|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 3,901 til 3,950 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3901 | Som vi ser var Arent Jenssøn gift hele fire ganger. Første kone har jeg ikke funnet. I det andre ekteskapet bodde han på hjemstedet Indre Sandnes i Hemnes. Etter å ha blitt enkemann giftet han seg med en enke i Indre Bardahl, dermed ble han bosatt der i de to siste ekteskapene. Vi ser av hans skifte, den 23/4 1738, at hans hus i Bardahl, som han hadde giftet seg til, ble befart: "2de Stue huuser befandtes i dend tilstand de ej nogen arboed behøvede Ildhuuset som var ganske forfalden 1 Sængestue som fandtes til overbygning paagaaende 2de Staburer gandske forfalden 2de fiøser 2de forlader 1 Kornlade, gandske brøstfældig" | Jenssøn, Arent (I3262)
|
| 3902 | Som vi ser var Anders Jacobsøn mye eldre enn sin kone, og han var temmelig gammel da han fikk sine siste barn. Han ble bosatt i Nordfiord i Sjona. | Jacobsøn, Anders (I3677)
|
| 3903 | Som 22-åring ble han ansatt som kirkesanger i Nesna, etter at Peter Eggen var blitt avsatt. Dette innebar også at han ble lærer i fastskolen. Johan Augustinussen ble Nesnas første ordfører. Han fungerte som ordfører i 14 år. Siden ble han stortingsmann. Han satt på Stortinget i 22 år. | Augustinussen, Johan (I29138)
|
| 3904 | Som 25-åring giftet Christen seg med den 61 år gamle enken Kirsten Hansdatter, bosatt på Alsøy. Dette var hennes tredje ekteskap. Han ble bruker og forpakter på Alsøy. Etter at Kirsten døde giftet Christen seg opp igjen med ungjenta Liva Kirstina Arentsdatter. | Pedersen, Christen (I397)
|
| 3905 | Som enke levde hun i Trondheim. | Ellingsen, Karen Birgitte (I28776)
|
| 3906 | som fattiglem 94 år gammel | Michelsdatter, Øllegaard (I9455)
|
| 3907 | Som gift mann fikk han i 1870 barn utenfor ekteskap med en nabojente. Han rømte til Amerika, fra kone og barn. Peder A. Hansteen skrev: "Mathias Johansen reiste til Amerika i 1870, kom hjem og reiste igjen i 1878". Mens han var hjemme fikk ha enda et barn utenfor ekteskap i 1874 med den samme jenta. Han reiste sammen med denne jenta og deres to barn til Amerika i 1878. Ved farens skifte 1882 sto det at han var han emigrert til Minnesotha i Amerika. | Johansen, Mathias Nicolai (I23963)
|
| 3908 | Som man skjønner, så vet jeg ikke fornavnet til ??? Nielsdatter, men i skiftet etter ektemannen sto det at hennes bror var Jens Nielssøn Fielldahl, dermed har jeg kunnet finne ut av hennes opphav. | Nielsdatter (I5331)
|
| 3909 | Som sin bror har han spilt på det danske A-landslaget i fotball | Kleven, Arne (I48668)
|
| 3910 | Som sin bror har han spilt på det danske A-landslaget i fotball | Kleven, Eyolf (I48669)
|
| 3911 | Som ung kom Johan flyttende fra Trondheim til Sund i Hemnes på Helgeland. Faren hadde vært kjøpmann i Trondheim, men bybrannen gjorde at familien forlot byen, og flyttet til gården Sund, som faren hadde kjøpt tidligere. I yngre år drev Johan gårdbruk på Sund. Senere flyttet han til Bergen, og utdannet seg ved Navigasjonsskolen der. Han ble snart anerkjent som en fremragende skipper og navigatør. Han ble kalt "den bedste Pilot i Norge". Etter bybrannen i Bergen 19. mai 1702, flyttet han og familien til Christiania. Visestattholder Fredrik Gabel gav ham i oppdrag å tegne kart over havner, fjorder og øyer langs Norges kyst. Dette arbeidet ble først bragt til ende etter seks år, og omtrent samtidig, i 1708, døde Gabel. Det viste seg umulig å få offentlig støtte til utgivelse av kartene etter Gabels bortgang. Heitmann henvendte seg derfor til de store kartforlagene i Amsterdam, men lyktes heller ikke her i første omgang. Man antar imidlertid at det er hans to kart over Oslofjorden som senere dukket opp i van Keulens atlas av 1716 og omtrent samtidig hos Johannes Loots. Sistnevnte utgav også Nordsjøkartet i 1725 eller 1726. Trolig bygde flere av de samtidige hollandske sjøkartene over norskekysten direkte på Johan Heitmanns originaler. Johan Heitmann var som sagt sjømann, og i 1730 gikk han i tjeneste hos det asiatiske kompani og førte skipet "Den gyldne Løve", som skulle til Trankebar, men han led skipbrudd på irskekysten. Samme året hadde han fått utgitt en samling salmer og religiøse betraktninger, "Besværede Søe-Mænds søde Siele-Roe eller Aandelige Lyst-Hauge", med tillegget: "Søemænders aandelige Psalme-Bog". Den ble, av nordlendingene vanligvis kalt "Sjymainn". Lofotfiskerne pleide å ha boka i leddiken i kostkisten. I løpet av 150 år kom boka ut i 18 opplag! Johan hadde stor interesse for naturens merkverdigheter, og på sine sjøreiser hadde han funnet mye å iaktta og spekulere over. Ved å lese Newton, Ole Rømer, Wolf og Descartes hadde han, selv om han var uutdannet, fått mot til å skrive om hva han selv hadde sett, tenkt og eksperimentert med. Det meste er gått tapt, men to arbeider av vitenskapelig natur ble utgitt av sønnen etter hans død. Det var "Physiske Betænkninger over Solens Varme, Luftens skarpe Kulde og Nordlyset" og Eenfoldige Betænkninger over den Julianske og Gregorianske Calender med Anviisning til at indrette een nye Calenders Stiil". Grunnlaget for det siste hadde han lagt med sitt arbeid med en sjøkalender for årene 1725-1750. Manuskriptet til sjøkalenderen ble stjålet, men under arbeidet med denne hadde Johan funnet at den gjeldende tidsregningen var mangelfull, så han forfattet det nevnte forslag til kalenderreform. Forslaget er i pakt med ideer som er drøftet i vår egen tid, og var meget grundig og utførlig. Det hadde nok fortjent en bedre skjebne enn å bli glemt. | Hanssøn Heitmann, Johan (I3485)
|
| 3912 | Som vi ser fikk Peder i 1723 et barn utenfor ekteskap. Den 11/4 1723 noterte presten i kirkeboken for Herøy: "Publik Absolverit for hoer begangen med Ane Olsdatter Strømma - Peder Larssøn Strømma". Peder ble et par år senere gift med en kvinne fra Holand i Herøy, og flyttet dit. | Larssøn, Peder (I4144)
|
| 3913 | Som vi ser, så er en av Ole Erichsøns sønner kalt for Rasmus. Hvis vi ser på teksten under Oles mor, så er det der en teori om at hennes bestefar het Rasmus Olsøn. Etter de da vanlige oppkallingsskikker, så er nok Oles sønn Rasmus oppkalt etter denne Rasmus Olsøn, forutsatt at det stemmer som jeg har antydet, at Rasmus Olsøn var Ole Erichsøns mors bestefar. | Erichsøn, Ole (I2976)
|
| 3914 | son of Elizabeth Soule & Alvah J. Alexander, married Viola D. Epperson Bert Alexander was born in East Mill Creek, Utah on July 7, 1860 to Alvah J. Alexander and Elizabeth Soule. As a young man, he was ambitious and had a flare for adventure. He worked as a lumberjack, logging in the wild rivers of Idaho. He also did a lot of prospecting and worked in the silver mines in Park City, Utah for many years before coming to Wyoming in 1900. He married Viola Epperson in Midway in 1884. He had built a nice frame home there and this is where their first six children were born. They were Viola, Ruth, Sidney, Adelbert(Dell), Grace, Leonard and Alvah (Peck). Bert was among the first to leave for the Big Horn Basin in Wyoming. He was the Trail Boss bringing the first herd of cattle and horses form Utah to Byron. His nine year old son, Dell, accompainied him. Viola and the six children, came by train to Bridger and Bert met them there with a team and wagon. She cried when she saw what a desolate country she was coming to. Bert worked to help build the Sidon Canal and also worked on the Burlington Railroad line. Viola was hired to cook meals for the men working on the railroad, Bert also worked on the Buffalo Bill Dam near Cody. He was a good farmer and raised a lot of grain. He also raised fruit treees, mostly apple and cherry and also different berries and had honey bees. | Alexander, Adelbert (I81064)
|
| 3915 | son of Ida Alexander & Eivin Havig Funeral services will be conducted at 11 a.m. Wednesday, Nov. 5 in the LDS Church at Byron for Richard (Dick) Alexander Havig, 78, of Byron and Powell, who died peacefully at home surrounded by loved ones Sunday, Nov. 2 following a brief illness. He was born Dec. 23, 1924, in Billings, Mont., to Eivin and Ida (Alexander) Havig. He attended high school in Byron, graduating with honors in 1942.He attended the University of Wyoming for one year on an academic scholarship. In 1943, he was called to serve his country in the U.S. Navy. He served from 1943-1946 during World War II. His tour of duty took him to Sai Pan, the Philippines and Okinawa. In February, 1946, he returned to Wyoming and was one of the first students to attend the University of Wyoming Northwest Center at Powell (now Northwest College). He married Gene Showalter of Lovell on Sept. 3, 1947. In the navy, he learned the trade of welding, and as the years progressed, he built a successful welding and construction business in the booming oil fields of Wyoming and Montana. He was well known for his welding and oil field fabricating expertise, and it was a source of joy for his family to hear how talented he was in his field. On Sept. 6, 1984, he met Murriel Humpries, and they spent many wonderful years together. He was an avid hunter and fisherman, loved sports and had a wonderful sense of humor. His family and friends will always remember him as an adept reader and historian. Survivors include Murriel Jean Humpries of Powell; children, Kandace (Dennis) Kae of Coeur d' Alene, Idaho, Richard (Tracy) Havig of Evanston, Dennis (Deb) Havig of Marietta, Ga., Dee (Julie) Havig of Powell and Debi (Rick) Capps of Mesa, Ariz.; his brother, Ray Havig, of Billings, Mont.; 12 grandchildren, eight great-grandchildren; and numerous nieces, nephews and cousins. Burial will be in the Byron Cemetery. Arrangements are being made by Haskell Funeral Home. | Havig, Richard Alexander (I90385)
|
| 3916 | Spons. Anders Dass, Klokker Nodtler. | Familie: Peder Henrich Klæboe Jacobsen / Randine Olsdatter (F4240)
|
| 3917 | sponsorer (forlovere) var: Peder Arntsøn Huusbye og Nils Arntsøn Huusbye | Familie: Erich Jørgensen / Berith Hendrichsdatter (F4105)
|
| 3918 | Stadfestet 20. mai 1830 | Petersdatter, Ane Maria (I1039)
|
| 3919 | Stan was born in Petersburg, Alaska to John and Ragna Otness. He was the fourth of five adventurous boys growing up fishing commercially in Alaska. He was brought up in a musical family with his father playing violin, his mother the piano for the local silent movie theatre and his oldest brother the accordion. While attending Ballard high school he traveled back and forth to Petersburg, fishing halibut on his father's boat. In 1944 he set out for Manila on a F52 ship. Defying all odds, he survived yellow fever, malaria and then later in New Guinea he narrowly escaped being dinner for native tribesmen. Later he and a friend were able to transfer ships and luckily escaped the sinking of that ship in the course of the invasion of Europe. He and a friend modified a double ender sailboat for gillnetting and ran it up to Petersburg. Stan was drafted during the Korean conflict and served as an MP at Fort Belvoir, VA and Washington D.C. While stationed there he drove his Hudson several times across the States, sleeping in the wide back seat and seeing the country. Stan married Laverne Skorstad in 1955, living for a short time in Coos Bay before moving to Everett. He worked for Standard Oil at Point Wells for 30 years spending most of those years on barges traveling Puget Sound. He enjoyed hiking, swimming, gardening and raising chickens and ducks in his backyard with Laverne. He built a kayak and later a gillnetting boat on his patio. After retiring he and Laverne traveled across the country by motorhome. Harrison Hot Springs was a favorite destination and they returned there for their 50th wedding anniversary. In later years he continued to hunt and fish when he could and remained active mowing his grass with his push mower and growing grapes. He was devoted and committed to his wife for 55 years. He is survived by his wife, two daughters, two grandchildren and many grandchildren. Stan was unassuming, patient, a perfect gentleman to the end and will be greatly missed. In lieu of flowers, a donation to the charity of your choice in Stan's name would be appreciated. | Otness, Stanley I. (I81881)
|
| 3920 | Steener Thomassøn var bosatt i Storfagervigen i Ranen (nå i Nesna). Han overtok i vog der før 1666. Han giftet seg som sagt med Marita Christophersdatter, som antakelig var enke. Dette tror jeg fordi i manntallet i 1666 hadde han en "sønn" som het Anders Erichsøn, 6 år gammel. | Thomassøn, Steener (I4550)
|
| 3921 | Steinar Grønn hevder at det ikke finnes opplysninger om slekta til Mentz von Ravenborg, men at navnet tyder på at han må ha kommet til Trondheim fra Sør-Jylland eller Slesvig. Grønn hevder også at Han var en av Trondheims storkjøpmenn. Han døde mens han var borte på reise. | von Ravenborg, Mentz (I8237)
|
| 3922 | Steinar Grønn hevder, i sin bok, at Caspar Casparsøn Gamhard antakelig var av nord-tysk avstamming, og at det nevnes at han var den første som førte lutherske bøker til Trondheim. Han slo seg ganske sikkert ned som handelsmann i Trondheim. | Casparsøn Gamhard, Caspar (I8239)
|
| 3923 | Steinar Grønn skriver om Biørn Rolfsøn Darre at han "eide flere eiendommer, og drev forretingsvirksomhet med bl.a. sagbruk og trelasthandel. Han nevnes som rådmann i Oslo i 1589, og blir i protokollene ofte nevnt i forbindelse med rettssaker av forretningsmessig art. I 1616 ble han, som en gammel mann, innblandet i en episode som en skulle tro hørte yngre folk til. En gjest på Rør beskyldte Biørn for å ha lagt seg etter hans hustru, og det utviklet seg til en affære på blanke våpen. Det endte med at Biørn stevnet saken inn for byretten i Oslo." | Rolfsøn Darre, Biørn (I8226)
|
| 3924 | Steinar Grønn skriver om ekteparet Mathis Pedersøn og Margrethe Johansdatter Krusckow: "Dette er et ektepar som tilhørte lavadelen, og som opptrer i mange dokumenter fra 1464 og framover mot århundreskiftet. De har vesentlig eid gods på Ringerike og i Vestfold, men det ser ut til at de har hatt tilhold i Oslo, og at de nærmest kan betraktes som vanlige borgere der." | Pedersøn, Mathis (I8234)
|
| 3925 | Steinar Grønn skriver om Trond Jonsøn at han "var rådmann i Oslo i 1543 og nevnes som borgermester fra 1547 til 1562. Han var altså borgermester samtidig med Rolf Olufsen (Darre). Det må her tilføyes at det var vanlig med to borgermestre samtidig, og de skiftet på å lede byrådet. De to borgermesterne tilhørte selvsagt det samme sosiale lag, og det er ingen urimelighet at deres barn er blitt gift med hverandre." | Jonsøn, Trond (I8230)
|
| 3926 | Steinar Grønn skriver, i sin bok "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", om Rolf Olufsøn: "Han er det første sikre ledd i den yngre Darreslekt. Han var borger i Oslo, og antakelig født sist på 1400-tallet eller omkring år 1500. Han var i alle tilfelle død i 1573. Han nevnes allerede i 1527 som borger i Oslo, og han kalles ofte for "Lille-Rolf". I 1527 ble han dømt til å betale 20 rhinske gylden i erstattning for 60 tønner rug han hadde fått tak i på en tvilsom måte. kornet var nemlig røvet på sjøen fra folk som "ikke var Kongens fiender", dvs. skotter og hollendere.- I 1536 fikk han tildelt av kongen alle inntekter av eiendommen til St. Jørgens Hospital utenfor Oslo, mot at han til gjengjeld sørget for å holde messer og annen gudstjeneste der, og sørget for de sjuke, dvs. de spedalske, ble tatt vare på.- Dette sa han ifra seg i 1547.- I et brev fra 1544 nevnes Rolf Olufsen som rådmann i Oslo, noe han sikkert var blitt allerede i 1530-årene. I 1550 var han borgermester, men i 1560 ble han fritatt for dette på grunn av "alder og skrøpelighet". Han nevnes flere ganger i forbindelse med eiendomsoverdragelser, og har vært eier av forskjellige gårder. I det hele tatt viser opplysningene om "Lille-Rolf" at han var en av tidens handelsmagnater i det gamle Oslo med en solid økonomisk posisjon, enten det nå skyldes arvede midler eller egen forretningsdyktighet." I boka Oslo bys historie, bind 2, av Knut Sprauten, står det en litt annen fremstilling av Rolfs avgang som borgermester i Oslo. Der står det å lese: "I middelalderen utnevnte kongens ombudsmann i byene nye rådmenn sammen med de øvrige medlemmene av byrådet, sannsynligvis innenfor rammen av et bymøte. trolig fortsatte denne ordningen et stykke ut gjennom 1500-tallet. I Bergen ble borgermesterne i tiden omkring 1570 valgt av byrådet. To rådmenn ble i 1593 utnevnt i nærvær av lagmann, borgermester, rådmann og menige borgere. Denne type oppnevning er ikke direkte kjent fra Oslo på 1500-tallet, men kan likevel ha funnet sted. Kongens initiativ i 1560 bar imidlertid bud om en ny framgangsmåte, innsetting av rådsmedlemmer ved kongelig utnevning. Da bad kongen nemlig lensherre Kristian Munk om å sette inn en dyktig person i borgermester Rolv Olssøn Darres sted. Dette bante veien for Niels Stub mens Rolv ble degradert til rådmann." | Olufsøn Darre, Rolf (I8227)
|
| 3927 | Steinar Olsen skriver "druknet på vei hjem fra Lyngen, yrke handelsmann. Han er omtalt i Skjervøy B. II s. 235, som handelsmann og gjestgiver i Strømfjord i Skjervøy. hans alder er fra 1801 ft. Giestgiver har gaard og driver fiskeriet - har halv part i en jegt til eget bruk." | Henrichsen Klæboe, Henrik Johan (I21625)
|
| 3928 | Stella Westby, 100, of Clearbrook, died Thursday, Aug. 31, 2000 at the Good Samaritan Center in Clearbrook. She was born May 19, 1900 at Clearbrook, the daughter of Hans and Anne Nelson. She was married to Clarence Westby in 1919 at Clearbrook. He died in 1936. Since 1969 Stella has resided at the Good Samaritan Center. She was a member of the Bagley Congregation of Jehovah's Witnesses. Survivors include a daughter, LaVone Rose of Bagley; two sons, Ervin (Ethelyn) of St. Louis Park, Minn. and Lloyd (Eunice) of New Brighton, Minn.; two half-sisters, Vina Johnson of Clearbrook and Sylvia Kennison of Arizona, five grandchildren, and seven great grandchildren. She was preceded in death by her husband and four sisters. Funeral services were Monday, Sept. 4 at the Cease Family Funeral Home in Bagley with Perry Manecke as presiding minister. Interment was at the Westby Cemetery in Clearbrook. Farmers Independent Newspaper, 9/6/2000 | Nelson, Stella Agnette (I90295)
|
| 3929 | Stene skriver om Jonas: "han antok morens familienavn, likesom hans morfar, og morfars morfar tidligere. Han kom til Sortland i Vesterålen, hvor han fikk gjestgiverbevilling 8/3 1777 og brukte halve gården Sortland, som han fikk med sin hustru. Han drev tre-sidig virksomhet på Sortland, var skipper, gjestgiver og handelsmann, samt også gårdbruker på odelsgård, halve Sortland gård. | Christensøn Falch, Jonas (I4002)
|
| 3930 | Stene skriver om Peder Jacobsøn Falch: "Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)." | Jacobsøn Falch, Peter (I6364)
|
| 3931 | Stephen Jenssøn var bosatt på Tomeidet (Eye) på Tomma. Jeg har prøvd å finne ham i manntallet i 1665, men han var ikke oppført der. Den enken som bodde på Tomeidet i 1665, og som hadde sønnen Lars Stephensøn, født ca. 1645, var Stephens bestemor. Jeg har ikke navnet på Stephens kone, men mange barn, og stor etterslekt | Jenssøn, Stephen (I4024)
|
| 3932 | Steven was born in Pope County MN, the son of Curtis Lloyd Christenson & Cora Ann Larson. He served in the U.S. Army from November 1967-November 1970. Steven was killed in an auto accident. | Christenson, Steven Curtis (I55196)
|
| 3933 | Strandgaten 127 | Andersen, Marthin August (I5599)
|
| 3934 | Struben | Johnsdatter, Bertine Christine Bang (I59155)
|
| 3935 | Stud. i Kbh. 1520, i Wittenberg 1529, mag. smst. 1533, professor i retrorik 1539, tugtemester for prins Frederik (den 2.) 1541 - 52, dekan i Ribe 1547, bosat her 1552, Kgl. historiograf. | Svanning, Hans (I7497)
|
| 3936 | Svarttjøneng | Ellingsdatter, Nilsine Nikoline (I67579)
|
| 3937 | Svein Edvardsen skrev følgende på en nyhertsgruppe 6/11 2000: Jørgen Erenst Dishington f. Nysted på Lolland, Danmark 21.juli 1702 døpt 6. august s.år. Han kom til Norge i 1730 som fullmektig hos fogden i Lofoten og Vesterålen, Jacob Paulsen Rosenvinge, som bodde på Vinje i Øksnes. Ble 18. august 1745 konstituert som foged i Lofoten og Vesterålen. Konstitusjonen er datert Storfosen gård i Sør Trøndelag 18. august 1845 og undertegnet av "Høyædle og velbaarne Hr. Etatsraad og Amtmand Ove Schjelderup" Hans embetsgård var Bodø gård, men han hadde tillatelse til å bo på Storfosen gård, som han hadde kjøpt. Jørgen Erenst Dishington døde den 20.desember 1755 på Sortland gård, som han i 1753 var kommet i besittelse av ved å makeskifte sin gård Breistrand i Øksnes med Sortlands skipperleie, som da eides av Tharald Andreas Gjever. Dishingtons enke fikk kongelig skjøte på eiendommen i 1762. Gift 3.november 1739 med enken etter foged Rosenvinge, Riborg Catharina Hveding. Hun var datter av res. pastor til Torsken Hans Olsen "Matrisiensis" og Anne Marie Nielsdatter Hveding. Barna tok morens slektsnavn Hveding som familienavn. Riborg var født 1716 og døde før 1766. Hun ble som sagt først gift med Rosenvinge, hun var da 18 år, han 69. Ved sitt ekteskap med Rosenvinges enke kom Dishington i besittelse av store jordeiendommer, som han også øket etter hvert kjøp av nye, og ble den største godseier i Vesterålen med gårder i en rekke sogn med samlet skyld av 89 våger fiskes leie. En del av gårdene tilhørte Rømerslekten og Rosenkrantzene. Han etterlot seg et bo på 3500 rd. der fantes jektebruk og en slagbåt til en verdi av 127 rd. Skiftet opptar 45 foliosider i skifteprotokollen. Jørgen Erenst Dishington var sønn av Job Jacobsen Dishington f. i Bergen som igjen var sønn av Wenche Dishington og Jacob Thode. Job utvandret til Nysted på Lolland ca. 1686. Gift 2 ganger 1.gang 27. juni 1788 med Karen Hansdatter som var enke etter en Jørgen Schumacher. 2. gang 16. februar med Johanne Vinter Slottet, Aalholm. Svein | Dishington, Jørgen Ernst (I7467)
|
| 3938 | Svend Aage Mørkvig skriver at Hayn Paysen: "var købmand i Flensborg, men bliver udvalgt til borgermester i år 1452, og nævnes som sådan i 1462 og 1483. Som borgermester besøgte han i 1462 den oldenborgske regering. Han nævnes også som tilsynsførende med de huse, hvori St. Canutgildet havde anbragt deres kapital, og han gav en sum på 40 Mark til St. Nicolaikirkens fattige, en sum der ligeledes blev anbragt i ejendomme Flensborg fik sin første borgermester i år 1379, og Hayngh Paysen" var den 10. i rækken. Om ham findes der en ganske sjæden optegnelse fra den 29. august 1495, der meddeler at Hayn Paysen "wandages borgermester to Flensborch" gennem sin deltagelse i Claus Rixtorps oprørske projekt mod Kongen, er blevet frataget sit embede og fængslet i 1473" "Efter kort tids landsforvisning blev Hayn Paysen åbenbart taget til nåde igen, for i 1483 nævnes han atter som rådmann" | Paysen, Hayn (I11072)
|
| 3939 | Svend Aage Mørkvig skriver i boka: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år: "Bryllupet stod hjemme hos hendes far på Kirksæter, og det har fået et vist ry, fordi det blev en medvirkende årsag til at Trondhjemsbiskoppen, magister Anders Arreboes afsættelse. I den notable fest deltog nemlig biskoppen, som ved sin uforsigtige, og i datidens øjne legerem usømmelige opførsel, kom på kant med hele Aspeslægten, specielt brudens fætre, Ivar og Erik Oudenssøn, samt deres svoger, fogeden Peder Lauritssen. Fogeden havde sin særlige grund til at være Arreboes uven, for biskoppen havde lavet en skæmtevise om ham, og fogeden Christopher Tønder på Østråt, samt Ørlandspræsten Anders Christensen, engang hvor de tre øjensyligt havde fået lidt for meget at drikke. Anders Arreboe blev fradømt sit embede på herredagen i Bergen i 1622". | Jacobsøn Falch, Melchior (I6583)
|
| 3940 | Svend Aage Mørkvig skriver i sin bok: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år, at "Johannes Oldendorph, der er født den 12. okt. 1524, skrev sine livserindringer kort tid før han døde den 30. aug. 1566. Han var en lærd mand, men undertiden lidt skør i hovedet, og i korte perioder nærmest sindsyg, hvad hans beretning og meninger da også flere steder giver indtryk af" "Johannes Oldendorph studerede i Wittenberg, og havde personligt kendt Martin Luther. Han blev præst ved Treenighedens kirke i Haderslev, den samme kirke hvor borgermester Oluff Jensen Meckelburg var kirkeverge" | Oldendorph, Johannes (I11064)
|
| 3941 | Svend Aage Mørkvig skriver i sin utmerkete bok: "Mechleburg - Patricierslægt gennem 500 år": "Omkring 1610 rejste Hans Gjertsen Busch fra Haderslev til Norge, og det fortælles, at han i 1610 optog et borgerleje ved Nærøysund i Ydre Namsdalen, ude på en holm, som den dag i dag kaldes "Buschholmen". Senere rejste han til Trondhjem og nedsatte sig som købmand. Han blev senere rådmann og overformynder, og fra 1635 og til sin død den 6. marts 1649, var han Trondhjems 2. borgmester" | Gjertsøn Busch, Hans (I9052)
|
| 3942 | Svend Aage Mørkvig skriver om Jacob Prtersen Oldendorph at: "efter at Jacob havde modtaget sin arv efter forældrene, købte han et pænt hus på torvet i Haderslev, hvorfra han drev handel med heste og stude, ligesom han handlede med engelsk tøj og vin. Jacob blev rådmann i Haderslev, og hertug Christian af Holsten opfordrede ham flere gange til at blive borgermester, hvad han hver gang afslog. Først da hustruen var død, blev han mod sin vilje af den samme Christian, der nu var konge af Danmark, tvunget til at modtage borgermestervalget, og i sammenlagt 33 år, var han rådmand og borgermester, indtil sin død 30. aug. 1546" | Pedersen Oldendorph, Jacob (I11062)
|
| 3943 | Svend Aage Mørkvig skriver om Michel: "Han var sammen med Aurepresten, hr. Christian, datidens største trelasthandlere. De to præster blev derved så godt kendt i Holland, at deres navne blev sat på samtidige og senere hollandske kort over Norge, som geografiske stedbetegnelser. I stedet for Kirksæter læser man "Heer Michel op Hem" og i stedet for Aure "Heer Chreste op Oere"" | Christensøn, Michel (I9033)
|
| 3944 | Svend Aage Mørkvig skriver: "Oluf Jensen Meckelburg havde forladt fødebyen Haderslev og blev en af Flensborgs betydeligste købmænd, der drev en stor forretning med produkter fra de kongelige len. I hans hus spiste gymnasiets ugifte lærere på omgang Bryllupet mellem Margaretha og Oluf fandt sted i Flensborg den 4. juni 1564, og man siger, at det blev fejret med en overdådighed og meningsløs pragt, såvel med hensyn til klæder som smykker og anretninger. Beretteren Johannes Oldendorph tilføjer: at han frygter såvel brudgom som brud, vil blive straffet for deres opløftede sindsstemning" | Jensen "Den Yngre" Meckelburg, Oluff (I11057)
|
| 3945 | Svend Aage Mørkvig skriver: "Vincent lunge, der var af gammel dansk adelsslægt fra Roskilde, var dr. phil. og rektor ved københavns universitet, da han blev sendt til Norge. Han ægtede fru Ingers og hr. Niels's datter Margrethe, og blev statholder med residens på Bergenhus, hvorfra han ledede rigsrådet med enemagt". Drept av erkebiskop Olav Engelbregtsons menn under feiden biskopen hadde med Vincents svigermor "Fru Inger til Austrått". | Lunge, Vincent (I11120)
|
| 3946 | Svend Aage Mørkvig: "Oluf Mechlenborg blev i 1626 foged i Lofoten og Vesteraalen fogederi i Nordland amt, det sydligste af de amter der benevnes "det nordlige Norge". Det ligger mellem Trondhjems og Tromsø amter, og foruden et stort fastland omfatter fogederiet den såkaldte Vesteraalens øgruppe, og mange af disse øer kommer i de følgende generationer til at give Mechlenborgerne deres daglige levebrød. I 1629 blev Oluf gift med Adelus Christensdatter, en datter af sognepræsten til Brønø, Christen Olsen. Oluf fratrodte sit embede som foged før 1633, og i 1665 boede han 74 år gammel på Lurøgård, men det er ikke bekendt hvornår ægtefællerne døde, ligesom der kun kendes sønnen Christen Olsen Mechlenborg, født ca. 1640" | Mechlenborg, Oluf (I8376)
|
| 3947 | Svend ble bonde på Sund i Hemnes, der familien hans hadde flyttet da han var liten. Han drev også jektebruk, og bygde sagbruk på Seljeli. Han var bror til forfatteren, kapteinen, kartografen og fysikeren Johan Hanssøn Heitmann. Da Svend ble jordsatt sto det i kirkeboken at han var "udj sin alder 91 aar". Svends to døtre Johanna Svendsdatter og Berith Svendsdatter var oldemor og tippoldemor til henholdsvis Adeløs Mikkelborg Andersdatter og Nils Peder Hansen, som ble gift. | Hanssøn Heitmann, Svend (I2187)
|
| 3948 | Svensk skogsarbeider. | Iversen Nærstrøm, Karl Jonas (I81551)
|
| 3949 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Forsland, Sverre Oliver (I10489)
|
| 3950 | Sverre Kristensen var født på Langseth i Saltdal (ute ved fjorden ved E6). Foreldrene het Fridtjof og Julia Kristensen. De hadde to sønner. Den ene druknet ganske ung på en fisketur i området. Sverre var urmaker og bodde og jobbet i Mo i Rana i mange år. Flyttet til Algustorp, Hestra i Sverige på 80-tallet. | Kristensen, Sverre (I38361)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
