|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 3,551 til 3,600 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3551 | Notert i kirkeboka: "Barnet døde før hjemmedaabs Stedfæstelse i Kirken." "Foreldrene har havt 3 børn sammen: 1) Ole Martin f. 20/11 84 2) Elise f. 24/11 87 3) Elise f. 23/2 89" Om faren sto det: "Har reist til tjeneste i Nordland" | Sivertsdatter, Elise (I9396)
|
| 3552 | Nygård | Heggelund, Gjertrud Olava (I28328)
|
| 3553 | Nyholmen | Andersen, Martin Olai (I70500)
|
| 3554 | Nykirkens sogn | Andersen, Andreas Martin (I65303)
|
| 3555 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nyrud, Aslaug (I69691)
|
| 3556 | Når det i folketellingen 1875 står at en del av barna var hans kones døtre, underforstått i et eget kull, så medfører ikke dette riktighet. Kirkeboken oppgir i dette tilfellet selvfølgelig ektemannen Peder som barnefar. Det er forresten mange steder i 1875 folketellingen for Nesna som inneholder feilopplysninger med hensyn til hvilke barn som tilhørte hvilket kull. | Arntsen, Peder Elling (I16539)
|
| 3557 | O. F. Hagerup skriver om Peder Nielssøn Schielderup i kallsboken: "Hans Ministerialbøker vitner om hans overordentlige flittighet og nidkjærhet i hans embete. Han berettes å ha vært liten av vekst, men besittet sterkt mål til å preke. Han sees å ha vært en skjemtsom og omgjengelig mann og var lærd etter de tiders måte. Om hans hustru berettes intet ondt, hvilket kan tjene til vidnesbyrd om noe godt. At de begge har vært gode husholdere vitner deres etterlatte mer enn 1300 riksdaler frit bo. Hvortil kunne meget bidra tarvelige tider, lette levemåte, lange betjeningstid, samt at han eide og drev foruten presteården også den halvt og omsider hele Øvre Skjerstad tillikemed hele Røviken, der i den tid var vurderet for 100 riksdaler. Hr. Peder avlet med sin hustru 13 barn". | Nielssøn Schjelderup, Peder (I8558)
|
| 3558 | Obit: Kent News-Journal, Oct. 1, 1937, p-1 "Final Rites Held For Hans N. H. Dragness Funeral services for Hans N. H. Dragness, of Route 3, Kent, who died at his home Monday, were held Thursday afternoon from the Chittenden Funeral Home with Rev. J. M. Adskim officiating. Burial was made in the Kent cemetery. Mr. Dragness was a well known farmer on Route 3, where he was actively engaged in farming until six years ago. His wife, Anna Marie, preceded him in death April 27, 1931. He was born April 28, 1858 in Norway and had lived in this country for 31 years. Surviving is one son, George Dragness of Route 3, Kent." | Hansen, Hans Nicolai (I91142)
|
| 3559 | OBITUARY: SCARBOROUGH— Evelyn Kristine Leighton, 93, died peacefully Friday, March 4, 2011, at Scarborough Terrace surrounded by her loving family. She was born in Minneapolis, Minnesota January 7, 1918, the daughter of the late Ludwig and Eleanor Westwig of Norway. Evelyn was a first generation American and very proud of her Norwegian heritage. Evie, as many called her, moved to South Portland in 1938 with her family after graduating from Edison High School in Minneapolis, Minnesota. A short time later, Evelyn met the love of her life, Verdi L. Leighton. They were married for 53 years, until his death in 1993. They raised six children in Cape Elizabeth and York, ME. After her husband's death, she moved to Teal Point in Scarborough to be closer to her family and lived in her condo independently before moving to Scarborough Terrace a couple of years ago. Evelyn was very creative and talented with a multitude of hobbies. Her handmade projects included knitting, quilting, crewelwork, embroidery, rug hooking, painting, canning, and sewing, all self-taught. She was a wonderful cook and always enjoyed feeding a crowd. Other interests were reading, dancing, bowling, golfing, gardening and traveling all over the world with her husband and friends. Evelyn was a deaconess at the First Parish Church in York. She was a lifelong member of the Sons of Norway, various garden clubs and quilting and rug hooking groups. She is survived by her loving children, Bruce F. Leighton (Yvonne) of Olongapo, Philippines, Miriam A. Ayers (Robert) of Scarborough, David A. Leighton (Heather) of Naples, Deborah J. Ragozzino (Pat) of Rexford, NY, Barbara L. Anatra (Joseph) of Wellington, FL and Jeffrey S. Leighton (Susan) of Scarborough, her beloved sister, Helen L. Wallace (Cmdr. Robert Wallace, USN Ret) of Virginia Beach, VA; her sister-in-law, Elizabeth H. Furlong (Charles) of York, 14 grandchildren and 15 great grandchildren. She also leaves several nieces and nephews. A grandson, Robert Leighton predeceased her. Evelyn leaves behind many wonderful caregivers who provided continual dedication, love and support that enhanced her quality of life. A very special thank you to all those of Scarborough Terrace and Hospice of Southern Maine for providing this care. With Evelyn's passing, we remind others that her long life was one to be celebrated. Graveside services and interment will take place at the First Parish Cemetery, York, at a later date. For those who desire, contributions in her memory may be made to: Scarborough Terrace Activity Fund, 600 Commerce Drive, Scarborough, ME 04074 or the Gosnell Memorial Hospice House, 11 Hunnewell Road, Scarborough, ME 04074, or to Hospice of Southern Maine, 180 US Route One, Scarborough, ME 04074. Arrangements are under the guidance of Hobbs Funeral Home, 671 US Route 1, Scarborough | Leighton, Evelyn Kristine Westwig (I93500)
|
| 3560 | OBITUARY: Verna "Chris" Emmons, of Richland, died March 28, 2017, at the age of 99 in Seattle. She was born January 13, 1918 in Sedan, MN, to Ludvig and Gertrude (Lohre) Christenson. After graduating as valedictorian from Storden High School in 1936 in Minnesota, Chris went on to beauty school and eventually opened a salon before joining the U.S. Women's Army Corps in December of 1942. She was stationed in Spokane, WA, where she met and eventually married Laurence (Larry). They were wed on October 31, 1948, and settled in Richland where they lived out their lives. Chris is survived by her son, David (Lynne) of Brier, and their children Erica (Joe VanAlstine), Brian, Laura (Kyle Kerr) and Jason; and daughter, Tina (Randy) Rice of Camas, and their children Brett, Jeff (Shanae) and Rachel; two great-grandsons, Dylan and Luke Van Alstine; and sister, Lois DeGenere, of Minneapolis, MN. A memorial service will be held at 3:00 pm at Sunset Memorial Gardens on Saturday, April 8th. Graveside Service: April 8 2017, 2 p.m. Cemetery at Sunset | Christensen, Verna Lohre (I20222)
|
| 3561 | Odd Fossland døde etter en arbeidsulykke ved lokomotivstallen i Grong. Han falt ned fra en vogn under opplasting av kull. Han sto opp etter fallet, vasket og stelte seg og virket å være i fin form. Imidlertid måtte det ha oppstått indre blødninger som gjorde at livet sakte ebbet ut. | Fossland, Odd (I461)
|
| 3562 | Odin Kristoffersen hevder at hun kom fra Elsfjorden. | Nilsdatter, Karen (I5693)
|
| 3563 | Også kjent som "Solvær- kjærringa". | Andersdatter, Pernille Bergitta (I20893)
|
| 3564 | Også med navnet Klæboe | Hansdatter, Anna Margrethe (I11952)
|
| 3565 | Også på Nesna kirkegård. | Kildahl, Even Michael (I44371)
|
| 3566 | Okstind | Hermandsdatter, Mali (I29404)
|
| 3567 | Okstind | Haagensøn, Lars (I29408)
|
| 3568 | Okstind | Aanensøn, Tosten (I29416)
|
| 3569 | Olav A. Nilsen skriver: "Gården Skog på Nesna var "krongods" . Familien hennes hadde forpaktet hele eller deler av den i lang tid. Da staten solgte gården, kjøpte Edvard Nilsen en del som senere fikk gårdsnummer 50, bruksnummer 3, løpenummer 69c. Den opprinnelige gården ble delt i 4 bruk, 3 relativt store pluss ca. en hustomt (Lillevolden) som Jensines bror?? Anders Pedersen kjøpte. Jensine og Edvard bodde ved folketellingen i 1900 sammen med hennes mor Anne Olsdatter." "Odelsgutten" (Petter) var reist til USA på fangst. Da faren døde hadde ingen hørt noe fra Petter på lenge. Jensine overtok derfor gården (hvorfor hun?), men da Petter endelig kom hjem ble det ifølge familietradisjonen skikkelig uvennskap mellom søskene. Jensine døde før 1910. Edvard ble sterkt svaksynt og etterhvert blind. Gården ble derfor solgt ut av slekten i perioden 1910 - 1915. Setehuset på gården Skog på Nesna er i dag bare en liten del av den opprinnelige gården. (Det var i 1865 et hovedhus, et sidehus/fløy?, og et føderådshus.)" | Pedersdatter, Jensine Nikoline (I22565)
|
| 3570 | Olava var fra Sjonbotten, men giftet seg og flyttet til Alsøen. Etter at mannen døde i 1924, og datteren Dagny etterhvert overtok gårdsdriften, levde hun som enke i Teigen. | Pedersdatter, Olava Emilie (I409)
|
| 3571 | Ole var fra Levangsskaret, men familien flyttet til Tønsvig, der hans mor var født, allerede mens Ole var ung gutt. Hans far døde i 1789, og moren giftet seg opp igjen, men ble fortsatt boende i Tønsvig. Giertru Maria Nilsdatter kom til Tønsvig for å arbeide som tjenestepike hos denne familien. I 1807 giftet Ole seg med henne. De ble bosatt i Tønsvigen. Nedenfor er gjengitt noe som ble opplest på høsttinget den 12/10 1819: "Vi underskrivere, opsiddere af Gaarden Tønsvig nemlig: Ole Arentsen, Peder Nielsen og Benjamin Jonassen have i lang Tid følt os forurettede ved andres ulovlige Indgreb i vores Brugsræt af en deel Øer, som høre under vore bøkslede Gaardeparter. Vi finder os derfor nødsagede til herved inden Retten at lade fredlyse disse Øer nemlig: de trende Øer kalded store og lille Hjertøe, og Holmen indenfor ved navn Børøeholmen, tvende Øer kelded Bøkkøerne og tvende Ditto kalded Raaholmen og Slotholmen, samt alle derom liggende Smaaøer, og forbyde at nogen maa tage Æg paa dem, hugge Sqov, Riis eller anden Ved til hvilken som helst Brug, eller skyde Fugel der; alt under den Straf som Loven dicterer for dersom lovligt Forbud overtrædes. Strand Tinglag den 1. May 1819 Ole Arentsen Tønsvig holt i pen. Peder Nielsen Tønsvig. Benjamin Jonassen Tønsvig holt i Pen" Den 12. november 1843 fikk sønnen Christoffer Andreas bygselbrev på gårdparten, og den 4. mai 1844 fikk Ole og Gjertru Maria kårkontrakt hos ham. Sønnen døde i 1845, og de fikk deretter kårkontrakt hos Johan Kibsgaard, som hadde overtatt bykselen. | Arentsen, Ole (I855)
|
| 3572 | Ole var ifra Hugelen, og den 27/9 1831 overtok han bøkselen på farsgården Oppegården i Hugelen. Hans far og mor fikk kår på gården. Han drev jordbruk og fiskeri. Hans kone var en tremenning av ham. PS fra Nesna kirkebok ser vi at ungkar og tjenestedreng Halvor Johannesen, 55 år gammel, Hugelen, døde 6. november 1856; "Druknede derved at en Hval kastede hans Baad". Kanskje var han tjenestedreng hos Ole Petersen? Faddere: Berith Poulsd: Hugelen Berith Kirstine Olsd: Horn Ole Andreas Christenss Hugel Johan Poul Anderss Poul Pederssøn ibid | Petersen, Ole (I899)
|
| 3573 | Ole Anderssøn hadde overtatt et bruk på Sund i Hemnes, etter skiftebrev 17. september 1766 (se manntall over Sund våren 1780), som faren tidligere hadde bøkslet, men som faren ikke hadde bodd på. Denne Ole ble av og til kalt for Ole Anderssøn den ældre, for ikke å forveksles med den andre Ole Anderssøn (den yngre), født 1743, som også bodde på Sund. Sommeren 1777 hadde det skjedd grusomme ting imellom naboene på Sund. Denne saken ble tatt opp på høsttinget på borgerleiet i Bardal den 7. mai 1778. Da ble Ole Anderssøn (den ældre) Sund innstevnet "for slagsmaal og overfald mod Jørgen Christensøn" også Sund. Jørgen var svigerfar til Kiersten Andersdatter, som var Oles søskenbarn. Vitnene måtte fram og forklare seg: ____"først blev fremkaldet Hans (Heitmann) Østensøn Sund 26 aar gamel og ej enten til Ole Anders: Sund eller til Jørgen Christensøn Sund beslægtet, han aflagde Eed og lovede Sandhed at vidne - aflagde dernest saadan forklaring: at en dag i afrigte Somer sidst i slotaanden hendte det sig en morgen tiilig medens Vidnet endnu laag og sov i en Høelade, at han hørte Ole Anderssøn Sund og Naboen Jørgen Christensøn gaa forbie same Lade, da han vel ike saag dem men hørte dem tale og kiente dem paa Røsten, af deres samtale hørte han ej flere Ord end disse af Jørgen: Vi hører saa meget, og dette syntes han paa lyden de blev talt med, at det var i en slags ivrighed, en liden stund, omtrent en Time eller to derefter, kom der bud ned i gaarden til Vidnets fader Østen Olsøn, som igjen kom til Vidnet og bad ham gaa med sig til Jørgens gaard for at bære Jørgen af Marken i Huus, Vidnet gik i Selskab med sin Fader og med Johannes Jørgensøn samt Johanneses Hustrue Kiersten Andersdatter op til Jørgens Huuse hvor de fant Jørgen Christ: liggende paa Marken oven paa en saueskindfell omtrent 12 á 14 Skridt fra Jørgens egen Stue Dør, og da saag Vidnet at Jørgen var blodig baade i Ansigtet og Haaret, hørte og at Jørgen klagede paa at hans ene Arm var slaget fordervet. Vitnet hialp de andre Folk at bære hand ind i Stuen og lagde han i Seng, men han hørte ej Jørgen sige, at Ole Anderssøn hadde slaget hand, da Vidnet gik hiem derfra, saag han Ole Anderssøn Sund staa ved sine egne Huuser som ligger omtrent 20 Skridt eller litt mere fra Jørgens Huuser, hørte og Ole raabe til sig disse Ord: Det er bra du passer paa Grannen din, Vidnet svarede herpaa: jeg passer ej paa ham, da sagde Ole: han skal ej faa Niels Jacobsen at giøre med.- Vidnet sagde sig ej mere at have enten hørt eller seet ____" "Andet Vidne Østen Olsøn Sund 63 aar gamel ej til Ole eller Jørgen beslægtet aflagde Eed og Provede: -at en Dag i afrigte Somer sidst i Slaataanden udi Augs: maaned hente det sig at Jørgens Søn Johannes og Hustrue Kiersten begge kom ned til Vidnets gaard tiilig om Morgenen og bad ham kome op til Jørgen for at bære hand i Huus, efter dend deris første begiæring vilde Vidnet ej gaa, men da de kom strax igien i same Ærinde anden gang sigende at Jørgen var nær Død, gik Vidnet og Søn, det næst forrige Vidne Hans, tillige med de 2 nafngivne Budbringere hen til Jørgens Gaard hvor de fandt ham i den tilstand som første Vidne har forklaret, daog Vidnet hialp at bære ham ind i Seng, han hørte ej Jørgen sige hvor han hafde faaet denne Skade, men han syntes at Jørgen var undertiden næsten betapet sin fulde Sans og Samling og maatte nok plages af smerte i sin Kropp efterdi han jamrede og ynkede sig meget, end videre sagde Vidnet, at Aftenen førud før dette passerede, var saavel Vidnet som Vidnet Jens Hanssøn, saa og Jørgen Christensøn og Ole Anderssøn af Sund alle i Selskab paa en anden gaard for at opsette et Fartøy, og da de hafde giort same, reiste de i et følge tilbage til sin gaard Sund, ved hvilken leylighed Vidnet vel kunde merke at ingen af dem var ret ædrue, da de alle var for deris umage efter gammel Sædvane bleven vel skiænket, men mærkede og: at Jørgen og Ole var meget fortrolig og venlig mod hinanden, saavel medens de sad i Baaden som siden de kom paa Land; da Vidnet hørte at Jørgen bad Ole følge sig hiem som Ole giorde, men Vidnet gik hiem i sit Huus, og vidste af intet førend om morgenen derpaa, da forbemeldte bud kom til ham.- Vidnet blev afskiediget." "3die Vidne Jens Hanssøn Sund tienende hos Anders Christophersøn ibid, sagde sig at være 30 aar gamel, og ej enten til Ole Anders: eller Jørgen Christenss: beslægted, aflagde Eed og provede: at den same Dag som Vidnet Østen Olsøn Sund haver talt om, var han og medd at sette Fartøy, fulgte med paa same Baad hiem til Sund igien, da han mærkede at Jørgen og Ole var gandske ædrue, men dog gode venner efter udvortes anseende, da de kom til Lands ved Sunds Søe Huuser, hørte Vidnet Ole blev budt af Jørgen til at følge hiem, og Ole at sige, han vilde faa hos ham et Lærrets=boxe=emne, som Jørgen sagde at Ole gierne skulde faa om han safde det;- Vidnet gik da hiem til sin huusbondes Huuser og ej enten hørte eller saag mere til Ole og Jørgen enten den Aften eller morgenen efter." "4: Vidne Karen Hansdatter Oterbrandsøen sagde sig at være 85 aar gammel, ej til Ole Anderssøn eller Jørgen Christensøn Sund Beslægtet, aflagdte Eed og saadant Vidnesbyrd: at same dag som Vidnerne Østen Olsøn og Jens Hanssøn har omprovet at være borte for at opsætte et Fartøy, var Vidnet paa Sund i Ole Anderssøns Huus for at bage Brød, om Midnat eller saa omtrænt kom Ole Anderssøns Hustrue hen til Vidnet som laag i en høelade, sigende: at Jørgens kone var hos hende og bad hun vilde følge sig op til sin gaard for at faa sin mand Ole Anderssøn hiem, Vidnet stoed op og gik hen til Jørgens gaard og da stoed Jørgen og Ole udenfor Dørren og brugte Munden mod hinanden, men hvorom vidste hun ike, hørte vel Jørgen tillegge Ole en beskyldning men da same ej er paastevnet blir dett denne Sag uvedkommende, Vidnet saag ej at de slog hinanden, hun saag ellers at Jørgen stoed og holt en Øxe i Haanden, og at Ole gik og der paa Marken uden at vilde følge sin Hustrue hiem som bad ham derom, Vidnet blev afskediget. 5te Vidne: Marithe Monsdatter Lappepige 21 aar gammel tienede hos Johannes Jørgensøn Sund aflagde Eed og derefter forklarede: at afrigte Somer 1777 sidst i Slotaanden same Dag som første Vidne og de andre har omtalt at Jørgen og Ole med flere mandfolk af Sund var borte for at opsette et Fartøy, hafde Vidnet allerede lagt sig og sovet en god stund paa Natten føren hun som laag i Huusbondens Høelade vaagnede ved at høre Ole Anderssøn og Jørgen Christensøn af gaarden Sund gaae forbi Laden og tale med hinanden høyt, Vidnet stod op og gik til Lade Dørren, hvor hun da kunde see begge sc: Ole og Jørgen at følges ad i al venlighed, den ene leggende sin haand paa den andens Axel, Vidnet syntes at see, at ingen af dem var gandske ædrue, hun hørte Jørgen Christensøn|: som har tilhold i same huuse paa gaarden Sund som sønnen johannes, vidnets husbonde:| bede Ole følge sig ind i sin Stue som og Ole giorde, en liden Stund derefter omtrent i Soel=orringen hørte Vidnet inde i Laden som ej staaer mer end 8 á 10 skridt eller saa ungefær ifra den omtalte Stue og midt imod Laden, at Ole Anderssøn gik ud af Stue Dørren, og i det same bede farvel, men idet Ole vilde gaa fra Dørren saag Vidnet at Jørgen Christensøn kom bagefter og griber Ole Anderssøn i begge Axlerne og med ivrighed skuvede ham mod Veggen, Ole bad Jørgen lade sig meed Freed, men Jørgen sagde: Du skal først betale mig penger din Tyv som du staalet har fra mig, Ole bad atter om at nyde Fred, men Jørgen gav onde ord og blev ved at støde til ham, hvorpaa Ole blev vred, tog en Birke=Kiep og slog til Jørgen, efter at han hafde slidt sig løs fra ham, et par ganger og efter at Jørgen hafde faaet Ole ind i Dørren til sig paa nye, da de kom ud af Dørren var Jørgen Blodig i Ansigtet, men hun kunde ej see hvorledes og hvoraf han blev det, thi da Ole slog til Jørgen ude paa marken med omtalte Bircke=Kiep, da saag vel Vidnet at Jørgen Laag paa Knæ, men hvor slaget ramte eller om det rammede Jørgen kunde hun umulig vide eller see saasom et Stabur stod i vejen for hende, Videre sagde Vidnet, athun vel saag at Ole Anderssøn inde i Dørren eller Bislaget sparkede-spente med Foden mod Jørgen, saa og at Jørgen gik med en Øxe og truede Ole Anderssøn, Vidnet som ej hafde hørt eller seet mere af denne Handel blev fra Retten forløvet.-" Saken ble utsatt til neste dag, den 8. mai 1778. "6te Vidne Ole Jonsøn tienende hos Niels Jonsøn paa gaarden Sund 39 Aar gammel ej til Ole eller Jørgen beslægted, aflagde Eed og saadant Vidnesbyrd:- at han var vel med de andre førhen nafngivne den omvidnede Dag for at opsette et Fartøy, men han reiste før hiem end de andre Mænd og lagde sig at sove i sin husbondes Nøst ved Søen, der hørte han vel naar Ole og Jørgen med flere af same følge kom hiem og gik forbi Nøstet efterdi de snakkede høyt, men han var ej oppe i Jørgen Christensøns Gaard den Tiid at Jørgen og Ole etter næstforrige Vidnes udsagn skulde være i slagsmaal samen, han vidste altsaa intet andet om denne handel uden dette: at en eller to dager efter det skulle være passeret, var Vidnet udi en fordringsskab med Ole Anderssøn og en anden ustevnet Dreng, hvorda medens de roede fra gaarden Sund til Hemnes kom i snak sammen om den Allarm som nys hafde været paa Sund, og da Vidnet ved den Leÿlighed sagde til Ole Anderssøn: Du maa agte Dig for saadant Slagsmaal, svarede Ole ham: De kom saa tygt om mig, eller der kom saa mange Folk om mig, saa jeg ej kunde nyde Fred til at gaae hiem, kommer de ogsaa igien en anden gang, slaar jeg ne og ne. Flere Ord faldt ej dem imellem herom, og mere var Vidnet ej vidende om dette paastevnte thi blev ham fra Retten Demiteret. 7de Vidne Johannes Jørgensøn en søn af Jørgen Christensøn Sund 30 aar gammel aflagde Eed og provede: at han var med de andre, af forrige Vidner opgivede Mend, den omtalte Dag, for at opsette et Fartøy, fulgte og med same Baad som Ole Anderssøn og hans Fader Jørgen Christ: var paa hiem til Sund, hvor Vidnet som gik hiem før dem, og op paa sit Stue Loft, hørte at Faderen og Ole kom i sælskab ind i Senge Stuen, Vidnet tilhørende, Vidnet som hafde noget noget nede ved Søen som skulde bæres hiem, tog med sig den indstevnede Lappe Dreng Niels Jonsøn og gik til Søen, men ret som de var kommen did ned, hørte de et høyt Raab, oppe i Gaarden, og saa nart de hørte same sprang Vidnet tillige med Lappe Drengen Niels Jonsøn op til Gaarden, hvor Vidnet i sin Stue Dør fant sin Fader liggende Blodig i Ansigtet og Ole Anderssøn staaende hos ham spendende til ham med Foden nogle gange, rammede paa Faderens Laar og Fødder, Vidnet bad Ole forlade sin fader og gaa fra deres Huus, men han blev staaende, hvorpaa Vidnet af sin Hustrue blev ombedt at gaa fra dette sted paa det han ej selv skulde blive indviklet i Klameri, Vidnet giorde saa, men ej meget lenge derefter saag Vidnet, at hans Fader jørgen Christ: laag paa marken ved Vidnets stabur omtrent 9 á 10 skridt fra Stuen de først var i, men enten faderen laag paa Knæ paa Marken eller udstrakt paa sin Ryg kunde han ej til visse erindre, syntes dog at Faderen hældede hovedet op til Staburet, og da saag Vidnet at ole Anderssøn stod med en Birke Kiep i haanden hvormed han slog mod Staburs veggen og med et slag rammede Faderen Jørgen i Hovedet, derved blev Vidnet saa bange, at han gik bort paa Marken, var borte en liden tid, og da han kom igien saag han Faderen liggende nede ved deres Korn Lade omtrent 5 á 6 Skridt nedenfor Staburet hvor han sidst saag ham, der stod Ole Anderssøn og, dog nogle Skridt fra Jørgen, der stod og Ole Andersøns Hustrue og Broder Elias Anderssøn som bad Ole følge sig hiem, Vidnet sagde da til Ole Anderssøn; hvad Gierning har du giort? hvad svar han fik erindrede han ike, men omsider gik dog Ole hiem til sit eget Huus da Vidnet fulte han et lidet støke, men vente strax om og hialp de 2 første Vidner at bære Faderen ind i sin Stue hvor sagde Vidnet sig at kunde meget vel erindre u=agtet han saaavel som de andre hafde ved Fartøyets opsettelse faaet et glass Brendeviin som vel hafde giort ham lidt munter men ej beskiænket, erindrede og: at alt det omprovede passerede mellem midnat og Soel=arringen.-" "8de Vidne Kiersten Andersdatter af Sunds gaard, som er Hustrue til næstforrige Vidne Johannes Jørgensøn, sagde sig at være 31 aar gammel og Sødskende Barn til Ole Anderssøn Sund, aflagde Eed og lovede Sandhed at Vidne.- Giorde dernæst saadan forklaring: at same dag de forrige Vidner har meldt om, at de opsatte Fartøyet, var hun for rum Tiid forhen gaaet til Sengs og laag enda da paa sit Stue Loft; det var imellem midnat og Soel=orringen at Manden kom op paa Loftet til hende, men han gik strax ud, hvorhen vidste hun ike før en liden stund derefter da han sagde selv hand med Lappe drengen hafde været Søe=Huuserne i et Ærende; paa Loftet hvor hun laag, kunde hun høre at hendes Sviger=Fader Jørgen Christensøn Sund og Naboen Ole Anderssøn fulgtes ad ind i den saa kaldede Senge Stue, hvor hun hørte dem tale først svagt sammen, men ej lenge derefter at blive høymælet, dog var jørgen Christensøn først oppe paa loftet hos hende og spurte efter sin Søn hendes Mand Johannes, men da hun sagde ham, at hun det ej vidste, gik han strax ned, og da hørte hun at Jørgen og Ole talte først sagte men siden Høyt til hverandre, fort og tydelig disse ord af Jørgen og Ole: Ole siger først: kiære Jørgen slip meg ud, jeg vil gaa hiem, Jeg har ingen penger faaet hos Eder - Jørgen sagde, skaf mig mine penger igien, hvad de sagde disse ord inde i Stuen eller i Stue Dørren, kunde hun som var paa Loftet ej vide, men ordene hørte hun lydelig og tydelig; hvad penger Jørgen da mente og talte om, kunde hun ej heller vide, men hafde dog forhen ofte hørt Jørgen sige: at Ole hafde faaet hos sig en halv rigsdaler; efter at Ole adskillige gange hafde bedet Jørgen slippe sig ud, hørte hun omsider et Bulder nede i Stue Dørren, og til sidst et raab, men af hvem vidste hun ike, hun stoed da op af Sengen, klæde sig paa og gik ned hvor hun fandt Svigerfaderen liggende paa gulvet i Stue Dørren Blodig i Ansigtet, Ole Anderssøn der i dørren staaende, og hendes Mand Johannes samt Lappe drengen Niels Jonsøn at holde paa ole Anderssøn, da Ole var kommen udenfor Bislag Dørren stod Vidnet og strax ved ude paa Marken, hvorda Jørgen kom ud, tillagde han Ole en grov beskyldning som derover blev saa ivrig og hidsig at han spendte til Jørgen som falt overende mod Bislaget der ved faldet rev løs en bordfiel af same Bislag, Vidnet gik bag om Stue Veggen for at høre efter om hendes lille Barn var vaagen eller ike, og mens hun stod der hørte hun nogle slag mod en Veg, da hun saag sig tilbage, saag hun Ole Anderssøn staaende med en temmelig stor Birke=kiep i hendene slagende mod Staburs veggen og til sidst rammede jørgen som laag paa Knæ mod eller ved Staburet, i hovedet, nys før, etter at Ole hafde spent til Jørgen, saag Vidnet at Jørgen stod med en Øxe i haanden, truende Ole Anderssøn og sigende disse ord: tør du nu komme op igien, er du ærlig saa kommer du, da var det at Ole greb til Birke Kieppen som han slog med efter hvad hun førhen haver udsagt, hun gik atter bort dels af Rædsel for det sidste slag hun saag Jørgen fik og dels af omhyggelighed for sit lille Barn der endnu laag i Svøb det hun vilde seee tilgode, men det var ej mange minutter før hun saag Jørgen lige med vedlade veggen, thi hun og Mand Johannes kom gaaende paa en tid for at see efter Jørgen da de nu saag han saa Blodig siger Vidnets mand til Ole, hvad giærning har du giort: Ole sagde Ja det er Sant, men komer du paa same maade saa faar Du same retten, Ole tog vel i halskluden paa hendes mand men det kom dog ej til noget ont imellem dem, Vidnet saag og at Ole var risplet i Ansigtet og at Kofteermen var revet noget i støker paa tvers og langs, men hvo same hafde giort vidste hun ike, tilsidst sagde Ole og hendes Mand at de vilde gaa til Præsten, men de gik ej langt før Ole gik hiem til sit, og vidnet og Mand tilbage, da Vidnet gik ned ti Østen olsøn Sund bedende ham og Søn komme for at hielpe dem at bære Jørgen i Huus og Seng, hun hafde og lagt en sig self tilhørende Skindfeld paa Jørgen da hun var bange for at han skulde fryse efterdi meget Blod løb af hans Hoved, da Østen kom blev Jørgen indsvøbt i Sou Skindfellen lagt paa en Dør og baaret i sin stue, efter han var kommen i Seng klagede han paa at armen var slaget i støkker, men da Vidnet med flere skulde eftersee armen kunde de ej merke andet end at Armen var af Leed, og saa vidt Vidnet kunde skiønne var armen eller beenet paa Armen ej den tid afslaget.- Vidnet blev afskediget.-" "9de Vidne Elias Anderssøn en Broder af Ole Anderssøn Sund 26 aar gammel, aflagde saligheds Ed og derefter Provede Saaledes:- han var ej med de andre fra sund den dag de opsatte det omvidnende Fartøy" o.s.v. 10de Vidne Johanne Jensdatter som er Saggivende Ole Anderssøns Hustrue" o.s.v. Begge de to siste vitnene vitnet om at Jørgen truet Ole med øks. Dommen ble avsagt den 26. juni 1778 (etter at det har blitt notert adskillige sider i tingboka, som jeg har stavet meg igjennom). Der sto det bl.a.: "men da Brendeviinet hos dem begge var komet ind, var forstanden efter bruk gaaet ud, saa at de i Fylderie giorde hvad de fastende hafde ladt blive". Retten mente at Jørgen også burde vært saksøkt! Dette p.g.a. hans egen oppførsel. Ole måtte betale bot og saksomkostninger på tilsammen 32 riksdaler (ei ku kostet ca. 4-5 riksdaler). Jørgen ble ikke tilkjent erstattning. | Anderssøn, Ole (I3180)
|
| 3574 | Ole Andreas druknet i 1832 sammen med sin far og sin eneste bror. | Abelsen, Ole Andreas (I1134)
|
| 3575 | Ole ble bosatt på Hov. Etter at kommunalt selvstyre ble innført i 1837, var han en tid medlem i Herredsstyret for Dønnes. | Christophersen, Ole (I1347)
|
| 3576 | Ole Christophersøn Tønder var bror til Peder Christophersøn Tønder, som var eier av Dønnes-godset med store eiendommer til sin død den 1. juni 1694. Broren Peder var barnløs, og Oles sønn Reinhold arvet godset etter Peder. Nedenfor gjengis et utdrag fra Norsk Biografisk Leksikon: "Tønder, Oluf (Ole) Christophersen, 1633-84, prest, sønn av foged og tolder på Nordmøre Christopher Nielsen T. og 2. hustru Karen Olsdatter (datter av borgermester i Trondheim Ole Jensen Skriver), f. antagelig i Lille-Fosen (det senere Kristiansund) 1633, d. i Trondheim 14/1 1684. Gift 1660 med Maren Schjelderup, d. 26/5 1701, datter av sogneprest til skogn Jørgen Pedersen S. (sønn av ovennevnte biskop i Trondheim Peder Jenssøn S.) og Anna Hansdatter Busch. Slekten stammer fra byen Tønder i Sønderjylland, hvor T.s far var født 1587; han døde i Lille-Fosen 1656. Om T.s utdannelse foreligger intet sikkert; en Olaus Christophori blev student fra Viborg i 1651, en annen fra Hälsingborg i 1752, og antakelig er han identisk med en av disse. Han blev 9/8 1657 ordinert av biskop Erik Bredal (s.d.) til feltprest ved Den Norske Hær, som da var under mobilisering til den nettop erklærte krig mot Sverige. T. blev foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12/8 ser det ut til at han var den eneste prest for troppestyrkene nordenfjelds. han fungerte imidlertid bare til 30/11 1657, da han blev kallet til residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim. I denne menighet blev T. meget populær; man ønsket at han i sin tid skulde efterfølge menighetens daværende sogneprest, og han fikk skriftlig løfte om dette; det fortelles at T. av denne grunn undlot å ta imot et tilbud om å bli kapellan ved Domkirken. Sognepresten til Vor Frue døde 12/5 1664, og alt på begravelsesdagen valgte menigheten kallsmenn, som sammen med domkapitlet skulde utpeke efterfølgeren. Imidlertid viste det seg at vicepastoren til Strinda, peder Albrigtsen, som var i Kjøbenhavn som sollicitant, og som påberopte sig fortjeneste under Trondheims beleiring, alt i mars hadde fått ekspektansbrev på det første sognekall som måtte bli ledig i Trondheim. Menigheten avviste Albrigtsens kallsbrev og valgte 20/5 T. til sogneprest, under henvisning til det forhåndsløfte han hadde fått og dessuten til at menigheten hadde kallsretten. T. blev tatt i ed 21/5 og innsatt av prosten 22/5. Biskop Bredal, som deltok i domkapitlets møter i saken, avholdt seg fra å stemme, fordi han følte seg bundet av det kongebrev som påbød ham å innsette Albrigtsen i embedet; av samme grunn tør det ha vært at han lot stiftsamtmandens stedfortreder, den militære øverstkommanderende, oberst von Howen, udstede kollasen for T., og prosten å besørge innsettelsen. Nu skaffet Albrigtsen sig i Kjøbenhavn et ekstra kongebrev på embedet, og efter dette måtte også T. reise til Kjøbenhavn. Her blev det så ved kongebrev 19/8 1664 truffet den ordning at begge skulde være prester i Vor Frue menighet, T. so pastor primarius, med sogneprestens inntekter, og Albrigtsen som pastor secundarius, med kapellaniets inntekter. Albrigtsen uttalte sin missnøye med den fastsatte ordning, men måtte finne sig i at den blev stående ved makt til hans død i 1673. A. Erlandsens utførlige fremstilling av denne kompliserte ansettelsessak, i hans verk om geistligheten i det nordenfjeldske Norge, er på flere punkter misvisende. T. tok i 1675 magistergraden. 1679 blev han stiftsprost i Trondheim, et embede han beholdt til sin død. Ved den store brand som herjet byen i 1681, mistet han både sitt hus og hjem og storparten av sine eiendeler; ved den efterfølgende regulering måtte han avstå 650 alen jord av sin eiendom til nye gateanlegg. Under henvisning til disse tap, samt til det forhold at han i mer enn 16 år uten nogensomhelst godtgjørelse hadde fungert som prest for garnisonen på Munkholmen, søkte han 4/12 1681 om å få overdradd kirketienden av Alstahaug som et tillegg til sine inntekter; dette blev innvilget ved kongebrev 20/1 1682. I sin kapellantid var T. en av utsendingene fra Trondheims domkapitel til kongehyldningen 1661. T. utgav etpar opbyggelige skrifter, bygget over steder i de apokryfiske bøker: "Mana hos Mara eller Trøst hos Sorrig for Gudfryctige Forældre" (dvs. efter barns død), og "De Retfærdiges ypperste Eyendom, som er deris Siæle og Aand", 1670. Gjennom sine mange barn - deres antall opgis til 12 - blev T. stamfar til en tallrik og vidt forgrenet efterslekt." | Christophersøn Tønder, Ole (I5406)
|
| 3577 | Ole døde under dramatiske omstendigheter utenfor Nord-Bjørn den 7. november 1901. Han hadde vært sammen med sin yngste sønn, Oluf, i Berfjord for å male korn. På tilbaketuren kullseilte båten. Oluf greide å dra faren sin opp på kjølen av båten. I stille og svært kaldt vær frøs Ole i hjel på båtkjølen før hjelpa kom. | Monsen, Ole Christian (I46408)
|
| 3578 | Ole giftet seg i 1856, som 26-åring med en 53-årig enke på Titternes. 12 år senere, i juni 1868, fikk han barn med sin unge tjenestejente Jacobia på Titternes. Hans gamle kone hadde dødd i februar samme år, antakelig etter at tjenestejenta var blitt gravid..... Året etter giftet Ole seg med tjenestejenta Jacobia. | Nilsen, Ole Kristian (I9411)
|
| 3579 | Ole Hansen, hans far, omkom ved e nulykke, slik at presten i Lurøy tok seg av ham og ordnet det slik at han fikk gå på seminar i Vefsn og i Tromsø. I folketellingen av 1865 står han oppført under Lurø prestegård som Ole Carl Olsen, tjeneste dreng født i 1847. | Olsen, Ole Carl (I23656)
|
| 3580 | Ole Martin var i Minneapolis i 1892. Ved morens skifte var han på Nesna og oppgitt å være "sindsyk" | Olsen, Ole Marthin (I8727)
|
| 3581 | Ole overtok Nordvika etter sin far (bygselbrev 4/4 1733). I 1744 var hans handel blitt ganske så omfattende, fordi han begynte å utkonkurere handelsstedet Skaga, som Oles bror Siur tidligere hadde drevet. I 1767 opprettet Ole bygdefarskontrakt med almuen i den nordre del av Herøy sogn. Da han døde utgjorde boet 2917 riksdaler (en ku kostet ca. 4 riksdaler!), hvorav 857 riksdaler var i kontanter, 167 riksdaler var i sølvtøy, og 413 riksdaler var i sjøbruk. Hans boksamling var på 28 bind. | Hanssøn, Ole (I3955)
|
| 3582 | Ole Svendsøn ble kalt dend yngre, fordi han hadde en eldre bror med samme navn. Han bodde i Hestvigen på Vega. | Svendsøn D. Y., Ole (I4420)
|
| 3583 | Ole var tipp tipp tipp tipp oldefar både til min far og til min mor, slik at de gjennom ham var seksmenninger! Borghild Wangsholm og Kathinka Mathilde Berner Kristoffersen var femmenninger. Ole ble bosatt på hjemstedet Horn på Løkta. Vi kan se hva han etterlot seg ved skiftet i 1805: fem Sølvskieer, en sølv Tomling, ett Tinnfad, en tinn Halvkande, to malm lysestager, en Bismar med Malmlod, en kobber Kjeddel, en jern Belægger men beskadiget, en Gryde paa 1/2 Tønde, en ditto beskadiget, en liden ditto, ett Brødjern, fire store ____snarer, tre Øxer, en gammel Jernstøer, en plat Høvel, en slit Høvel, en Slibestein med Jernaas, fire grev, tre Barkekar, en jern beslaget Bomme, en older Bomme, 16 melke Troug, ett gammelt Flaske Foer med Fladsker, seks stykker, ett Stuebord med Stoler, to Træestoler, to hjul Rokker, ett Sængestæd, to trefad, en Kufte med 10 sølv Knapper, en sort ______ Boxe, en brun klædes Trøye med 22 sølv Knapper udi, en blaa klædes Trøye, en blaa klædes Boxe, en kallemankes Brøsting, en klarerings ___ Boxe, en lerrets Boxe, en vadmels Boxe, tre lerrets Skjorter, ett par blaa og hvide Haaser, ett par graae Haaser, diverse Sænge Klæder, seks Silgarnstrenger, 200 torske Liine paa Klaver, ditto, ditto, 100 Torske Liine paa Klaver, en Ottrings Baad med Siigel, en Sexrings Baad med Siigel og Drog, en Skindstak og Boxe, to par Søestøvler, tre Dybsagn, elleve Tougkaler, en Rye, en Tønde, to Torskegarn, en beskadiget halvtøndes Gryde, tyve Sillegarn, ett Valbein, ett gammelt ditto, en Hest, Koer (navn!): Julkolla, Linderoes, Seboula, Buløsia, Paaskelin gammel, P______a gammel, Nyegaard, Rødsia, Springelin hos Peder Danielsen Sund (nr.118), Qviger: Spaniland, Danseldokka, åtte Souer, tre Tønder Udsæd Korn, tre Tønder Dansk Korn, to Krusfad, tre Krus Tallerkener, tre Gryder, en Stue med Kjøkken, ett Nøst ved Søen, en Søebod, tredve Stokker Huustømmer. Som vi ser av etterlatenskapene er det den sedvanlige kombinasjon av jorddbruk og fiske som har vært hans levevei. Vi ser også at han har vært forholdsvis velstående. | Petersøn, Ole (I1542)
|
| 3584 | Oluf ble enkemann 2 ganger og var sist gift med Oline. | Familie: Oluf Kristian Mørk Olsen / Oline Dortea Olufsen (F17947)
|
| 3585 | Oluf Jenssøn bodde på Indreodden i Herø. I 1666 hadde han fostersønnen Hemming, 17 år, i tillegg til sine egne barn. Kanskje har hans kone vært enke, og hatt denne sønnen fra før? | Jenssøn, Oluf (I5885)
|
| 3586 | OLUF var først residerende kapellan i Støren, og ble sogneprest i Snåsa fra 1634. Han omtales av biskop Arreboe på Herredagene i Bergen den 26. Juli 1623. Fra 1625 studerte han ved universiteter i Tyskland, Holland og England. Han ble gift med ELISABETH datter av borgermester Christopher Bjørnsen Darre. Elisabeth var søster til stiftsprost Mentz Christophersen Darre. | Jonsøn Bude, Oluf (I8291)
|
| 3587 | Oluff Jensens svoger skrev dette i sine livserindringer like før han døde: "Olaus Jensen den Ældre blev borgermester i Haderslev i 1546, (og var det indtil sin død i 1569). Han kaldtes også Oluff Meckelburg. Måske har han selv tillagt sig dette navn efter sin første hustrus familienavn, eller andre har gjort de. hendes broder var Hinrich Meckelborch der nevnes i 1519 og blev borgermester i Haderslev i 1540". "Før St. Andreasdag, år 1538, det var den 24. nov., fandt min søster Marinas bryllup sted med Olaus jensen, som var født i Flensborg, men fik sin første hustru i Haderslev, nemlig borgermester Hinrich Mickelborchs søster, med hvem han havde et talrigt afkom. Da hun døde, bad han om min søster. Min far, overtalt dertil af sin fornuft for rigdoms skyld, gav sin datter til en ryggesløs mand, som til den dag i dag er gudløs. Denne min søster, fødte ham, i det Herrens år 1540, otte dage før St. Hansdag, det var omkring 15. juni, den førstefødte søn, som blev kaldt Olaus, og ved Guds nåde endnu er i live. Derefter fødte hun i år 1541, omkring Mikkelsdag (den 29. sep.) en datter, som efter vor Moder blev kaldt Elsebe, og som indtil nu er i live. Hun fødte derefter flere børn, nemlig fire, af hvilke de to blev født for tidligt, og den ene af dem, måske en pige, døde i moders liv sammen med moderen. I det Herrens år 1546 den 25. sep., døde denne min søster, gudfrygtig i Kristus Jesus, mens jeg opholdt mig i Wittenberg. det er blevet mig fortalt, at både barnet og hun døde under fødselen, hun under store smerter". | Jensen "Den Ældre" Meckelburg, Oluff (I11058)
|
| 3588 | Om fødselsåret var 1763 eller 1768 er vanskelig å si (utydelig skrift). Han var med i en ulykke i Lofoten den 26. mars 1791, der også tre andre fra Tomma druknet. I 1781 var han hos sin søster Synneve på Nordøen, og i 1791 var han tjenestedreng på Tomeidet, men altså i Lofoten der han druknet. | Jacobsen, Jacob (I2123)
|
| 3589 | Om barnet Isach sto det: "Uægte og Moderen uconfirmeret". | Familie: Morten Pettersen Hopstad / Rebecha Elisabeth Isaksdatter Myhre (F5397)
|
| 3590 | Om høsten. | Christoffersdatter, Maren (I31209)
|
| 3591 | Om Peder Schjelderup forteller Hagerup i kallsboken: "Han har etterlatt seg et slett ettermæle for en slem og vanartig natur. Mens han var hjemme på Skjerstad, ble han mistenkt for av hat å borre en ny jekt på Mjønes hull i hull så den måtte opphugges" | Schjelderup, Peder (I10684)
|
| 3592 | Ombord på M/T Heimvard, Muroran, Hokkaido, Japan | Edvindsen Havstein, Louis Ola (I90856)
|
| 3593 | Omkom i brann sammen med sin mormor, og en annen eldre kvinne. | Mikkelborg, Lydia Lucie (I60741)
|
| 3594 | Omkom i brønnen til naboen | Rølvaag, Paul Gunnar (I77072)
|
| 3595 | Omkom i Lofoten sammen med sju andre. Ingen ble funn igjen. | Mortensen, Stephen (I37729)
|
| 3596 | Omkom i Lofoten sammen med sju andre. Ingen ble funn igjen. | Lorentsen, Daniel (I59976)
|
| 3597 | Omkom i Lofoten sammen med sju andre. Ingen ble funn igjen. | Andersen, Jens (I77207)
|
| 3598 | Omkom i Lofoten ved Ballstad | Grønning, Mekias (I76868)
|
| 3599 | Omkom i skyteulykke. Han skulle sprenge råk for dampbåten til Sulithjelma (Lakså). Ladningen gikk ikke av, og han gikk bort for å sette ny ladning. Dermed gikk den første ladningen av. | Pedersen, Andreas Olai (I17052)
|
| 3600 | Omkom paa Søen i stille veir. Hans medreisende forklarer at baaden, uden synlig aarsag blev hevet op foran og gik under bag hvorved den fyldtes og hvelvede". | Gulbrandsen, Oluf (I41259)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
