbye | Nielssen, Christopher (I1348)
|
| 880 | Coldevin skriver at han "var en driftig forretningsmann, livlig og selskapelig. Sin hustru Laura Normann f. Bruun lærte han nok å kjenne i Kristiansund - kanskje ikke tilfeldig. Denne byen var nettop da i stor ekspangsjon ved eksport av klippfisk. Fredrik Christensen fortsatte ikke bare forretningsdriften i Husbynesset. Han handlet i Træna - en tid også ved Lurøysjøen, og han kjøpte råfisk for salting og tørking til klippfisk. Imens fortsatte han å kjøpe eiendommer. De fleste hadde hørt til Åkvik og Lurøy; til dels kjøpte han også tidligere "benifiserte" gårder som Stortinget i 1821 hadde besluttet å selge. Dette var gammelt kirkegods. På sine gamle dager bygde Christensen et alderdomshjem kalt "Minde" like ovenfor handelsstedet; men han døde før det ble færdig. Han og hans mor ble bisatt i gravkapellet på Dønnes, idet det var godt vennskap mellom familiene på Husby og Dønnes." | Christensen, Fridrich Christian Bernhoft (I1872)
|
| 881 | Colleen Mae Mellgren, age 64, of Blair, NE, and formerly Eden Prairie, MN, passed away Monday, April 12, 2010 in Omaha, NE. She was born January 9, 1946, in Brainerd, to Elmer and Blanche Olson. Colleen worked at Scott County as a 911 dispatcher for 20 years. She retired in 2005 and moved to Blair, NE to be closer to her daughter and grandchildren. Colleen loved playing with her grandchildren and bragging about her kids. She loved her Pekinese dog 'Dora' and could be seen in Blair at any hour of the day walking Dora or pushing Dora in her doggie stroller. Spending time with loved ones was most important to Colleen. In a recent birthday card to her son she wrote, "Your family will be the gold brick of your life time". Colleen would want everyone present at Maple Hill today, present in body or spirit, to become closer as family and friends as a result of this gathering. Colleen is survived by her daughter, Lisa Svendgard and husband Peter of Blair, NE; son, Scott Mellgren and wife Sonia of Everett, WA; brother, Dennis Olson and wife, Karen of Anoka; sister, Cynthia Gish and husband, Myrun of Pequot Lakes; grandchildren, Isaiah, Lilian, Haley, Ashley; and sister-in-law, Marjorie Olson of Motley. She was preceded in death by her parents, and brother, Jerry. Services were 1 PM on Saturday, April 17, at Maple Hill Lutheran Church, Pine River. | Mellgren, Colleen Mae Olson (I87497)
|
| 882 | Columbian, The (Vancouver, WA) - August 6, 2003 Deceased Name: Eleanor A. Harrison Eleanor A. Harrison, who lived in the Vancouver area for 37 years, died Sunday, Aug. 3, 2003, in Vancouver. She was 92. Born Oct. 6, 1910, in Brooten, Minn., Mrs. Harrison's maiden name was Arenson. Survivors include her husband, Charles, at home; one daughter, Gloria Chaves of Corvallis, Ore.; one brother, Donald Arenson of Minneapolis, Minn.; two grandchildren; and three great-grandchildren. Mrs. Harrison had worked in the hot-lunch program in several schools in the Evergreen School District. She liked picking huckleberries and making afghans. A graveside service will begin at 1:30 p.m. Friday at Evergreen Memorial Gardens Cemetery. Memorial Gardens Funeral Chapel is in charge of arrangements. Memorial contributions may be made to the donor's favorite charity. | Arenson, Eleanor Agnes (I20204)
|
| 883 | Conrad kom til Karmøy på 1890 tallet på fiske og ble gift på Langåker med Anne Marta Tovsdatter. Conrad reiste til Amerika rundt 1910 for å jobbe og bodde litt i Brooklyn før han fik jobb i Nord Dakota på skoghogst. Conrad forsvant i Nord Dakota ikke lenge etter, Han ble aldri funnet. | Larsen, Conrad Andreas Mørk (I40755)
|
| 884 | Da Christen døde etterlot han seg bl.a. sju bøker. Bøker var noe vanlige folk skjelden hadde. Bøkene var: Müllers Huuspostil, Bibel, Ny Tæstamentes Bog med Salmer udi, Bibelske tiæner, Den aandelige Siæl, Petter Dasses Evangeliske Sangbog, En gammel Kiærke Salmebog. | Pedersøn, Christen (I3741)
|
| 885 | Da Elen ble trolovet/gift sto det at hun var fra Riksen på Handnesøya, men hun var opprinnelig fra Halland på Hugeløya. Hun tjente en tid på Riksen (ref. skifte etter broren Søren 18/7 1794) før hun giftet seg med Christen Olsen i 1795. Det ser ut til å ha gått fort for seg da hun giftet seg. I året 1795 ble hun trolovet den 24. mai, den 4. juli ble hun gift, og den 16. august fikk hun døpt sitt første barn. | Andersdatter, Elen (I862)
|
| 886 | Da han giftet seg med Karen Anna sto det at han var "Sagbruksarbeider bosatt i Hemnes". | Kristoffersen, Johan Nikolai (I728)
|
| 887 | Da hun konfirmerte seg, den 17/6 1855, sto det at hun bodde på Sellot. Hun tjente antakelig der. Siden slo også hun seg ned på Alsøen. Hun og ektemannen fikk ingen barn. | Olsdatter, Elen Anne (I896)
|
| 888 | Da Peder trolovet seg med Helle Cathrine Danielsdatter sto det i Kirkeboken: "Peder Jacobsen og Helle Cathrine Danielsd. Brevig". Om det med dette menes at begge bodde i Brevig skal være usagt, for da de giftet seg sto det: "Peder Jacobsen Dønnes og pigen Helle Cathrine Danielsdatter Brevig." Peder kan ha arbeidet på storgården Dønnes. Da Peder fikk døpt sitt første barn var en av faddrene Jacob Zachariassen Aagvig(78 år i 1801). Dette var Peders far. Da Peder fikk døpt sitt andre barn var det blandt faddrene Anders Jacobsen(42 år i 1801) og kona Pernilla Jensdatter(57 år i 1801) Aagvig, samt Anne Jacobsdatter(29 år i 1801) Dønnes. Anne var Peders søster. Var Anders Peders bror? Da Peder fikk døpt sitt tredje barn var en av faddrene Johan Jacobssøn. Var dette Peders bror? Da Peder fikk døpt sitt fjerde barn var en av faddrene Jacob Peder Jacobsen. Var dette Peders bror? Da Peder fikk døp sitt åttende barn finner vi igjen Anders Jacobsen Aagvig som fadder. Vi finner også denne Anders Jacobsens stedatter Helle Cathrina Størkersdatter. Da Peder fikk døpt sitt siste barn finner vi Anna Jacobsdatter Aagvig som fadder. Dette den samme Anna Jacobsdatter som tjente på Dønnes tidligere, og og som var søster til Peder. Da Helles yngste bror ble døpt var det forresten en fadder ved navn Peder Jacobsen Dønnes. Er dette samme mann? Han ble ihvertfall bosatt på Brevig på Løkta. Peder Jacobsen gjorde Helle Cathrine Danielsdatter gravid før de trolovet seg, og de giftet seg etter at barnet var født! Den 4/7 1793 fikk Peder Jacobsen bøksel på sin svigerfar Daniel Jenssøn Brevigs gårdpart. Faddere: Jacob Joensen Bøe Anders Olsen Aager Sigfred Pedersen Aogsvig Sirianne Hansdatter Glein Elen Pedersdatter Aagvig | Jacobsen, Peder (I1052)
|
| 889 | Da Alfred ble døpt i Lurøy ble det notert i margen på Lurøy Klokkerbok: "Barnets fader døde den 3/10 04 paa Bodø sygehus, hvorfor barnefødselen angaves af afdødes fader Laurits Larsen Kvidvær" Alfred kom til Husby som ung gutt, og ble gift og bosatt der. | Alfredsen, Alfred Johan Beck (I64)
|
| 890 | Da Anders døde etterlot han seg foruten kone og to barn: bl.a. en 14 år gammel hest, fem kyr med navnene Paaskelin, Drippelin, Landkron, Engeland og Graasia. Tre Qviger som het Blomfager, Rødsia og Baara. Formuen var på 135rd, og gjelden på 79rd. Da han døde hadde han også to tjenestedrenger (Peder Johansen og Ole Jonsen), og to tjenestepiger (Kjerstina Olsdatter og Maren Andersdatter). | Johannesen, Anders (I1454)
|
| 891 | Da Anders Svendsen ble trolovet sto det at han var bosatt i Huusbye. Da han ble gift sto det at han bodde i Klippingvog i Lurøy. Når vi kommer til 1795, da det ble holdt skifte etter hans onkel, så står det at han er blitt bosatt på Moflaket. | Svendsen, Anders (I1224)
|
| 892 | Da Anna ble døpt sto det følgende i kirkeboken: "Efter Prædikenen døbt et uægte barn afled af dend afdøde Rasmus Jensen Eydet med Inger Jensdatter; samme mands Hustrues Systerdatter, Barnets Navn Anna". | Rasmusdatter, Anna (I8866)
|
| 893 | Da Annas søstersønn, den senere dikterpresten Petter Dass mistet sin far, kom han til henne i Nærøy, og vokste opp hos henne. I anledning hennes begravelse skrev Markus Volqvarts en sang om Anna Pedersdatter Falchs slekts opprinnelse. Jeg siterer: "2. Til Friderich den Andens a) Jagt De Tydske lod henfare En Adrian b), som har indbragt Til Kongen Falcher rare. 3. Deraf fik han sit Ære=Navn, En Falch han maate hede, Som siden drog fra Kjøbenhavn, I Trondhjem tog sin Rede. 4. Af denne Falch er spiret ud Den hæderlig Qvinde, Som nu er lagt i Ligeklud, Og var en Prophedinde." a) Dansk-Norsk konge 1559-88. b) Adrian Rochertsøn Falchener, Annas tippoldefar. | Petersdatter Falch, Anna (I6363)
|
| 894 | Da Anne ble trolovet sto det i kirkeboken at hun var fra Øxningan. | Andersdatter, Anne (I2829)
|
| 895 | Da Anton ble gift i 1878 med Martha bodde han på Sanna, senere flyttet de til Haksholmen hvor han ble fisker og strandsitter. Folketelling 1900: Følgende barn bodde da heime: Martin f. 1879 fisker, Jørgen Bernhard Zahl f. 1887 og Konrad Parelius Angel f. 1893. | Andersen, Anton Johan (I15385)
|
| 896 | Da Anton Marius Nilsen ble konfirmert, den 24/6 1888, sto det i Nesna klokkerbok at han var født på Oldersletten. Dette stemmer ikke, fordi da han giftet seg sto det at han var født på Herset den 17/7 1772, og slår vi opp på døpte i 1772 så finner vi at han ble født på Herset på denne datoen. I folketellingen for 1875, finner vi ikke Anton og foreldrene på Herset, heller ikke på Oldersletten eller Longset, som det er blitt fortalt at han skulle komme ifra. Hvor familien bodde da er ikke klarlagt. Ved folketellingen i 1900 var hans far død, og moren levde som enke på Remå. Selv var Anton "Logerende" på Steira, og drev med fiskeri. Han var ennå ugift da Anton giftet seg, i 1905, sto det at hans far var husmann på Herset. | Nilsen, Anton Marius (I321)
|
| 897 | Da Arent ble trolovet og gift sto det at han bodde på Nordøen på Dønna, men om han var født der har jeg ikke kunnet finne ut av. Han giftet seg iallfall med en enke på Nordøen, og ble bosatt der. | Nielssøn, Arent (I2112)
|
| 898 | Da Benjamin Jonassøn fikk bøksel på Schiefstad, så ble han kalt for "Benjamin Jonasen Siilen" | Jonassøn, Benjamin (I8744)
|
| 899 | Da Berit ble begravet sto det i Nesna kirkebok at hun var "almisselem". | Larsdatter, Berit (I12352)
|
| 900 | Da Berit Olsdatters ektemann døde ca. 1710, sto det i skiftet etter ham at barna deres "var mÿndige, og i Ægteskab forsÿned". | Olsdatter, Berithe (I6530)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
