|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 3,501 til 3,550 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3501 | Mrs. Guy Churness, resident of Greenwood Township, north of Clearbrook, died at the hospital at Bagley, April 6, at the age of 56. Funeral services were held at First Lutheran Church at Clearbrook on Monday, April 10, at 1 p.m. The Rev. Hubert DeBoer officiated and burial will be made in the Friendship Cemetery under the direction of the Cease Funeral Home of Clearbrook. Maude A. Churness was born April 29, 1904, at Clearbrook, a daughter of Olaf and Daisy Johnson. Her marriage to Guy Churness took place June 3, 1922. Surviving are her husband; a daughter Mrs. Ray Fezella (Mildred) of Moorhead; two sons, Gerald and Ray of San Diego, California; nine grandchildren; two sisters, Mrs. Myrtle Holman of Anchorage, Alaska and Mrs. Carrie Gill of Duluth; two brothers, Clarence Johnson of Anchorage and Donald of Shelby, Montana. | Churness, Maude A (I81934)
|
| 3502 | Mrs. Joseph L. Nelson, 37, Estherville died at her home Monday afternoon after a lingering illness. Florence Ruth Plummer was born July 31, 1908, at Valley City, N. D., and is the daughter of Mr. and Mrs. Walter R. Plummer who live at Fargo, N. D. Mrs. Nelson is survived by her husband, who is the owner of the Dutch Maid Bake shop on North Sixth street, a daughter, Marjorie Ann, and a son, Roger Lynn. Funeral services were held Thursday at 2 p. m. at the Sternborg funeral chapel and at 2:30 p. m. in the Estherville Lutheran church. Burial will be at Fargo, N. D. | Plummer, Florence Ruth (I90292)
|
| 3503 | Mrs. Sophie Wildmo, 80, of Clearbrook, died at the hospital at Bagley, Tuesday afternoon. She had been a patient there for four days. Funeral services for Mrs. Wildmo will be held Saturday, December 23, at the United Lutheran Church, south of Gonvick with the Rev. E. M. Berg officiating. Burial will be made in the Church Cemetery under the direction of the ease Funeral Home. Mrs. Wildmo was born August 15, 1887, at Nielsville, Minnesota, a daughter of Mr. and Mrs. Kleng Sand. Her marriage to Jacob Wildmo took place at Berner on February 20, 1909. Mr. Wildmo died in 1960. Mrs. Wildmo came to the Berner area with her parents when she was eight years old when they established a homestead there. Survivors include the following children: Alice (Mrs. Paul Lundmark) of Brainerd; Art of Bemidji; Edna (Mrs. Ralph Collette) of Brainerd; a foster daughter, Mrs. Marie Hofstad, Oklee; Roy of Flint, Michigan. There are 29 grandchildren and numerous great grandchildren. Mrs. Wildmo had been active in the United Lutheran Church and the Lades Aid. | Sand, Sophia (I90144)
|
| 3504 | Muriel J. Olson (Nee Johnston) (formerly Ahlmann) Of Elcho. Called home to the Lord on Sunday, July 7, 2013 at age 82. Beloved wife of Milo Olson. Loving mother of Ken (Pam) Ahlmann, John (Rita) Ahlmann, Jeff (Deb) Olson and Jim Olson. Devoted grandma of Kendal, Kyle and Konnor Ahlmann, Katie (fiancé Adam) Ahlmann, Jacob Ahlmann and Andrea (fiancé, Christopher) Olson. Dear sister of Robert (Barbara) Johnston and Gordon (Carol) Johnston. She will be missed by many nieces, nephews, relatives and dear friends. Muriel was preceded in death by her first husband, Kenneth Ahlmann. Muriel was a long time employee with Harry Hart Ins., Village of Menomonee Falls and the Menomonee Falls Police Department from which she retired. Muriel and Milo were very generous with their time and active at their church, St. John's Pelican Lake. She was the secretary and treasurer for Post Lake Association. Muriel was an exceptional hostess, an active member of Curves, an avid sewer, quilter, baker, game player and official score keeper. Visitation Sunday, July 14 from 3:00 to 5:45 PM with a 6:00 PM Service at the Funeral Home, 12401 West National Avenue. Interment Graceland Cemetery. | Johnston, Muriel J. (I55675)
|
| 3505 | Møllendal kirkegård, felt A, rekke 6, grav 45. Urnen er satt ned i Kjell sin barnegrav. | Andersen, Marthin August (I5599)
|
| 3506 | Naomi Grace Berg October 28, 1925 - February 7, 2014) Naomi Berg age 88 of Lamberton, MN, formerly of Westbrook, MN, died Friday, February 7, 2014 at the Valley View Manor in Lamberton. Services will be 11:00 AM Tuesday, February 11, 2014 at the Old Westbrook Lutheran Church, rural Westbrook. Interment will be in the Old Westbrook Cemetery. Naomi Grace Berg was born October 28, 1925 to Alfred and Hilda (Knutson) Erickson on a farm in Ann Township, Cottonwood County, north of Westbrook, MN. She was baptized and confirmed in the Old Westbrook Lutheran Church and attended country school near her home. On November 3, 1942 Naomi married Marvin Berg in Westbrook, MN. They made their home on a farm in Westbrook Township, located in northern Cottonwood County. She will always be remembered by her family as a loving and caring wife, mother and grandmother. She raised her children and took care of the household, never working outside her home. Naomi was a life-long member of the Old Westbrook Lutheran Church and was active in the many church women's' groups, taught Sunday School, and was a Luther League advisor. She enjoyed collecting antique tea sets, sewing and going to auctions, mostly to search for fabric bargains for the church sewing club. Her greatest joy was spending time with her children and their families. In 2004 Naomi and Marvin moved into the Peterson Estates in Westbrook and then in 2005 they became residents of the Valley view Manor in Lamberton, MN, where Naomi died, Friday, February 7, 2014 at the age of 88. Naomi is survived by her one daughter, Bonnie (Doug) Kirchner of Walnut Grove, MN; two sons, Bruce (Debra) Berg of Storden, MN and Brian (Jeanne) Berg of Westbrook, MN; six grandchildren, Bradley (Danielle) Berg, Bridget Huber, Brady Berg, Stuart (Sarah) Kirchner, Ryan (fiancé, Beka Calonder) Kirchner, and Anne (fiancé, Jason Bradley) Berg; seven Great Grandchildren, Tyson, Nicholas and Jordyn Berg, Gina and Andrew Huber and Haylee and Elsie Kirchner; one brother, James Erickson of Westbrook, MN; sister-in-law, Delores Amundson of Aurora, CO; nieces, nephews and friends. Her husband, Marvin, daughter, Barbara Berg, grandson, Joshua Berg, her parents, two brothers, Truman (Ora) and Harvey (Inga) Erickson, one sister, Alta (Carl) Arnold, sister-in-law, LaVonne Erickson, and brother-in-law, Harry Amundson Jr. preceded her in death. | Erickson, Naomi Grace (I55095)
|
| 3507 | Nathaniel fikk bøkselbrev på Furuhatten den 28/2 1789, og ble bosatt der på farsgården. Han fikk mange barn. | Olsen, Nathaniel (I2211)
|
| 3508 | Natur- og kulturforsker og arkeolog, autodidakt. Foreldre: Dampskipsekspeditør Johan Jakob Jensen (1836– 1920) og Kristine Arntsdatter Hestnesos (1837– 1928). Gift 20.9.1914 med Klara Sofie Monsen (1.8.1895– 7.4.1972), datter av gårdbruker Saras Martin Monsen (1859– 1936) og Kristine Ovidia Lorentsdatter (1865– 1911). Edv. J. Havnø var en selvlært forsker som for egen regning i mange år reiste rundt i Nord-Norge og drev innsamling og studier over et bredt spekter av emner, fra botanikk og zoologi over filologi og etnologi til arkeologi. Havnø ernærte seg som fiskekjøper på hjemstedet, dessuten fra 1923 som Fiskeridirektoratets fiskemåler ved sesongfiskeriene i Lofoten, og som vokter ved fyrlykten på Havnøya. Ved siden av dette satt han som formann i Rødøy skolestyre, var stifter av og direktør i Rødøy Sparebank, bestyrte kommunens folkeboksamling og var en ledende person i Helgelands Skogselskap. I hans barndom vaktes mange interesser av den lokale skomaker, Tore Jørgensen Aarnes, og ved at presten B. A. Motzfeldt gav den oppvakte gutten adgang til å sitte i prestegårdens bibliotek, hvor han bl.a. fant tidsskriftet Naturen. Som ung emigrerte Havnø til USA, hvor han en tid arbeidet som fisker i Seattle. Etter noen år vendte han tilbake til hjemstedet og bodde der resten av sitt liv. Under amerikaoppholdet hadde han lært seg engelsk, og han tilbrakte tallrike timer på Museum of Natural History i New York. Med dette som ballast fortsatte han utforskingen av sin landsdel. Noen formell utdanning hadde han altså ikke, men en gang senere brukte han et stipend til et lengre studieopphold ved British Museum i London. Havnøs forskning begynte i botanikk, men omfattet etter hvert fuglelivet, fiskene, fornminner og -funn, stedsnavn, ordtak, helgelandsdialekten m.m. Hans naturvitenskapelige iakttakelser ble formidlet videre gjennom Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum i Trondheim. Før sin død gav han sitt store herbarium til museet, hvor det fortsatt er hovedstammen i vår viten om Helgelands vegetasjon. Havnøs omfattende notater om fuglelivet gjenfinnes på de fleste sider i hans eksemplar av Robert Colletts verk Norges Fugle. Hans arkeologiske funn og resultater gikk – som følge av distriktsgrensen ved Polarsirkelen – dels til museet i Trondheim, dels og især til Tromsø Museum. Stedsnavn innsamlet han blant hjembygdas skolebarn, men resultatene fikk han aldri bearbeidet. Derimot samlet han 2870 Ordtøk fra Rødøy, opptegnet i dialekten og med fyldige kommentarer. Havnøs navn er særlig knyttet til fornminneforskningen, helt fra en liten artikkel han fikk publisert 1900. Anders Nummedal hadde 1906 oppdaget Fosnakulturen ved Kristiansund, og da Havnø to år senere kom hjem fra Amerika, ble han straks interessert i saken og mente at natur og klima på Nordmøre og Helgeland var så like at tilsvarende funn måtte kunne gjøres på Helgeland. Dette lyktes ham, og han var dermed den første som konstaterte en eldre steinalder i Nord-Norge. Han publiserte sine resultater i 2 små artikler 1913 og 1914. Senere ble Havnø opptatt av å registrere fornminner over hele landsdelen, og da arkeologstillingen i Tromsø stod ubesatt 1925– 31, tildelte man ham de ledige penger som reisebidrag. Ingen arkeolog har reist så mye og beskrevet så mange kulturminner i Nordland og Sør-Troms som Havnø. Blant de store oppdagelser han gjorde under sine reiser, må især nevnes hulene og tuftene på Træna – først og fremst Kirkehellaren, det viktigste monument fra yngre steinalder i Nordland – og de ringformede høvdingtun fra jernalderen på Steigen og andre steder. Senere har andre arkeologer gravd ut disse anleggene og publisert resultatene, men æren for å ha oppdaget dem og først tolket dem er Havnøs. På Røst beskrev han som den første det vi kaller "gårdshauger", men det skulle gå 25 år før man forstod hva de var og tok opp utforskningen av dem. For sin innsats for arkeologien og for skogplantingssaken ble Havnø 1934 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han opparbeidet seg etter hvert et stort ry i hele landsdelen som en autoritet når noe ble funnet. Mer enn 60 år etter hans død er hans navn fremdeles kjent i alle bygder han besøkte, og hans "dom" over funn og fortidsminner blir bestandig anført. | Havnø, Edv. J. (I68523)
|
| 3509 | Navne tle ikke skrevet i kirkeboken ved dåpen | Jacobsdatter, Ane Kirstina (I2754)
|
| 3510 | Navnet ble skrevet Pernille Jacobie ved dåpen. Dette var tydeligvis en feilskrift, ettersom Petrine var det som ble brukt senere. | Jonsdatter, Petrine Jacobie (I31034)
|
| 3511 | Navnet feilskrevet Kristine | Bremseth, Katrine Jonette (I9197)
|
| 3512 | Navnet han var feilskrevet "Hans Olsen Bremoe, 78 aar gl" da han døde. | Hanssøn, Ole (I2326)
|
| 3513 | Navnet hennes var feilaktig oppgitt å være "Maren Hansd. Øbøe" da hun fikk datteren Dordi utenfor ekteskap i 1737. Det var skifte etter denne datteren på Nordbostad i 1793, og da er Giertrue oppgitt som mor. | Hansdatter, Giertrud (I8745)
|
| 3514 | Navnet ikke nevnt ved dåpen. | Sørensen Kibsgaard, Christen (I9177)
|
| 3515 | Navnet skrevet "Frithjov Leonard Winther". Ingen kone nevnt. | Winther, Frithjof Leonhard (I44023)
|
| 3516 | Navnet skrevet "Frithyof L Winther". | Winther, Frithjof Leonhard (I44023)
|
| 3517 | Navnet utelatt ved dåpen i kirkeboka! | Klæboe, Lars Peder (I11728)
|
| 3518 | Nedenfor følger en del sitater fra tingboken. "Anno 1785 den 2den Augusty blev en Extra=Rett foretaget paa gaarden Sigerstad i Nesne=Fierding, i anledning at et samme steds ved strandbredden udi Floe=maalet dødfunden Quinde Menniske Else Hansdatter, som førhen har boet paa overnevnte Gaard." ____ "hvorefter fuldmægtigen tilkiendegav: at han i anledning af Else Hansdatters Sigerstads dødsmaade, til denne Rett hafde ladet mundtlig indstevne: hendes Mand Petter Thommessøn Sigerstad, samt hendes øvrige arvinger: Hans Hanssøn Huusmoe, Ingebor Hansdatter Haavsteenen, Anna Bendigta Hansdatter Dønnes og Bendigta Hansdatter Segelfore, med Deris Verger, at anhøre Vidner og beviise til Doms lidelse for sag" (Disse arvingene etter henne var hennes søsken). ____"Petter Thomæsøn forklarede: at hun i en Tiid af omtrent 21 aar har været gift med ham, og i all den tiid vært som oftest syg saavel paa Legeme som Sind, især været besværet af Melancholie, og den Svaghed, der gemeenlig besværer de fleste Fruentimmer; Klagede sig inderlig for Blod=trøker for Brøstet og deslige Hysteriske tilfælde; men Natten til den 24: i den næstforg: m: var hun usedvanlig syg, klagede sig meget; læste og Bad andæktig til Gud om hielp i sin smerte, den hun indvortes følte; hun stod først en gang op af Sengen, og gik ned paa Gaarden, hvorhen han som mand fulgte med hende, dog gik hun strax efter til Sengs igien, og lagde sig tillige ved ham; hun laag fremmen for ham i Sengen, som hun altid pleide; hvorfra hun maa være udgaaet om midnats tiiden, da han var falden i søvn; thi da han vaagnede ved den tiid omtrent, savnede han hende i sengen, og gik ned og søgte efter hende i huusene, men fandt hende ike; thi bad han sin Naboes Søn sc: Johannes Nielssøn hielpe sig at lede efter hende; hvor hun da blev funden og i hvad tilstand formodede hand Vidnerne vilde udsiige; efterdi hans Hierte var for meget saaret til at kunde fortælle mere om denne sørgelige tildragelse. -" Vitnet Johannes Nielssøn bekreftet, i den første del av sin forklaring, historien over. Han forklarte videre at det var han "som fant hende, omtrent 2de Børse Skud fra Gaarden i en liden indviig af Søen, Norden for Gaarden Sigerstads huuse Bygninger. Han fik da det andet Vidne Kiersten Joensdatter til at hielpe sig, at bringe det døde Menniske op af Søe=Vandet, paa tørt Land; hun laag næsegrus i Søen og fløed mod Landet hvor Tanget hindrede, at hun ej paa 1 1/2 favn nær, kunde kome op i fiæren, trækede Kroppen til Landet. Hun laag med Henderne, næsten sammenfoldet, og strax udenfor dette Stæd, var et lidet bradt Bierg og mere nærdybt. Han kunde intet tegn see paa den dødes Legeme, der kunde bevæge ham til at troe: at hun af andre var ombragt, men sluttede: at hun enten af vanvare eller af forvildelse i sit svage Sind, er uforvarende plumpet af Bierget og ned i Søen, thi saa forekom det ham, naar han betragtede den Stilling Kroppen fandtes at ligge i. -" Slike saker som dette ble tatt opp i retten for å avgjøre om avdøde hadde tatt et "kaldblodig selmord" eller om dødsfallet kunne tilskrives sykdom på sinnet, eller andre omstendigheter som kunne "rettferdiggjøre" tildragelsen. Avgjørelsen var viktig for arvingene, fordi hvis det var et rent selmord ville de ikke få utbetalt arv etter avdøde. Kirken ville heller ikke begrave liket på kirkegården blandt andre "gode kristne" hvis det var selvmord. Denne saken var nok et tvilstilfelle, for arvingene fikk arv etter Else Hansdatter "men Else Hansdatters legeme, bør i Kirke-gaarden begraves, uden Sang og Kloke klang, eller de andre Lig brugende Ceremonier, ____" I kirkeboken sto det anmerket da hun ble begravet at hun "i Søen omkommet sig selv, men var ved Dom tilkiendt at begraves i Kierkegaard". | Hansdatter, Else (I3270)
|
| 3519 | Nelly var enke da hun fikk sønnen Harald. | Familie: Anders Andersen Mjøen / Nelly Espen (F12692)
|
| 3520 | Nesna kirkebok 1803: "Torsdagen d: 1te December jordsatt Johannis Nilssøns Høyjorden Hustrue Marit Olsdatter, som i Sinds Uroelighed havde taget Livet af sig, men efter Sorenskriverens Dom blev tilkjendt at begraves i Kirkens Jord." | Olsdatter, Marit (I31333)
|
| 3521 | Nesna kirkebok 1816: "Mandagen den 23 Sept copulert i Huusbye, efter Kongl. Bevilling af 22 August til at vie i Huset Skibs Kapitain Hr Simon Wulf Heide og Preste Enke Madame Friderichsen. Spons Andres Christensen Huusbye og Hr Berg i Kobberdal" | Familie: Simon Wulf Heide / Susanna Bernhoft (F4343)
|
| 3522 | Nesna Sogn tar feil. | Jacobsøn, Jacob (I10070)
|
| 3523 | Nevnes 1695-98 i "Røros Kobberverk" (H.Dahle) som de bland "Værkets høifornemme Participanter, der gjør seg bemerket". | Hieronimussøn Brügmann, Andreas (I9982)
|
| 3524 | Nevnes som medlem av Riksraadet 1398 og 1409. | Kane, Gunnar (I11132)
|
| 3525 | Niels ble bosatt på sin farsgård på Lovunden. Blandt etterlaten- skapene etter ham, ved skiftet, var et sølvbæger merket: I.H.S. 1709 (I og J ble brukt om hverandre på denne tiden, så dette kan for eksempel bety Joen Hemmingsøn (den andre konas bestefar)). Ved hans første kones skifte, i 1757, ble husene på gården i Lovunden vurdert (se også teksten til hans far): 1. Een Daglig Stue med Kiøchen 2de Kammer og Loft over, og bord og bænchen udj, stue bygning er ????? paa Stokk, ???? ????, forsynet med vinduer, Dørrer, Laaser og Klincher; og ellers i Lov forsvarlig stand. 2. Een ????? Stue med Kiøchen Fordør og Loft over, stuer ligesom baade paa Loftet og nere forsynet med for??? ???, Stue Dørrer, Laaser og Klincher, og ellers i forsvarlig stand. 3. Een Madstue med Krave og Fordør samt een boe, som er tømret dertil med et lidet Skaat imellom; som var i forsvarlig stand, undtagen Madstuen, som baade paa taget og væggerne var forfalden, hvilche mændene sluttede kunde i stand sættes og for lovlig andføres, naar den tømrede boe, som staar under Stuens Tag o.s.v. 4. Eet Stabur 5. Een Laave 6. Een stoer for=fiøs med een for=lade for, der tildel er forfalden og brøstfældig baade paa taget og vægger 7. Een liden smaae fæe=fiøs ligesaa forfalden og brøstfældig 8. Een Hæste Stald, gandske forraadnet 9. Eet godt og forsvarlig Nøst ved Søen med Dør og Laas for 10. Tvende smaae boer samestæds med forsvarlige Laaser for Dørren 11. Een god fiske Siaae Niels var forøvrig onkel til handelsmann Anders Christensen i Husby på Tomma. | Anderssøn, Niels (I1262)
|
| 3526 | Niels Jenssøn var lensmann i Alstahaug fra 1679 til 1712. I 1701 bodde også sorenskriver Jacob Dass, bror til Petter Dass, på Leines. | Jenssøn, Niels (I3938)
|
| 3527 | Niels var ifra Fladaasen i Vegøen (Vega), men en gang før 1770 giftet han seg med Ingeborg Povelsdatter og de flyttet nordover til Schaalvæhr i Tiøttøe. De må ha holdt til på Schaalvæhr en tid før Niels i 1773 fikk bøksel på en part i gården. På vårtinget for Alstahaug, den 26. mai 1791, ble det avhørt en del "vidner om hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen Gie___øen og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkommen paa Søen". Blandt vitnene i denne saken var Niels Guldbrandsøn, "Peder Broch Nielsen Hestøen, og hans Hustrue Synneve". Det første spørsmålet Niels Guldbrandsøn fikk var "om Vidnet saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!" Niels svarte "at same Dag Jacob Wilhelm reiste fra Schaalvæhr og blev borte mødte vidnet ham i Hestøesun strax uden for Stang Nesset, midt for gaarden Hestøen; hvor Jacob W. Svines bad at faae tale med vidnet. "Niels ble så spurt "om Jacob W. Svines da laae i Baaden eller om han sad og roede!" Niels svarte: "Han sad paa Bagtoften og hamlede". Tidligere vitner hadde fortalt om at Jacob hadde drukket en god del før den fatale båtturen, derfor var retten interessert i dette. Niels ble så spurt om Jacob "var så beskienked at han havde nogen hindring deraf", om han ikke kunne reise seg og fortelle hva han ville, og om han hadde sett at han hadde drukket mere. Niels svarte at han "saae vel at han var noget beskienked, men dog havde sin fulde samling, sad og øste Søe af Baaden, som var læk, og temmelig laddet da han havde med sig i Baaden en Kiste og Børse Kiste, saa og de i Stefningen omtalte bortkomne 2de Menisker". Retten spurte "om vidnet kunde merke at Jacob W. Svines havde Brendeviin med sig i Baaden da han mødte ham!" Niels svarte at: "Da han traf Jacob W. Svines bad han vidnet: at han vilde hilse de folk, som var paa Trevigen (kanskje Tenvigen, vanskelig å lese): at han glemte en Hatt, et par Skoe og et par Vanter enten i Borgstuen paa Schaalvæhr eller paa Trevigen; hvilke ting han bad Vidnet imodtage; sagde tillige at han nu havde intet Brendeviin at skienke Vidnet med; sagde at han begiærede at faae kiøbe Brændeviin i Schaalvæhr, men kunde intet faae; hvorpaa han tog op en Pung af sin Lome, slog Penge i sin Haand, toeg 4re 2 sk. Støker, som han lagde i Vidnets haand; som svarede hvad det skulde betyde. Jacob W. Svines svarede det skulde være drike Penge for den umage Vidnet skulde have med at modtage hans Tøj; Vidnet modtog ej Pengene, men slog dem i hans Pung igien; noget Brendeviin saa ej hos ham; men var i saadan Tilstand at han vel kunde berge sig da de skiltes". Etter at Niels skiltes fra de tre i den andre båten hadde ingen sett dem. Han var altså den siste som så dem. En gutt var med Niels i hans båt på denne turen, og han bekreftet utsagnene til Niels. Synneve Olsdatter kunne ikke møte i retten fordi hun var "gammel og skrøbelig". En gang før 1800 har Niels blitt enkemann, og han giftet seg med den ganske unge enken på Sandvær i Sømna; Helene Balle Thronsdatter. De fikk to barn sammen. Niels ble enkemann ca. 1815. Etter den tid måtte han gi fra seg bruket sitt til Frantz Røring, som hadde slått seg ned på Skålvær som handelsmann. Her er gjengitt en tinglysing fra panteboka: "ifølge indgaaet Forlig imellem undertegnende og Niels Guldbrandsen Schaalvæhr ved Alstahaug forligelses Comission 22 April 1817; haver Niels Guldbrandsen opgivet sin Gaard Schaalvær med forbehold af sin forrige Bøxelræt, at nyde Aarlig Foder for 1 Koe og 20 Smaafe, ligeledes for en Vog Korns Udsæd hvoraf 2 Dele saaes i Ageren kaldet Larsageren og 1 del i S___ageren, samt T___land og tilhold i Huusene; hvilket anslaaet til 4 Spd. Derimod er han forpligtet sig at røgte sit Hold saalenge hans Kræfter det tillader, og at skære til Opsidderen i 8 Dage paa hans Kost Schaalvær den 15 April 1820. Frantz Røring Niels Guldbrandsen" | Guldbrandsøn, Niels (I1165)
|
| 3528 | Niels Anderssøn var først gift med en kvinne på Mochelbostad. Denne kvinnen hadde antakelig vært gift før, fordi det i manntallet 1666 var to "sønner" hos Niels. Det var Jens Gregussøn 17 aar og Steen Gregussøn 12 aar. Ihvertfall den første var antakelig fra et tidligere ekteskap for hans kone. Jeg har ikke funnet navnet på denne kona, men i skiftet etter Niels sin bror Hans Anderssøn, blir det henvist til skiftet etter henne. Det ble holdt på Mochelbostad den 15. januar 1678. Niels ble siden syk, og fikk bo hos sin bror Hans Anderssøn i Bardahl. I skiftet etter broren sto det bl.a. "at Niels Anderssen for mange aar siden sønderslog en Kloche i Hemnes kirche, som Hans Anderssen maade af nÿ bekoste at færdig giøre, lige god vad dend Sønderslagne". Hans måtte ut med over 70 daler for sin brors ugjærning, og dette var mange penger. Til sammenligning kostet en ku ca. to daler dengang. Niels Anderssøn hadde tidligere bodd på Møchelbostad i Sjona, og blitt enkemann ca. 1677. Han hadde i "langsommelig tid (over 30 år) været hos broderen afgangen Sl: Hans Anderssen, hvor Niels hafde værelse, klæde og føde i sin store svaghed og skrøbelighed". Niels Anderssøn hadde dødd en tid før sin bror Hans. | Anderssøn, Niels (I6619)
|
| 3529 | Niels ble gift og bosatt på Nordøen. "Husmand under Dønis gods"(1801). På høsttinget for Ranen og Nesne den 15. oktober 1790 kom det fram en tvist mellom Niels og Benjamin Angell Aaesvæhr. Jeg siterer fra tingboka: "Niels Arentsen huusmand under Dønnes gaard havde ved mundtlig varsel til dette Ting ladet indkalde Benjamin Angell Aaesvæhr, for hans voldsomme opførsel imod ham i Juny Maaned dette Aar, i det han der paa stædet Aasvæhr i ubesindighed og vrede Drog Citantens (Niels') Sønn saa han nær havde omkommet. Derom at anføre vidner, og paastand, samt Dom at liide for Sag og omkostninger, ____" Denne Benjamin Angell var av en på den tiden inflydelsesrik og mektig familie på Helgeland, og det var vel ikke så enkelt for en vanlig husmann å saksøke en slik mann. Hva som har skjedd vet jeg ingenting om, men jeg siterer videre, så kan man jo bare gjette ___ "som Vidner under Lovens Faldsmaael indstæfnet Anders Christophersen Aesvæhr og Østen Pettersen Klumpen. den sagbegierende procurator Dass for Citanten i ___ taget. Sagsøgte Benjamin Angell af Aaesvæhr mødte ike, ej heller nogen af de anførte vidner. Kaldsmanden Lensmand Esten Strøm og Manasses Andersen Meehuus, afhiemlede under Eed, at de i Lovlig varsels Tiid før Tinget, havde forkyndt dette mundtlige Stefnemaal saavel for Sagsøgte paa hans Boepæl i hans kones paahøer; som for vidnet Anders Christophersen i hans eget paahøer, og for vidnet Østen Pettersen Klumpen i hans Madmoders paahøer paa garden Aaesvæhr. Dass begiærede vidnerne forelagte til neste Ting". Saken kokte bort til ingenting, og her er det som sto notert fra neste ting, den 12. mai 1791: "Niels Arentsen huusmand under Dønnes mod Benjamin Angell Aasvæhr anlagde og udsatte Sag for Citanten at være forligt imellom Partneren; hvorfordi han begiærede at same af Protocollen maatte udgaae. Eragtet efter Citantens begier udgaaer Sagen af Protocollen-" Niels døde sansynligvis i 1816. Her er det som da sto i kirkeboken: "Jordsatt: Holdsm. Niels Arentsen Nordøe 80 Aar, omkommet sig selv af Wildelse eller Utaalmodighed over sin Sygdoms Pinsel". I 1816 var "vår" Niels Arentsen 64 år gammel og ikke åtti år gammel. Selv om det her er hele 16 års uoverensstemmelse i alder, så behøver ikke det bety at det ikke dreier seg om samme mann. Slike aldersangivelser i kirkeboken stemmer svært ofte ikke med virkeligheten, spesielt runde år må man ta med en klype salt, f.eks. 80 år. Den oppgitte alderen i kirkeboken kunne ofte vere noe som presten anslo. Hvis Niels Arentsen hadde vært syk lenge kunne han sikkert ha virket mye eldre enn han i virkeligheten var. | Arentsen, Niels (I1280)
|
| 3530 | Niels fikk hjelp av sin stefar Tarald Gjæver til å studere. han tok i 1735 anneneksamen ved universitetet i København. Han var en tid kjøpmann på Grønnland. Foged i Lofoten og Vesterålen fra den 24. desember 1745 til sin død | Axelsen Rasch, Niels (I11241)
|
| 3531 | Niels Jenssøn var umyndig ved farens skifte i 1688. | Jenssøn, Niels (I5425)
|
| 3532 | Niels Monsøn ble bruker og forpakter på Alsøen 19. januar 1719, men ble dømt til å flytte fra gården i Alsøen den 3. mai 1738, da Jon Gullesøn krevde sin odelsrett. Les mer om dette under Jon Gullesøn. Da Niels måtte flytte var han nylig blitt enkemann, og han hadde fire små barn, som han måtte ta seg av. Jeg vet ikke hvor Niels flyttet etter dette. | Monssøn, Niels (I4801)
|
| 3533 | Niels Nielssøn omtales ved manntallet i 1701 som "fordum soerenskriver" 67 år gammel. Han var den tidligere sorenskriveren i Fosna. Åfjord og Jøssund Gårdshistorie Bind I s. 623: "Fra 1694 overlot Niels Nielsen halvparten av gården til sønnen Christen Nielsen, f. ca. 1674, som allerede den gang var gift. Valsøya kalles to ganger, 1681 og 1689, gjestgivergård, og i 1683 står det: "Gjestiveren Niels Nielsøn, Hans Hustrue" (hver 2 ort i ekstraskatt). Det er tydelig at Niels Nielsen har begynt med gjestgiveri, kanskje etter å ha gått av som embetsmann. I 1701 hadde den avgåtte sorenskriveren, dengang 67 år, fremdeles sin halvdel av gården, vi ser at han også hadde en sønn, Niels Nielsen, f. ca. 1670, som var lensmann på Helgeland. Sønnen Christen hadde også sin halvpart. Han hadde tre sønner, Niels f. ca. 1690, Hans , f. ca. 1692, og Jørgen f. ca. 1699. Faren var jo ikke mere enn 27 år, og det ser forbløffende ut at han skulle ha fått en sønn da han var 16 år!" s. 624: "Familien Nielsen synes å ha bodd på gården til 1707, men er så forsvunnet. Den eldste sønn, Niels Nielsen, f. ca. 1670, som før er nevnt som lensmann på Helgeland, utstedte 31. juli 1704 fra Tofte i Brønnøy en erklæring om å ville "lyse sin Odelsrett til Valsøen", som ble tinglest på Hellem i Hellem tinglag 24. oktober 1704. Ca. 1706 kjøpte generalmajor Georg Christian von Schulz Valsøya og solgte den allerede 1709 for 500 rdl. til enke etter magister Hans Grøn, Ingeborg Munthe, ved skjøte datert T.hjem 15. november 1709". | Nielssøn, Niels (I4448)
|
| 3534 | Niels Nielssøn Rasch bodde i 1666 hos faren på Vebbostad, og var da 25 år gammel. I 1675 brukte han 2 pund i Vebbestad (eier: bispen). Ved farens død ca. 1675 overtok så Niels hele Vebbestad (2 vog og 2 pund, derav 2 vog odel). Niels nevnes på tinget for Kvæfjord 1688 som lensmann i Kvæfjord. Sitat fra tinget for Kvæfjord 1689: Nils Nilsen blev tilfunden at bøde for slagsmaal paa Find Iversen lap, tvende 3 lod sølv er 4 Rd. 1 øre". Fra manntallet for Kvæfjord 1701: "Bondelensmand. Er velholden af sit bondebrug og jord som hand eyer self: Niels Nielsen Rask, 66 aar". Skifte etter Niels ble holdt 9. november 1709, og kona fikk etter sønnens ønske lov til å sitte på gården uskiftet sålenge hun levde. Datteren Gjertrud ble forøvrig gift med Hans Povelsen Egede, som vel er mest kjent som "Grønlands apostel", d.v.s. at det var han som "gjenåpnet" Grønland for handel og misjon i begynnelsen av 1700-tallet, etter at kontakte hadde vært brutt siden slutten av middelalderen. | Nielssøn Rasch, Niels (I11253)
|
| 3535 | Niels Olsøn hadde ingen barn selv, så det ble hans søsken og deres barn som arvet ham. | Olsøn, Niels (I4662)
|
| 3536 | Niels Søffrensøn var eier av Vebbestad i 1612, jektereder i 1618. I 1618 var han også Kvæfjords bondelensmann. | Søffrensøn, Niels (I11259)
|
| 3537 | Niels var fra Alsøen på Tomma. Hans far døde da Niels bare var ca. åtte år gammel. Siden overtok Niels farsgården den 22. september 1750, og ble oppsitter på Alsøen fram til sønnen Christopher Nielssøn overtok 10. juli 1785. Fra tingboken har jeg hentet følgende: "Publ: hr Proffessor Hans Dahls Bøxelbrev med revers, hvorved han bøxlet paa Claus Kielstrup Sterboes vegne 4 pund Fiskers leje i gaarden A l s ø e n, Rødøe Presteboels gods, til unge Karl Ckristopher Nielsen; faderen Niels Christophersen nyder hold 1 1/2 Tønde Sædeland 2 Kior 4re smaae Fæe, men naar en af holdsfolkene døer, den igjenlevende 1 Th Sædeland 1 Koe 3de smaae Fæe foer, 1 Th Sædeland. Til Tugthuset betalt 16 sk. Dat: 29 Juny 1784." Fra panteboken har jeg sakset disse sitatene: "Den Velagte Niels Christophersen Alsøen haver opgivet for sin Søn Christopher Nielsen 1 Wog 1 pd udi gaarden Alsøen beliggende i Nesne Præstegield___". Niels Christophersøn og hustru skulle "nyde aarlig Hold Een og Een halv Tønde Sædeland og foering for 2de Kior og 4re Smaafe, men naar en af Dem ved Døden afgaaer, beholder den igienlevende Een Tønde Sædeland samt foering for 1 Koe og 3 smaae fæe". Disse sitatene var datert 10/7 1785. | Christophersøn, Nils (I2264)
|
| 3538 | Niels var fra Alsøen, og han ble selveier der i 1836, på matrikkel No. 47/21, 1. 14a: "Kongeligt Skjøde Vi Carl Johan, af Guds Naade Konge til Sverige og Norge, de Gothers og Venders, Gjør vitterligt: at eftersom Niels Christophersen i Medhold af Laaven om det benificerede Gods af 20. August 1821 og 4. August 1824, for den Rødøe Prestekarl benificerede Gaardpart Alsøe, Mat. No. 47 i Næsne Præstegjeld, Helgelands Fogderie, Nordlands Amt, af Skyld 1 vog fisk, underhaanden har budt den Summa 120Sp., skriver Eet hundrede og tyve Speciedaler, og dette Bud naadigst er approberet, saa meddeles ham, hans hustru og arvinger, i henhold til de Konditioner, som har været ham forelagte, og ere antagen, hermed lovligt Eiendoms Skjøde paa bemeldte Gaardepart Alsøe, af hvilken for bestandig og uden nogensomheldst Forandring, hvad enten dens Skyld i den nye Matriculering i Riget forøges eller formindskes, bliver at udrede, og overensstemmende med forbemeldte Lov i aarlig Jordafgift 1/een/Tønde, 4/fire/Skjepper og 1 2/3 /eet og totredjedel/Fjærdingkar Sedebyg, beregnes i Penger for hvert Aar for Trondhjems Stift. Dette Skjøde, der formedelst Omstendighederne er i overensstemmelse med naadigste Resolution af 2. August 1822, som dispencserer i dette Tilfælde fra Bestemmelsene i Forordningen sf 25. Mai, §18, udstedt paa ustemplet Papiir, maa ikke antages til Thinglæsning, førinden det er bleven bilagt med et behørigt Stykke stemplet Papiir efter Kjøbesummens Størrelse, hvilket under vedkommende Rettens bekjendte Segl medhæftes og forsignes med den Paategning om til hvilket Skjøde Papiiret er forbrugt; heller ikke maa det Thinglæses førend Skyldneren enten forelegger Qvittering for at have betalt Kjøbesummen, eller har for kjøbesummen udstedte Panteobligation fremkommen til Thinglæsing. Givet i Christiania den 20. Mai 1836. Under Rigets Segl /C.J./ Efter hans Majestet Kongens naadigste Befaling. Jonds. Collet. Dirks. Motzfelt. Fasting. Sibbern. Bull. Indbemeldte Kjøbesumma 120Sp tillige med Renter fra 22. April til 22. Juni 1836 med 96 Skilling, tilsammen Eet hundrede og tyve Spesciedaler niiiti og seks Skilling, er betalt Helgelands Fogderie den 23. Juni 1836. Hegermann" Den 4/10 1852 hadde Niels lånt 46Spd 32Skj av lensmann Jens Jacob Andreas Eliassen mot pant i åtte kyr. Renten var 4Spd i årlig rente, og det var fire måneders gjensidig oppsigelse. Ved skiftet etter Niels Christoffersen den 27/5 1858, hadde gården økt i verdi i forhold til kjøpesummen: "Thinget satte Taxt paa Sterboegaarden 500Spd, bliver da at udlægge Kristoffer Nilsen (sønnen) til odel og eiendom ved at tilsvare Medarvinger og andre Lodtagere deres Udlæg. Paa Eiendommen hefter Kaar til Enken Anne Christiane Abelsdatter bestaaende af o. s. v." Konf. dato 2. oktober 1808 Konf. sted Nesna kirke. | Christophersen, Niels (I885)
|
| 3539 | Niels var opprinnelig fra Alsøen, men han flyttet til Tomeidet, og ble bøkselbonde der. Publisert på høsttinget 1788 Jørgen Sverdrup Herslebs "Bøxel Brev med Revers Dat: 10 May 1788 til Niels Pedersen paa 1 wog Fiskes Landskyld i Tomejdet. hvoraf True Jacobsen nyder Hold". Nils ble etter sigende en svært vanskelig kar å ha med å gjøre på sine gamle dager. | Pedersen, Niels (I827)
|
| 3540 | Nikolai må ha vært gift 2 ganger...Fra første ekteskap hadde han en datter som bosatte seg på Jæren. | Strømmen, Nikolai Sand (I11574)
|
| 3541 | Nils hadde vært skatteoppkrever for Coldevin på Dønnes, og soldat lengre sør i landet. | Hanssøn, Nils (I18417)
|
| 3542 | Nils Andreas var som nevnt fra Huusbye på Tomma. Hans foreldre døde da han var ca. 10 år gammel. Faren døde av "Spedalsk Syge", moren døde kort tid etter, sansynligvis også av samme sykdom. Da han ble konfirmert, sto det at han bodde hos gårdbruker Andreas Gregussen Gulstad. Bygselbrev av 8. desember 1841: "Jeg Isach Jørgen Coldevin gjør herved tilkjende at have bygslet og fæstet Niels Andreas Danielsen 2 wog 1? fiskerleie i gaarden Huusbye mat. no. 51 i Dønnes Sogn og da bygselen er mig betalt, saa maa Niels Andreas Danielsen for sin og kones levetid, bruge og beboe bemeldte gaard i..det ..... til enken efter Christopher Pedersen i aarligt kaar reder for 2 kjøer og ½ tøndeland i aager som saaes i aageren Busageren og Hopelandet. Holdsenken arbeider paa kaaret, mens hun formaaer, men i modsat fald paaligger det opsidderen at dyrke kaaret, der for 5 aad udgjør en pengeverdie af femti spesiedaler. Leilendingen haver desuden aarligt at udreede kongelige skatter og øvrige Gaarden paahvilende afgivter, samt til landdrotten: Landskyld 14pd. 72s, leie af 2 wog 1? med 37s; Skylds penger 27pnd., arbeids?old 96; tilsammen 4 Spd. 85s; holde gaardens huse i aarbodsfri stand og forøvrigt efterkomme en leilendings pligter efter laaven. Dønnes gaard den 8 desember 1841 Isach Coldevin" Ved folketellingen den 31/12 1865 var både Nils Andreas og konen i live. Han var gårdbruker og leilending i Huusbye. Faddere: Karen Jørgensd. Husby Else Nilsd. ibid Randine Olsd. ibid Daniel Jenssøn Brevig Christoffer Pederssøn Husby | Danielsen, Nils Andreas (I791)
|
| 3543 | Nils ble begravet samme dag som sin yngste sønn. Sønnen døde fire dager før Nils. Dødsårsak var ikke oppgitt i kirkeboka. I 1865 ble det holdt skifte etter Nils. Ingen arvinger var nevnt. Grunnen var at boet var fallitt, og det var ingen arv å fordele. Det eneste som var nevnt om familie var at "hans sønn døde samtidig". | Pedersen, Nils (I14753)
|
| 3544 | Nils hadde en datter som er bortadoptert | Vigen, Nils Ludvig (I19137)
|
| 3545 | Nils Jacobs foreldre var kommet til Huusbye da han ble konfirmert. Det ble da opplyst at han var døpt i Hemnes, så da må man anta at foreldrene bodde der. Selv havnet han på Alsøen etter å ha fått barn og giftet seg Konf. dato 1820 Konf. sted Dønnes | Olsen, Niels Jacob (I17520)
|
| 3546 | Nils Mogensøn Blix var av og til lagrettsmann. Han var som regel "kyrkovärd" i de perioder da broren Erik ikke nevnes som sådan. | Mogensøn Blix, Nils (I8331)
|
| 3547 | Nogle og 30 aar gl. udseiglet for mange aar siden, og vides ikke om hand er død eller levendes. | Anderssøn, Erich (I6333)
|
| 3548 | Nord-Dunderland | Zachariassen, Anders Fordel (I23094)
|
| 3549 | Norm was a Professor of Education, receiving his PHD from Columbia University in New York City, New York USA. He taught at Syracuse University and Utica College in New York before moving to Eagle Rock, CA., Occidental College where he taught in the English Language Department until his retirement in 2005. | Olson, Martin Norman (I34946)
|
| 3550 | Norsk | Ingebrigtsdatter, Berit Marie (I65814)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
