|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 551 til 600 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 551 | Abel ble gift og bosatt på Hammerøen. På høsttinget 1791 innkalte Abel de to mennene Peder Pedersen og Peder Christensen Hammerøen "fordj de uden hans Tilladelse i Juli maaned nestleden uden hans Tilladelse have taget hans Baad, og derved ladet den forkomme, herom at have vidner og tale." | Arntsen, Abel (I2791)
|
| 552 | Abel døde av "barnekopper" en sykdom som herjet dette året. Den tok livet av en stor del av barna under 15 - 16 år. | Olsen, Abel (I1525)
|
| 553 | Abel var fra Horn på Løkta, og ved folketellingen i 1801 bodde han ennå på farsgården. På den samme gården var det dengang en tjenestepike, Ana Chirstina Andersdatter, som Abel fikk et "uægte" barn med i 1801. Senere, i 1804, så giftet Abel seg med denne tjenestepiken, og i 1805 fikk de enda en sønn. I Nesna 1800-1920 er det kort referert fra rettsprotokollen for 1801 (Jeg skal kome med utfyllende opplysninger når jeg har sjekket denne selv). "En ung mann ved navn Abel Olsen hadde om vinteren i sinne angrepet sin egen far - brutt han ned i senga og i vrede trykket faren så hardt mot veggen at en oppsatt linklave falt ned. Abel hadde likeså røsket stolen vekk under faren, så faren falt baklengs mot golvet. Han hadde også slått sin mor bak øret." Den 3. april 1832 omkom Abel Olsen sammen med sine to sønner, som begge var ganske nygifte og hadde fått ett barn hver. Konf. dato 5.juli 1795 Konf. sted Nesna | Olsen, Abel (I1135)
|
| 554 | Abelone bodde på Tomeidet på Tomma ved skiftet etter sin far i 1734. | Haagensdatter, Abelone (I4260)
|
| 555 | Abraham bodde som nevnt på Enge på Hugeløen. Ved skiftet etter ham ble husene på gårdparten vurdert: En Daglig Stue i forsvarlig stand. En Laave nogenlunde i forsvarlig stand. En Ditto som forefandtes at være brøstfældig i den søndre Væggen. En Sænge Stue i forsvarlig stand. En Madstue i forsvarlig stand. En liden Saue Fiøs i forsvarlig stand. En stor Ditto paa hvilchen den Søndre Væg og Vestre Rydst var gandske opraadnet. Ett Jed Huus, som var gandske opraadnet. | Arensøn, Abraham (I2158)
|
| 556 | Adelus var fra Huusbye på Tomma. Da hun ble gravlagt (nesten åtte måneder etter at hun døde!) ble hun kalt: "Holdskone Adelus Mikkelborg Christensdatter Findvig". Et barnebarn ble døpt for Adeløs Mikkelborg, og bestemoren het også Adelus Christensdatter. Adelus var i gammel tid et vanlig navn i familien Mikkelborg, så det er trolig at alle disse tre Adelus/Adeløsene var i slekt med disse. Kanskje var bestemoren Adelus Christensdatter en datter av Christen Olsen Michelborg på Lurøy Gård? Hun ble iallfall gift to ganger, hele tiden bosatt i Findvigen. Under lofotfisket 1791 mistet hun sin første mann Gres Gressen: "Den 26. Marty er ved ulykkelig Hændelse i Winter i Woge ved Stene bortkommen paa Søen: 1 Gres Gressen Findvigen gift md Æt 45 Aar. 2 Jacob Jacobsen Sellot Dræng Æt 24 Aar. 3 Niels Christian Jensen ibid uconfirm Æt 21 Aar. 4 Ole Joensen Forsland uconfirm Dræng 19 Aar. Denne sidste blev funden igjen i Stamsund og begraved men hvorheldst vides ikke kanskje paa Boxnes." | Christensdatter, Adelus (I864)
|
| 557 | Adelus var gift og bosatt i Huusbye. Hun kan muligens ha vært datter av Christen Olsen Michelborg på Lurøy Gård. | Christensdatter, Adelus (I2182)
|
| 558 | Adeløs var som nevnt født på Horn på løkta, men etter at hennes far døde da hun bare var 11 år gammel, ble hun oppfostret i Hugelen. Et barn som ble satt bort slik fikk ofte heller dårlig behandling. Dette gjaldt også Adeløs. Ved folketellingen i 1865 var hun tjenestepike hos Christian Tønder Larssen og Dorthea Nilsdatter i Huusbye. Adeløs skal også ha vært tjenestepike på Indergården. Sønn på Indergården var Nils Peder Hanssen, som hun fikk et uægte barn med i 1866. De giftet seg i 1867 og ble bosatt på Øvre Gåsvika. | Andersdatter, Adeløs Mikkelborg (I261)
|
| 559 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Pedersen, Tracy (I47313)
|
| 560 | Adrian Jacobsøn Falch var "soldat og landoffiser" og deltok med Preben von Ahnen i det berømte toget til Nasa for å ødelegge sølvverket. I Alstahaug kanikgjeld står dette om Nippelberg: "Fra 1590-1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene 1618- 1635, derefter av Adrian Jacobsen falch, bror til foged Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han nedre Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligsom sin bror adskillige bondegaarde, ligesom han en tid var ombudsmand for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskabsbog "kirkestol". Han var to gange gift med 2 nær beslegtede kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ættlinger opnådde stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger. Senere boede han paa sin gaard øvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtages gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brygmann, der ligeledes havde jægtebrug." | Jacobsøn Falch, Adrian (I6095)
|
| 561 | Ahasverus de Crequi dit la Roche (senior) født ca. 1617, var major i 17 år og senere oberstløytnant i det Vesterlenske infanteri regiment i Stavanger. Familien var bosatt på Grimsager - som også blir kalt: "Straen", i nærheten av torget i Stavanger. Han var egentlig fra den Haag i Holland, men kom til Norge i 1657, der han i Trøndelag deltok i krigen mellom Danmark-Norge og Sverige. I Norge var det på den tiden mangel på offiserer, og Danmark måtte faktisk rekruttere offiserer fra utlandet. | de Créqui dit la Roche, Ahaversus (I43578)
|
| 562 | Aksel ble ikke gift. Han ble bosatt på Hopenget i Husby. | Pedersen Nygård, Aksel Martin (I9416)
|
| 563 | Aksel bodde på Strand på Dønna. Senere flyttet han til sin datter Mary på Sundalsøra | Andersen, Aksel Johan (I14291)
|
| 564 | Albert var født på Vangsholmen på Tenna. Han bosatte seg der og drev som fisker og småbruker. Han var svært religiøs, og han leste i Bibelen ofte og grundig. Diskusjoner om kristendom og hendelser som er omtalt i bibelen var noe han likte. | Aleksandersen, Albert Johan (I248)
|
| 565 | Alder oppgitt til å være 38 år gammel. D.v.s. født ca. 1777! | Olsdatter, Berit (I17442)
|
| 566 | Alderen oppgitt til 36 år da hun døde. Dette er feil. | Jacobsdatter, Iverice (I20556)
|
| 567 | Aleksander ble skamfert med øks av naboen Per Eriksøn i 1764. | Jonassøn, Aleksander (I9468)
|
| 568 | Aleksander var fra Andøen, som lå i Herrøe sogn, men han bosatte seg på Vangsholmen på Tenden. Han var kommet til Tenden da han i 1861 fikk en datter utenfor ekteskap med Berit Anna Andersdatter. Året etter giftet de seg, og de fikk siden flere barn sammen. Ved folketellingen i 1865 var han husmand med jord på Vangsholmen. Han hadde da seks kyr og to sauer. Han og konen hadde fått to barn, og hans mor Johanna Marie Jonasdatter, som var enke, bodde også der. Moren døde 1/3 1875. Aleksander ble enkemann i 1877, og han giftet seg opp igjen med Chiersten Anna Andreasdatter. De fikk ingen barn sammen. | Arntsen, Aleksander (I625)
|
| 569 | Alhed Pedersdatter Klæboe må, etter det jeg har klart å oppspore, ha hatt et liv fyldt av tragiske opplevelser. Begge hennes ektemenn omkom på sjøen utenfor Tomma. Enda en tragedie rammet denne familien i Husbynesset den 22. november 1711. Da druknet tre av Alheds barn (Svend Rasmussøn, Christopher Rasmussøn og Inger Nielsdatter) på vei over fjorden fra Dønneskirken. Denne ulykken må ha gjort sterkt inntrykk i lokalsamfunnet, fordi den er blitt gjenfortalt på forlkemunne i Husby til langt ut på 1900-tallet. Etter ulykken skrev Marcus Volqvarts en sang om denne tildragelsen. Den er på 24 vers, de ti første er slik: "Trende Sødskendes Kirkeferd forandret til Liigferd, da Brødrene Sal. Svend Rasmussen og Sal. Christopher Rasmussen tilige med Søsteren Sal. Inger Nielsdatter paa deres Hjemreise fra Dønnes Kirke, Aar 1711 den 22de November, paa Skibsfjorden bleve henkaldede af Gud, fra den stridende Kirke paa Jorden, til den triumpherende Kirke udi Himmelen, paa deres Liig=Begængelses Dag Aar 1711 den 10de December. Mel. Jeg veed et evigt Himmelrig. Som Skyggen følger Legemet, Saa følger Sorg paa Glæde, Hvor findes den for Suk er qvit, Og ej maa Øine væde? 2. I Huusbye hørtes Glædens Spil, Da Hjerter to blev knyttet, men nu er Bryllups=Cana til Bethania forflyttet. 3. Den ene Søster hun stod Brud Dend Tid Oktober tændes Den anden laae i Ligeklud Førend November endtes 4. November Slagte=Maaned er, Den til sit Navn der Svarte, Den trende Sødsken fældte ned O ei sin Grumhed sparte. 5. Men Søsteren til disse to Ved Baaden fast blev funden, De tvende Brødre nu i Ro Sig hvile i Afgrunden. 6. I deres salig Faders Grav, i Tanget, de nu findes, Paa Havet han sin Aand opgav, Som end af Mange mindes. 7. Som Enoch vandrede med Gud, Og blev ei mere funden, Saa fulgte de fra Verden ud, Og sove nu på Bunden. 8. Da Baaden med dem tumled' om, To Brødre blev borte; Den Yngste vel paa Hvelvet kom, Dog gik til Dødens Porte. 9. De Skibbrud ei paa Troen led, Men midt i Havets Fraade Sit Haabes Anker kasted' ned Dog gik til Dødens Porte. 10. De druknede først udi Vand, Men sidst i Moders Taarer, Enhver det nok betænke kan, Hvor Sorgen hende Saarer." Året etter dene ulykken var det arveoppgjør etter de tre forulykkede. Moren Alhed virker, etter det som er nedskrevet i dette skiftet, å ha vært i noe ubalanse på denne tiden. Påkjenningen har nok vært stor på henne. Jeg gjengir her noe av det som sto i skiftet: "Etter de Vedkommendis begiering indfandt ieg mig etter mit Embedis pligt paa Huusbÿ d: 31 Martÿ Anno 1712 tillige med Sr Hans Klæboe og Michel Klæboe (Alheds brødre) formynder for Maren Nielsdatter, at forrette et skifte og deeling etter de afdøde nu Sl: Mennisker Svend og Christopher Rasmuss: item Inger Nielsdatter som paa en tid kuldseilede og døde. Da som vi tillige med arfvingerne møtte paa arfve tomten blef Moderen Mad: Alhed Pedersdatter tilspurt om de midler som hendis Sl: børn kunde have forhverved sig self, skulle nu deelis, enhver til sin Lod. Svarede nej for mente det at være sig tilhørrig saasom de faa forhværende midler er i hendis fællig forhværvedt men de midler som nu skulde skiftis og delis er deris fædrene arf, som de her i boet har inde. Og som arfvingerne forstod at deris Moder ej med gode ville dertil lade sig bechvæmme, villede derfor ej paa denne tid deris Moder over=ille men lade sine prætentioner beroe indtil videre paatale. begiærede derfor ichun at deris fædrene arf tillige med deris gang klæder maatte delis demmem imellem hvilche midler beløb sig tilsammen 234Spd 1mark 12skilling Og naar afkortis 30Spd for deris Liig begiengelse, bliver behalden midler 204Spd 1mark 12skilling hvoraf Moderen Mad: Alhed Pedersdatter annamer en broder lod, tillige med de andre Søskende Sc: Peder og Hans Rasmussønner og Karen Rasmusdatter item Maren Nielsdatter halfsøster til de hendøde brødre og fuldsøster til Sl: Inger Nielsdatter, bliver da etter deeling paa en Moder og fuldbroderlod 53Spd 12skilling paa Karen Rasmusdatters lod 26Spd 3mark 12skilling og Maren Nielsdatters lod bliver 18Spd 1mark 12skilling som forbliver med sin formynders villje hos Moderen med sin tilfaldne arfpart," o.s.v. Året etter dette skiftet, i 1713, var det skifte etter moren Alhed. Dette skiftet inneholdt mye "Kram vahrer". Det var bl. annet store mengder lærret og stoff. Dette betyr at hun hadde drevet handel i Husby. Av annet jordisk gods ble hele "Borgerlejet med paastaaende huuse" taksert til en verdi på 150Spd. Av båter hadde Alhed: "En Jægt, drægtig 18 læster 11 aar gl: med mast skiaad og flager sampt andre tilhørende Redskab" taksert til 120 Spd. "En forbaad med sejel ancher og drog", 20Spd. "En Oddring med sejel" 6Spd 3mark, "En sexring med sejel" 3Spd 4mark og "En dito med sejel" 3Spd 1mark. Når det gjelder den omtalte jekten, så ble den også beskrevet på høsttinget i 1708. Der ble det sagt at den ble bygget i 1703, og sanmme år var på en reise i Trondheim. I 1704 var den på en reise til Trondheim med tørrfisk, samme år en reise til Bergen med tørrfisk, noe tran og saltfisk. I 1705 gjorde den to reiser til Bergen med tørrfisk, noe tran og "salt tørfisch". I 1706 var det tur til Bergen igjen, denne gangen med en ladning sild og rogn, og en del tørrfisk. Siste reisen dette året var en tur til Trondheim med tørrfisk. I 1707 var den første turen til Bergen med sild og rogn, den andre med tørrfisk og 12 tønner tran. Når det gjalt "jægtens drægtighed kand i høyeste ansees for 100 hundrede voger, og der under en lest tran, og i salt gods med 14 a 15 lester". Disse opplysningene kom ifra Alheds sønn Svend Rasmussøn, og det virket som om det var han som førte skuta på vegne av sin mor. | Pedersdatter Klæboe, Alhed (I5976)
|
| 570 | Allerede i 1701 drev Anders Jørgensøn et bruk på Bachen i Bardahl, som ungkar, 26 år gammel. Han giftet seg, og ble bosatt på Bachen livet ut. P.S. Den 18. søndag etter trinitas 1728 ble det gravfæstet to personer, som kan være i slekt med Anders Jørgensøn: "Niels Jørgensøn Bachen æt 66 aar, tillige med hans søn Niels Nielsøn æt 10 aar". | Jørgensøn, Anders (I5017)
|
| 571 | Alma Churness 1901-1990 Alma Olivia Churness, 89, passed away at the Fosston Municipal Nursing Home in Fosston on Sunday, April 22, 1990. Mrs. Churness was born February 12, 1901 in Polk County to parents Erick and Christina Jacobson. She was married to Sidney Churness on May 14, 1921 in Gonvick. The Churness's moved to Greenwood Township, Clearwater County in 1927 and lived and farmed there until retirement in 1959, when they moved to Clearbrook. Mrs. Churness was a member of Elim Lutheran Brethren Church of Clearbrook and its Mission Friends Circle. She was a charter member of the American legion Auxiliary Number 256 in Clearbrook, a Good Samaritan Home Auxiliary member and a member of the Clearbrook Senior Citizens Organization. Alma is survived by seven daughters: Elenora Baanrud of Clearbrook, Viola, Mrs. Andy Anderson of Silver Bay, Ruth, Mrs. Helmer Hanson of Gonvick, Alberta, Mrs. Harold Berglund, of Fosston, Ardella, Mrs. Marvin Lindberg, of Leonard, Betty, Mrs. Don Sorenson of Baudette, Karen, Mrs. Vern Vogh of Crystal; two sons, Harvey of Two Harbors, and Melvin of Clearbrook; two brothers, Roy and John Jacobson both of Bagley; twenty nine grandchildren; forty five great grandchildren and one great great grandchild. She was preceded in death by her husband, Sidney, June 10, 1979; three brothers and one sister; one grandson and one great granddaughter. Funeral services for Mrs. Churness were held on Wednesday, April 25, 1990, at 11 a.m. in the Elim Lutheran Brethren Church of Clearbrook. The Rev. Paul Knutson officiated and burial was made in the Clearwater Cemetery north of Clearbrook under the direction of the Cease Funeral Home of Bagley. | Churness, Alma (I81933)
|
| 572 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Flatøy, Jenny Lovise (I20454)
|
| 573 | Alta was born in Ann Township in Cottonwood County, MN to Alfred and Hilda (Knutson) Erickson. She was baptized and confirmed at Old Westbrook Lutheran Church. On August 28, 1941 she married Carl Arnold at her parents' home. They spent their married years farming and retired in Walnut Grove. Twenty four years later, due to health problems, she moved to O'Brien Court in Tracy where she resided the last 4 years. Alta was a member of Trinity Lutheran Church in Walnut Grove. She had a love of playing cards and being a member of Keenagers, working in the field alongside Carl, crocheting, quilting, flower gardening, and spending time with family. Alta & Carl were the parents of Becky (Marlin) Peterson, Kevin (Kim) Arnold. Alta's siblings include Naomi Berg, Jim Erickson, Harvey Erickson, & Truman Erickson. Funeral services were held from Trinity Lutheran Church in Walnut Grove on March 18. | Erickson, Alta Theodora (I55090)
|
| 574 | Alvina Johnson, 88, of Clearbrook, Minnesota died on Saturday, October 6, 2012 at her home in Clearbrook, Minnesota Funeral services will be held on Thursday, October 11, 2012 at 11:00 a.m. at Good Shepherd Lutheran Church in Clearbrook, MN with Reverend Bob Kirchman officiating. Visitation will be held one hour prior to the service at the church. Interment will be at Greenwood Cemetery in Clearbrook, MN. The Cease Family Funeral Home of Bagley assisted with the arrangements. Alvina was born November 27, 1923 in Queen Township, Fosston, Minnesota the daughter to Hans and Gusta (Larson) Nelson. She grew up and attended a country school in Greenwood Township. Alvina married George Johnson on February 28, 1942 at Fosston, MN. George passed away on July 28, 2007. Alvina was a member of Good Shepherd Lutheran Church in Clearbrook, MN. She was a Fire Warden with her husband for over 25 years, a Sunday school teacher at Greenwood Church, a member of the ELCA and she volunteered at the Good Samaritan Center in Clearbrook. Alvina enjoyed gardening, camping, fishing, traveling, spending time with family and visiting with friends. She especially loved spending time with grandchildren and great grandchildren. She is survived by her son – Dennis (Carole) Johnson of Gonvick, MN Daughters – Linda (Roger "Terry) Althoff of Spring Lake Park, MN Vicki (Lyle) Hanson of Clearbrook, MN Lori (Wayne) Wolden of Wadena, MN 11 grandchildren, 25 great grandchildren and 4 great great grandchildren She was preceded in death by her parents, husband, daughter - Diane Marion Johnson, 3 brothers – Wilfred, Ernest and Roy, 5 sisters – Clara, Myrtle, Amy, Millie & Sylvia | Nelson, Alvina Ruth (I90297)
|
| 575 | Ambrosius bodde første åra etter at de giftet seg på Herøy i Helgeland, flyttet så til Holm i Øksnes, videre til Hjellsand på Skogsøya. Til slutt tok han familien med og reiste til Bergen. | Sørensen Kibsgaard, Ambrosius Rasch (I16997)
|
| 576 | Ana Chirstina var fra Indre Odden i Herøy, men i 1801 var hun kommet til Horn som tjenestepike. Der fikk hun et "uægte" barn med sønnen på gården, Abel Olsen, som hun senere giftet seg med. I 1832 druknet både hennes mann og begge hennes sønner. | Andersdatter, Ana Chirstina (I1136)
|
| 577 | Ander Pedersøn Falch er omtalt i Arnt O. Åsvangs: Slekten Falch, hefte III, og jeg siterer defra: "I midten av 1730-åra flyttet Anders fra farsheimen på Tjøtta gård og til Nordbostad gård, Mindland der han i følge opplysninger, var bonde. på denne gården sto også hans første bryllup 29/12 1735 da han giftet seg med Lucia Olsdatter fra Øyan, Sømna. Hennea far var jekteskipper Ole Olsen og hustru Anne Paulsdatter. Lucia var allerede i 1728 kommet til Tjøtta hvor vi finner henne oppført som fadder, med andre ord, et gammelt bekjentskap ble til ekteskap. den senere så kjente Østen Angell, Sømnes, var også ved disse tider kommet til Tjøtta og var Anders Falchs forlover ved dette ekteskapet. En tid etter ble Østen gift med Anders' søster Aarsille. Vel 5 år etter at Lucia ble gift, døde hun 28/12 1740. Anders ble gift på ny med Margrethe Nilsdatter Winter som var enke. Mens han i første ekteskap ikke hadde barn, fikk han i andre ekteskap 4 barn. Da Margrethe døde, ble han i 1754 gift med Olava Olsdatter Wahl f. 1728, død 1786. Dette var hans tredje ekteskap Anders Pedersen Falch var lensmann i Tjøtta fra 1743. I 1765 sluttet han og reiste fra Nordbbostad (reiste muligens først i 1768). Hvorfor sluttet han som lensmann? Kanskje var han for gammel? Det, sammen med andre årsaker, gjorde at han ikke lenger var interessert i ombudet. Vi vet at i 1760-åra var harde år både for høy og lav. Kong Fredrik 5.'s ekstraskatt fra 1762 skapte stor uro og missnøye blandt folk. Det intraff også uår, og folk hadde ikke penger til å betale de høye skattene med. Skatterestantene på Helgeland bare økte, og amtmannen presset sine fogder til å gå hardere fram. Innkrevingen skulle lensmennene besørge, og disse ville ikke gå for hardt fram. De sa heller opp sine embeder i stedet. Amtmannen klaget over dette i brev av 14/11769 der han sier at lensmennsembedene er vanskelig å få besatt av denne grunn, samt den dårlige lønn vervet gir. Det kan tenkes dette er årsaken til at Anders Falch trakk seg fra embedet. Se "Årbok for Helgeland 1973", artikkel av Bjarne Svare: "Amtmann Hagerup og ekstraskatten og tilhøvet på Helgeland for 200 år siden". Anders P. Falchs oldeforeldre på Tjøtta, fogden Petter Jacobsen Falch og Anne Joensdatter, hadde så tidlig som i 1623, like etter de var kommet til Helgeland, ervervet seg jordegods på Løføen. Omlag 20 år senere hadde de lagt under seg hele 6 bruk på Løføylandet (Lauvøyøandet, Tro i Tjøtta). I dag utgjør disse brukene Haugen, Halsen, Remman, Aasen, Myren og Skavolden. Falchene på Tjøtta bykslet bort disse gårdene som gikk i arv i generasjoner. År 1768 var slektas skjebneår på mange måter ettersom de ikke fikk kjøpe Tjøtta gård hvor de hadde bodd fra begynnelsen av 1600 tallet. Gården ble solgt til familien Brotkorb. I 1768 døde også Anders mor, Inger Svendsdatter, og ifølge skiftet som sluttet 16. mai 1768, fikk Anders gården Halsen i arv mens faren Peder Jacobsen Falch beholdt gårdene Haugen, Myren, Åsen og Remman. Også Peder forlot Tjøtta etter at Brotkorbene overtok og flyttet til Sømna der han døde i 1771. Falchenes jordegods på Løføylandet ble gjennom et nytt skifte oppdelt. Anders bror, Jens Falch, flyttet etter skjebneåret 1768 fra Tjøtta til Halsen, Løføen - Tro, mens Anders bosatt seg på gården Haugen. De økonomiske forhold var ikke de beste og Anders pantsatte gården Haugen ½ Vog landskyld til Nils Frantzen Vinter på Vevelstad for 24 riksdaler. Senere, 12 år etter, pantsatte han også resten av gården og innboet til samme person. gammellensmannen maktet aldri selv å innløse panteobligasjonen, men det gjorde hans sønn, Ole Andersen Falch, 4. februar 1788 og slektens stolthet og ry var reddet. Her skal vi si farvel med stamfaren på Haugen, men la oss samtidig si at det er feil når M. Jacobsen i "Alstahaug Kanikgjeld" sier i en ættetavle at Anders Falch, Haugen var sønn av Margarethe J. Falch og Jens Hass. Margarethe var Anders P. Falchs tante". | Pedersøn Falch, Anders (I6417)
|
| 578 | Anders Anderssøn eide "Saug" i Brevig, og i året 1784 hadde han "skaaret 271 enkelte ordinaire Bord". | Anderssøn, Anders (I5274)
|
| 579 | Anders bodde på Lurøe-søen, på husmannsplassen Wolden under Lurø Gård. | Anderssøn, Anders (I2371)
|
| 580 | Anders Nielssøn ble gift og bosatt på Andøen. Gårdparten hadde han overtatt etter svigerfaren, som døde ca. 1712. | Nielssøn, Anders (I4222)
|
| 581 | Anders ble bosatt på farsgården Stuvland i Vefsen. Boplassen gikk også under navnene: Stuvlandsaasen og Aasen. Ifølge boka Alstahaug Kanikgjeld overtok han gården etter faren i 1720 og drev den selv til 1741 da sønnen Nils overtok fram til 1772. Ifølge samme bok var Anders en mester i båtbygging, og sønnen Nils fortsatte også som båtbygger. Av et referat fra Vefsens høstting 11/10 1784 kan vi se at noen av Anders sine barn og svigerbarn har vært vitne til en uhyggelig tildragelse. Jeg siterer: ___"angaaende et Barn som er fundet i Elven ved Stuvlandsaasen, hvorved han indstefner til et endeligt forhør at erholde Elen Andersdatter Stuvland med flere vidner, som under falsmaal ere indstefnede; Stefningen blev læst lydende etc.T. De indstefnede vidner Elen Andersdatter Stufland, Ane og Marithe Andersdøtre ibid: Hans Pedersen Slaatrem, Niels Erichsen Almaaes, Niels Hendrich Andersen Stuvland og Hans Povelsen ibid; hans hustrue Dordie Jacobsdatter ibid, Elen Johansdatter Strøm, Maren Nielsdatter Strøm og Elen Østensdatter Stuvland, mødte og vedloge Lovlig Varsel."______ ___"1 Vidnet Elen Andersdatter Stuvlandsaasen aflagde saadan forklaring; at da hun en aften silde dene Sommer i ugen mellem første og 2den Trinitatis Søndag, stoed inde i stue vinduet paa Stuvlandsaasen hvor hendes 2de søstre Marithe og Ane Andersdøtre Stuvlands=Aaes vare nærværende; seer Marithe Andersdatter Stuvlands Aasen udad Vinduet; da hun bad sine 2de søstre Elen og Ane Andersdøtre Stuvlands Aasen, see ud hvad hunden kom bærende med; Elen og Ane Andersdatter gik strax begge ud, da hunden bar i Munden et spedt dødt barn; som dog huud og Kiød var aftæret, og øjnene med tunge og næse borte; saa og en haand borte i Axelleden, men paa den eene Haand var der Huud og Kiød fra Albuen; paa fødderne var huud og Kiød, paa den eene fra Tykleggen, paa den anden fra Ankelen; men fulde Negler var der baade paa Hender og Fødderne. Deres Søster Marithe bad de kome ud; som og same Tiid besaae dette Barn; Marithe Andersdatter gik strax om Aftenen ud for at advare Folk herom; efterdj ej flere Folk var paa Stuvlandsaasen, paa vejen traf hun Niels Erichsen Almaasen(som hun senere ble gift med); som hun aabenbarede dette for, hvilken strax fulgte hende hiem; siden gik hun nerund til Stuvland for at faae flere Folk; da de nu her indstefnede Mænd og Koner kom op til Stuvlandsaasen same Nat, og besaae dette funden Barn". Alle de andre vitnene forklarte seg i overenstemmelse med første vitne og ingen hadde noen forklaring på hvor barnet kom fra. Barnet, eller "Cadaveret" som det ble kalt, ble begravet på Dolstad kirkegård. | Nielssøn, Anders (I2067)
|
| 582 | Anders ble koppevaksinert 1. mai 1867. Karakter ved konfirmasjon; meget god. Forlovere ved bryllup var Ludvig Larsen, Selø og Aleksander Arntsen. Da han gifta seg flyttet han til Flatøya på Seløy der han en tid bodde hos Per Mikalsen. Senere fikk han bygge seg ei lita stue på Lastranda under Bakken, der han ble boende alle sine dager Alle disse opplysningene ifølge Finn Willumsen, Bodø | Larsen, Anders Pareli Zahl (I14283)
|
| 583 | Anders Dass har skrevet ned en "Forteignelse paa mit Livs og Levnits Fremfart". Det er gjengitt fra en avskrift i Norsk slektshistorisk Tidsskrift: "Ao 1675 d. 25 July er jeg føed till denne Verden. 1688 om Høsten blev jeg sat i publique Skole i Bergen. Samme Aar 1688 først paa Vinteren døde min ældre Sal. Broder Lauritz Dass i Bergen. 1689 første Stævne om Vaaren reyste jeg hiem till mine Forældre til (d.e.i.) Nordlandene. Samme Aar 1689 siste Stævne om Høsten kom jeg til Bergen igjen, freqventerede Skolen der til Ao 90 om Vaaren. 1690 første Stævne om Vaaren droeg (jeg) hiem til mine Forældre til Nordlandene og blev der Aar ok Dag til Vaaren 1691. 1691 første Stævne om Vaaren droeg jeg til Bergen, bekom der af Rectore Scolæ Mag. Claus Bleching Testimonium Academicum ok reyste dereffter strax til Kiøbenhavn. Samme Aar in Maij maanet ankom jeg til København. Samme Aar in Junij maanet Deponered jeg ok blev iblant Studiosum tall antagit. Forblev saa paa Academiet i Kiøbenhavn tvende Aar. 1693 d. 27 April vaer jeg til Attestatz. d. 19. Maji samme Aar prekede jeg (til) Demiss; droeg saa strax derfra op til Bergen ankom der samme Aar in Julio. Sist i samme Maanet fulgte (jeg) min Fader, som da vaer i Bergen, hiem til Nordlandene. Forblev saa hiemme i 2de Aar. 1695 om Vaaren reyste jeg til Bergen, derfra til Kiøbenhavn, derfra reyste jeg først in Junio samme Aar med Skib til Lybech, saa siden over lands til hamborg, derfra igjennem Oldenborg ok Delmenhorst till Friisland ok Holland. Samme Aar in Septembri droeg jeg over med Paquet Baaden til England, vaer der i London een maatits tid eller meere. Samme Aar sist i Nov. maanet reyste jeg ind i Landit til Academierne Oxford ok Cambrige, forblev der til efterfølgende Aar først in Majo. Ao 1696 først in Majo kom jeg igjen til Hovitstaden London ok forblev der till sidst i samme maaned. Dito reyste jeg derfra til Holland ok ankom der igjennom Zeeland ok Sud. Holland til Amsterdam først in Junio. Samme Aar sist in Junio reyste jeg fra Amsterdam til Kiøbenhavn med skib, ok ankom der først in Julio; samme Aar sidst in Augusto reyste jeg fra Kiøbenhavn til Skibs til Trondhiem ok ankom der till mine Forældre samme Aar 1696 ved Alle Helgenstider. Forblev saa hiemme til Ao 1697 om Sommeren. 1697 in Julio reyste jeg till Trondhiem ok blev der hos Biskopen Doct. Peder Krog forværendis, ok famulerede hannem it Aars tid, nembligen fra 1697 bemelte Tid indtill 1698 om Vaaren. 1698 om Vaaren blev jeg indsat til Hører i Trondhiems Skole i fjerde Lectie, hvilken funktion jeg betjente til Ao 1699 in Majo 1699 in Junio reyste jeg hiem til mine Forældre, forblev saa hiemme halvandet Aar til Nytaar 1701. 1701 strax efter Nyttaar reyste jeg till Trondhiem. Samme Aar in Februario reyste jeg derfra over Land till Kiøbenhavn. Ankom der till Staden først in Martio. Forblev saa der henved 2de Aars Tid. 1703 d. 13 January fik jeg Kgl. Allernaadigste Kaldsbrev paa Alstahaug Kald. Samme Aar d. 26. Febr toeg jeg Testimonum Publicum ok afskied fra Academiet. Sist in Februario reiste jeg op til Trondhiem, forblev der i forventning af Biskopen, som da var i Kjøbenhavn, at skulle komme hjem, till ud paa Sommeren. Om Sommeren ved St. Hanstider reyste jeg hjem till Nordland, forblev saa hjemme til Nyttaar 1704. 1704 strax efter Nyaar reyste jeg til Trondhjem. Samme Aar d. 7 April, som var een Søndag, paa hvilken infaldt det Evangelium om den gode Hyrde, blev jeg ordineret til Præst af Høyværdig Veledel Biskop Doctor Peder Krog. d. 10 April næst effter som var en Torsdag blev jeg copuleret med min Kjæreste Rebecha Lorentz datter Angel ok stoed vor Bryllup. Reyste saa hiem med min Kiæreste først i majo ok kom till Alstahaug d. 12 Majo, som indfandt det Aar paa anden Pinzedag ok var en Mandag. 1705 d. 26 Febr. en Torsdag klokken 12 omtrent ved middagstider blev min Søn Peter Christian fødd. Samme Aar d. 10 Maji som var de 4. Søndag efter Paaske blev jeg af Provsten velærværdige Hr. Peder Danielsøn Strømer, Pastor over Rødøe Gjeld, installerit til Sogneprest over Alsahaug gjeld udi Alstahaug kirke. Samme Aar d. 1 Juni som vaer een Mandag ok indfaldt paa 2den Pintzedag klokken 4 effter middag døde min første Søn Peter Christian. 1706 d. 27 Augusti som var een Fredag blev min Søn Lorentz Dass føed om Morgenen klokken halv Siuv. 1708 d. 30 Martij en Fredag klokken 8 Formiddag blev min Søn Peter Dass fødd. 1709 d. 4 Septembr. een Onsdag klokken to 10 om Aftenen blev min Søn Albert Christian Dass fødd. 1710 d. 19 Novbr en Onsdag klokken 6 effter middag blev min Datter Abel Margrethe fødd. 1712 d. 7 April (om Natten ved Midnat som var Natten till d. 8 April) imellem Torsdagen og Fredagen blev min Søn Andreas Dass føed. 1714 d. 7 Jul. klokken 10 om Aftenen blev min Søn Jacob William fødd. d. 9 Aug. blev jeg af Biskopen Doct. Peder Krog indsat at være Provst over Helgeland. 1717 d. 12 Sept. een Søndag klokken halv elleve om Natten blev min Datter Elisabeth fødd til Verden. 1719 d. 21 Junij een Onsdag blev min Datter Ane Cathrina fødd. 1721 23 Martij een Søndag klokken 7 om Morgenen blev min datter Boletta fødd NB: Min kone fødd 1681". | Dass, Anders (I6396)
|
| 584 | Anders Hendriksøn var kapellan hos sin svigerfar i Rödön, og i 1622 etterfulgte han svigerfaren som sogneprest. Fem barn er kjent, alle tok sin mors familienavn, Blix. | Hendriksøn, Anders (I8343)
|
| 585 | Anders Mathias var som nevnt fra Huusbye på Tomma, og der ble han bosatt. Han skulle egentlig ha blitt konfirmert i 1863, men det skjedde først året etter. Da sto det anmerket i kirkeboken: "Forberedt i 2 Aar. Kundskap, flid godt. Formedelst slet Opførsel blev han i 1863 hjemsendt fra Konfirmasjonsforberedelsene." Anders ble bosatt i Skaret i Huusbye. Flere opplysninger om ham finnes i teksten om hans datter Emilie. Da han døde var dødsårsaken oppgitt å være "Vattersott og astma". | Nilsen, Anders Mathias (I600)
|
| 586 | Anders overtok Øvergården av Myklebostad i 1714, etter at hans stefar Gregus Jensen som hadde den tidligere døde i 1713. Anders drev dette bruket sammen med kone frem til han døde i 1766. I 1740 bøkslet han 6 mark i gården Stiøren sammen med Jens Larssøn, som også bodde på Mochelbostad. Ved skiftet etter ham sto det dette om husene på gården hans på Mochelbostad: "1 Daglig Stue med Loft og 2de kamre og Kiøken til Reparasjon, saasom Nyt Tag behøves paalagt, saavel Bordklædning på den søndre side af Væggen, der alt kand bekostes istandsat og repareret - 5RD 2 Sængestuen med Loft uden Kiøken og Kammer fore, fandtes i alle tilfælder i forsvarlig stand 3 Ildhuuset (med Melkestue) forefandtes også i forsvarlig stand 4 Madstuen forefandtes gandske forfalden og needraadnet, og naar samme igien med hielp af denne gamle madstue, skal sættes i Stand igien, vil koste nyt Tømer og Tag, - 4RD 5 Staburet forefandtes i forsvarlig stand, undtagen Syldene Staldperen, som kand forbedres og istandsættes for 3RD 6 Eet Baad Nøst blev skiønnet, at kunde staae udi nogle Aar, ____ uden Reparation, hvorfor same Huus ____ ____ forbigaaes 7 Loven befandtes i slæt tilstand, vil nedrives, og igien opbygges, som kand bekostes opsat med hielp med det gamle Tømmer og flag for 8RD 8 Een Forlade med liden fiøs under ____, behøver Bordklædning tillig med een deel af Taaget at forfærdige, som vil koste 2RD 9 Een Forlade i forsvarlig Stand 10 Den Stoe Fiøs behøver Reparation af Tag og Bordklædning, som vild koste 2RD" | Benjaminsøn, Anders (I4187)
|
| 587 | Anders Rasch fikk odel på 4 pund på Vebostad i Kvæfjord. Han kom til Skjærvøy, der han ble stamfar til handelshuset Rasch. Han "sotdøde paa jægten paa Bergensturen" | Rasch, Anders (I11237)
|
| 588 | Anders som var professor var den første som innførte anatomi ved et universitet i Danmark. | Christensen Riber, Anders (I11110)
|
| 589 | Anders Tronsøn ble bosatt på heimplassen Holmen i Hemnes. Jeg vet ikke sikkert hva hans kone het, men lørdag 8/6 1709 var det en Anders Holmen som fikk døpt sin sønn Abell. Moren til dette barnet ble oppgitt å hete Karen. Hvis denne Anders Holmen var identisk med Anders Tronsøn Holmen, så må sønnen Abell ha døddd før 22/9 1732 (skifte etter Synneve Tronsdatter) | Tronsøn, Anders (I4085)
|
| 590 | Anders var "uægte" barn av ungkaren Abel Olsen Horn og tjenestepiken på denne ungkarens farsgård Da Anders ble konfirmert, som 18-åring, sto det i kirkeboken at han hadde "huusbonde Peter Lorenz Johnsen Horn". Hans karakterer var da som følger: "God Kundskab, og af Opførsel nogsaa maadelig Kundskab men sedelig" Anders fikk to barn sammen med Gjertrue Kirstine før de giftet seg. De var tjenestefolk på Horn. Etter at Anders Abelsen hadde vært gift i knappe to år, og fått en datter, forliste og omkom han sammen med sin far og sin bror Faddere: Andrina Abelsdatter Horn Anne Andersdatter ibid. Ole Anderssøn Erich Pedersøn ibid. Sr. Nodtler Konf. dato 1820 Konf. sted Nesna | Abelsen, Anders (I810)
|
| 591 | Anders var bosatt på Nippelberg. Han var ganske velstående. Ved skiftet etterlot han seg en bruttoformue på 836 riksdaler. Forskjellige ting i boet var merket med initialene (kanskje hans eller en av hans kones forfedre?): J.E.S. M.J.D.W., P.?.S. K.P.D., N.J.N.S., P.J.S., A.P.S. M.N.D., M.K.B. | Pedersøn, Anders (I1902)
|
| 592 | Anders var som vi ser fra Indreodden, men han har bodd en periode på Vanved før han ca. 1774-75 flyttet tilbake til hjemstedet. Den 5. oktober 1773 stevnet Anders Olsøn Vandved "Ole Monsen Yttre Øksningan for begangen Slagsmaal og Overfald paa Citanten (Anders) paa Biørns Leedingsberg dette Aar." Et vitne så: "at paa sistledne Biørns Leedingsberg, kom vidnet gaaende forbie en Boe; i det same Saae at Anders Olsen Wandved holdt Niels Andersen i Brøstet og skuvede ham til Jorden; da Anders Olsen kom gaaende tilbage, reiste Ole Monsen Yttre Øxningen sig op og slog ham med flad Haand i Ansigtet en gang; Baade Anders Olsen Wandved da han kastede Niels Andersen til Jorden, saa og Ole Monsen, da han slog til Anders Olsen var vrede; ___" Et annet vitne i denne saken tilføyde: "at Ole Monsen førend han slog til Anders Olsen sagde: hvorfor han ikke loed Niels Andersen være i fred." PS. Da Anders trolovet seg med Elisabeth, i 1774, sto det at de da var husmandsfolk i Vanved. På høsttinget i 1775 er det referert til "en stevning dat: 7 aug 1775 hvorved Anders Olsen Vandved nu paa Indeodden at anhøre beviis og lide dom fordie han haver grebet Niels Andersen udi Brøstet og slaget ham til Jorden". I referatet fra høsttinget 1776 for Tjøtta står det skrevet: "ved skriftlig Stefning af 19. Aprilis 1776 til afrigte Vaarting havde ladet indstefne Anders Olsen Wandved, nu boende i Indre Odden for at anhøre Beviis, og liide Dom, fordi han haver angrebet Niels Andersen, og slaget ham til jorden _____" Saksøkte og vitner møtte ikke. Saken ble utsatt. | Olsøn, Anders (I1528)
|
| 593 | Andrea S. (Torkelson) Reed Posted on: April 5, 2012 Brainerd Dispatch DASSEL — Andrea S. (Torkelson) Reed, age 64, formerly of Longville, passed away April 3, 2012, at the Lakeview Ranch, Dassel, Minn., after a long fight with Alzheimer's. She was born Dec. 2, 1947, in Brainerd to Ted and Irene (Vargo) Torkelson. Andrea graduated from Pine River High School. She lived in Iowa for many years before settling down in Longville on Maple Lake. She ran a successful greenhouse business following her passion for gardening. She also enjoyed traveling the country for leisure. Andrea is survived by her children, Treva Burrington (Dave), Jackie Batchelder (Jim); four grandchildren; siblings, Doris Rathman (Joe), Martin Torkelson (Dana), Ray Torkelson (Carol), Katherine Stephan (Steve); five nieces; and special friend, Virgil Pofahl. She was preceded in death by her parents; and one infant grandson. Memorials are preferred to Lakeview Ranch, 22851 Hwy. 15 South, Dassel, MN 55325. Services will be 2 p.m. on Monday, April 9 at Kline Funeral Home, Pequot Lakes. Visitation will be one hour prior to the service. Burial will be in Kedron Cemetery, rural Pequot Lakes. Arrangements are with Kline Funeral Home, Pequot Lakes. | Torkelson, Andrea Sophine (I55929)
|
| 594 | Andreas blev eier av gaarden efter svigerforeldrene. | Christophersen, Andreas (I11929)
|
| 595 | Andreas og Abelone fikk 9 barn (minst) | Familie: Andreas Andreassen / Abelone Bergithe Petersdatter (F11109)
|
| 596 | Andøy bygdebok sier at Peder kanskje var født på Å eller Åse. Men ingen av stedene hadde på den tida oppsittere der mannen het Ole. Mest sannsynlig var Peder oppfostra på Å, ifølge Andøy Bygdebok. Da Peder fikk døpt sønnen Peder Olai Moss, i 1807, bodde han fremdeles i Svindahlen (også bare kalt for Dahlen) på Andøya (Dverberg sogn). Barnets mor var også oppgitt da. Dette er den samme Peder Olsen som bodde i Svindahlen ved folketellingen i 1801. Denne var da 50 år gammel og "enkemand efter F. Ægteskab, bonde, lever af Jordbrug og fiskerie." Denne Peder Olsen hadde fem barn boende hjemme i 1801. Det var: Peder Johan Pedersen, 24 år og ugift, Ole Pedersen 13 år, Maria pedersdatter, 22 år og ugift, Andrina Johanna Pedersdatter, 19 år og ugift. Dorthea Margrethe Pedersdatter, 8 år gammel. I tillegg bodde Dorthe Jacobsdatter, ("Mandens svigermoder 76 Enke efter 3die Ægteskab, underholdes af svigersønnen") på gården. | Olsen, Peder (I1043)
|
| 597 | Ane Elsebe kom fra en velstående familie. Ved et skifter den 16. mars 1739 og den 6. september 1739 (hun var da 19 år gammel) oppholdt hun seg hos Jacob Lund i Romsdalen. Dette var antakelig for å lære seg "finere husholdning", slik skikken var. Man pleide å sende bort sine døtre for å tjene hos storfolk, slik at de lærte hvordan man skulle stelle et hus skikkelig. Iblant Ane Elsebes etterlatenskaper finner vi en liten Tin Skaal merket P.P.S. og A.E.K. (Peder Pedersøn og Ane Elsebe Klæboe). Det fandtes også en del sølvgjenstander, bl.a.: et Bæger merket H.L.P.S. og E.A.D.B., en Tomling merket P.P.S. og A.E.K., en Skee merket A.P.S., en Skee merket ?.E.S. og G.P.D., en Skee merket H.A.S. og A.P.D. og en Skee merket A.B.S. | Christensdatter Klæboe, Ane Elsebe (I3577)
|
| 598 | Ane Johanna ble bosatt i Skibåsvær. Sammen med ektemannen Petter Kaal fikk hun ingen barn, og det var hennes søsken og mor som arvet henne. | Jonasdatter, Anna Johanna (I1107)
|
| 599 | Ane Jonsdatter ble bosatt på Nordbostad, og det er ikke usansynlig at hun var født der. Jeg kan ihvertfall ikke finne hennes ektemann bosatt der ved manntallet i 1701, så han var neppe fra Nordbostad. Dersom det er slik at hun var fra Nordbostad, så bodde det i 1701 to menn på Nordbostad som kan være hennes far. Den ene var Joen Andersen, 43 år, med sønnen Niels. Den andre var Joen Persen, 60 år, med sønnen Gulle, 20 år. | Jonsdatter, Ane (I16467)
|
| 600 | Angående fødselsår: "angivet 17 aar findes ej" | Johansdatter, Johanna Petrina (I36458)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
