|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 2,551 til 2,600 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2551 | Headstone Inscription: US Army Korea | Olson, Melvin C. (I85923)
|
| 2552 | Heimel: Høiesteretsdom af 5te September 1863. 7 år. | Corneliussen, Joen Andreas (I31542)
|
| 2553 | Helen Lorraine Wallace Virginia Beach - Helen L. Wallace, 86, of East Admiral Drive, passed away peacefully, surrounded by her children on Friday, March 24, 2017. She was the daughter of the late Ludwig and Eleanor Westwig. She was preceded in death by her husband, Robert C. Wallace and her sister, Evelyn Leighton. Born in Minneapolis, MN, she grew up in South Portland, ME, where she met her husband. They raised three children together and Helen excelled as the wife of a career Navy officer. She was proud of her Norwegian heritage and was very involved with the Sons of Norway. Helen is survived by three children, Richard A. Wallace and wife, Teri, of Ocala, FL, Diane W. Bostic of Virginia Beach, VA, and David R. Wallace and wife, Colleen, of Ruckersville, VA; four grandchildren, Scott, Kaitlin, Derek, and Cheyenne; and countless friends and neighbors who considered her family. A memorial service will be conducted at Hollomon-Brown Funeral Home on North Great Neck Rd at 11 a.m. Tuesday, March 28, 2017. She will later be interred at Arlington National Cemetery beside her husband, Robert. In lieu of flowers, memorial donations may be made to a breast cancer foundation of your choice. Condolences may be offered to the family at www.hollomon-brown.com Published in The Virginian Pilot on Mar. 26, 2017 | Wallace, Helen Lorraine Westwig (I93501)
|
| 2554 | Helge var offiser i forsvaret, men jobbet i mange år sivilt som maler før han gikk av med pensjon. | Gärtner, Helge Michael (I53087)
|
| 2555 | Helgelands Blad 17.- 18.januar 2005: Nytt land - nytt navn På begynnelsen av 1900-tallet forlot mange nordmenn gamlelandet for å skape seg et nytt liv i Amerika. Blant dem var flere fra Helgeland. hb • Astrid Tåvær Mange unge kvinner og menn valgte å reise fra Norge til Amerika i begynnelsen av forrige århundre. For noen fristet eventyret, men flertallet valgte nok å ta den lange reisen fordi de ikke hadde så mange sjanser til å finne et skikkelig levebrød på hjemlige trakter. Brev og nyheter fra noen av dem som reiste først - og lyktes - virket nok også forlokkende. For de hjemme i Norge som strevde med å holde hodet over vannet på små gårdsbruk måtte det fortone seg som et eventyr når de ble fortalt om åkerland så langt øyet rakk eller rike fiskefangster som ga god fortjeneste. George Horn Georg Guttormsen fra Løkta var en av de unge helgelendingene som bestemte seg for å prøve lykken «over there». Han var født i 1893, og eldst i en søskenflokk på seks. Foreldrene var Petrine og Andres Guttormsen. Bare 17 år gammel forlot han hjemstedet med amerikabilletten i lommen. Vel over i Amerika kom han til Seattle der han begynte med fiske. Han tilpasset navnet etter det nye landet og kalt seg for George Horn. Det nye etternavnet tok han etter stedet Horn på Løkta. Han var for øvrig ikke den eneste av de emigrerte løktaværingene som tok det navnet. Det gikk bra med George, og etter en tid kom nok en bror, Eivind, over. Også han gjorde det bra som fisker. Ikke Frankrike George møtte sin Margaret, som han giftet seg med. De fikk to barn, og familien ble boende i Seattle. Han ble etter hvert innrullert i den amerikanske hær. Han tjenestegjorde der en tid, og det var meningen at han skulle være med troppene som skulle sendes til Frankrike da den første verdenskrigen brøt ut. Det ble det imidlertid ikke noe av. Olav A. Hov fra Løkta har lånt oss bildet og skaffet opplysninger om sin onkel, Georg Guttormsen, eller George Horn, som han kalte seg som amerikaner. Olav A. Hov forteller at George aldri kom tilbake til Norge, og at han døde i USA i 1977. Men høsten 2004 kom hans sønn, Gerald, og hans kone til Norge og Helgeland. Gerald fikk se farens hjemsted, og fikk samtidig møte mange av sine norske slektninger. Båndene mellom de som reiste ut, og de som ble igjen, har vært og er fortsatt sterke. | Andersen, Georg Zahl (I18551)
|
| 2556 | Helgelands Blad 2.-3. juni 2004: SISTE SEILAS FOR ”OPREISNINGEN” I 1927 hadde fembøringen ”Opreisningen” fra Flæsa gjort sin plikt i nordnorske farvann. Den ble kjøpt av Tiedemanns Tobaksfabrik og skulle bli museumsgjenstand i hovedstaden. Tidemanns Tobaksfabrik kjøpte fembøringen av Petter Olsen Flæsa. Den skulle være en gave til Folkemuseet i Oslo. Høvedsmann på turen ble Johan Røring. Den erfarne kapteinen førte fembøringen trygt fra Sandnessjøen til Oslo, en tur som tok omtrent 45 dager. Før båten skulle ut på sin siste reis til hovedstaden måtte den opp på Slipen i Sandnessjøen. Det måtte en ”ansiktsløfting” til før turen, må vite. Når den ærverdige båten ankom til hovedstaden skulle alle ting være i tipp-topp stand om bord. Slipens beste trearbeidere ble satt på jobben, og historien forteller at fembøringen etter hvert ble så god som ny. Selv om seilet var originalt og slitt, måtte også det ordnes før turen. Nye seildukslapper ble sydd inn der skadene var størst, og seilasen kunne begynne. I slutten av juli 1927 - visstnok den 28. - seilte ”Opreisningen” opp Oslofjorden. Det gikk bra til Nesoddtangen. Da ble det slik motvind at det ble vanskelig å komme seg videre. En fembøring er ingen lett båt å seile i bidevind. Kjøperen i Oslo var imidlertid allerede på vei ut i motorbåt for å møte ”Opreisningen”. Dermed ble det slep opp til Lindøya. Ved Lindøya gikk kjøperen og hans gjester om bord i den gamle fembøringen. Det lappede råseilet ble heist og for svak vind ble kursen satt mot Dronningen Restaurant hvor båt og mannskap hadde fått reservert plass. På restauranten var det middag og gaveoverrekkelse til kaptein Røring og hans mannskap for godt utført oppdrag. En fembøring i sølv ble overrakt mannskapet som et minne om turen. Petter Olsen Flæsa, tidligere eier av den gamle fembøringen, fikk en lignende modell. Neste dag var det en liten demonstrasjonsseilas i Oslo havneområde før den gamle fembøringen fra Flæsa ble satt på land for godt. ---------------------------------------------------------------------------------------- Helgelands Blad 22.-23. mars 2005: Opreisningens siste tobakks-tokt I 1927 seilte fembøringen Opreisningen fra Sandnessjøen til Oslo. Turen langs kysten tok en og en halv måned, og var en kombinasjon av kulturbevaring og reklame for Tiedemans Tobaksfabrik. Bedriften hadde kjøpt fembøringen fra Vega, og forært den til folkemuseet på Bygdøy. Fembøringen, den gamle storbåten som vanligvis bruktes til garnfiske, gikk ut av bruk som fiskebåt tidlig på 1900-tallet. Nyere og lettere båter, etter hvert med motor, utkonkurrerte fembøringen. Avdankete båter endte opp som fraktebåter, eller havnet på land hvor de gjorde nytte som brønnhus, vedskjul, ærfuglhus, skjåer, naustdeler, sommerfjøs m.m. Andre ble til pinneved, taktro, endte på bålet eller ble stående ute i sol og regn. Nostalgi Maleren Thorolf Holmboe, med barndomsrøtter på Helgeland, skreiv sommeren 1926 en artikkel i Tidens Tegn hvor han spådde fembøringens totale endelikt. Båten var i ferd med å forsvinne over i historien, poengterte Holmboe. Nærmest som et tilsvar på debatten tok eierne av Tiedemans Tobaksfabrikk grep. De stilte med penger til innkjøp, oppussing og seiling av en fembøring fra Nordland til Oslo. Dermed sørget tobakksfabrikken for at en fullt opprigget fembøring ble bevart for ettertiden. Fabrikkens representanter tok kontakt med kaptein Johan Røring i Helgelandske Dampskibsselskap i Sandnessjøen. Han fant «et prakteksemplar av denne sjeldne båt ved Sandnessjøen», som det sto i Nordlands avis. Opreisningen Prakteksemplaret var fembøringen Opreisningen. Båten var bygd på Bjerka i Hemnes i 1901, og var en fembøring av nyere type, slik den ble utviklet fra midten av 1800-tallet. Disse fembøringene ble bygd større, høyere, og styrket på flere områder, i forhold til tidligere fembøringer. Opreisningen var 13,9 m. lang, 3,25 m. bred, stevnhøyda var 3,20 meter. En fembøring hadde vanligvis en lengde på 12-13 meter på den tida. Opreisningen hadde blitt brukt til fiske og transport i Vega. I 1927 var den eid av Petter Olsen på Ytre Flæsa i daværende Tjøtta, nå Vega, kommune. Petter Olsen hadde sammen med sønnen Ole Vestheim kjøpt Opreisningen i 1917. I Vega bygdebok kan vi lese at Opreisningens første eier sannsynligvis var Ole Benjaminsen Valla på Vega. Etter å ha drevet fiske sammen med broren i flere år, bestemte han seg i 1901 for å skaffe egen båt. For Opreisningen betalte han 300 kroner. Det må sies å ha vært billig. En fembøring med innredning og beslag kostet ca. 320 kroner 1897. I 1900 var prisen fra 350 kroner og oppover. Sterkt religiøs Ole B. Valla var sterkt religiøs, med solide bibelkunnskaper. Presten på Værøy skal ha brukt han som klokker, og han holdt andakter ved geistlig fravær. Navnet Opreisningen skal Ole B. Valla ha tatt fra Bibelen. Fra Salmenes bok 60, vers 6 het det «Men du har gitt dem som frykter deg, et særmerke til opreisning for sannhets skyld». I første Mosebok 20, vers 16 brukes også ordet opreisning. «Og til Sara sa han: Se, her gir jeg din bror tusen sekel sølv; det skal være en sonegave for deg i alles øyne som er sammen med deg, og for alle har du nu fått opreisning». Den nye fembøringen, med det kraftige navnet, ble brukt på lofotfiske, hvor den roddes av seks mann. Rundt 1908 hadde imidlertid Ole B. Valla skaffet seg andre båter, enklere og mer moderne båter. Brødrene Eldor og Julius Jensen overtok Opreisningen. De rodde torskegarnfiske i Bremstein. Fembøringen ble deretter solgt til brødrene Sundsvoll og brukt som ekspedisjonsbåt. Etter noe år havnet den i storbåtnaustet på Sundsvoll. Der hentet Petter Olsen og Ole Vestheim den i 1917. I årene framover brukte de Opreisningen som «falabåt», det vil si til transport av ved og materialer. Tobakksreklame På dette tidspunkt var en seilende fembøring et forholdsvis sjeldent syn. Opreisningen vakte oppsikt. Når de møtte hurtigruta og turistbåter langs leia var det for eksempel stopp for fotografering. Det var denne sjeldenheten Johan Røring fant til Tiedemans Tobaksfabrik. Da Tiedemans Tobaksfabrik kjøpte Opreisningen var det for å forære den til folkemuseet på Bygdøy, slik at en av landets siste fembøringer kunne tas vare på for framtida. Kjøpet hadde et klart kulturhistorisk motiv. Men prosjektet hadde også en annen effekt. Det ga bedriften god reklame. Reklame generelt fikk sitt virkelige gjennombrudd i mellomkrigstida, og Tiedemans Tobaksfabrikk dreiv med avansert reklame allerede på 1920-tallet. I stor grad reklamerte de gjennom avisannonser, men også ved utstillinger, sponsing av kultur, gaver, og ved bidrag til særskilte hendelser. Bred pressedekning I reklamesammenheng var seilturen fra Helgelandskysten til Oslo svært viktig. Turen fikk bred pressedekning i avisene. «Den siste fembøringens siste reise» var en av overskriftene. Mens Helgelands Blad kalte Opreisningen «Den siste ætling av våre vikingskip». I artiklene kom det klart fram at det var Tiedemans Tobaksfabrik som sto bak bevaringa av det historiske fartøyet. I Tiedemans sin reklameavdeling samlet ansatte inn, og målte størrelsen på, artiklene om fembøringen. De regnet ut at skulle tilsvarende spalteplass ha vært brukt på annonser ville det ha blitt dyrere enn finansieringen av prosjektet i seg selv. Ferden sørover Opreisningen ble først fraktet fra Vega til Sandnessjøen, og pusset opp på slipen der. Så begynte ferden sørover langs norskekysten helt til Oslo. Kaptein Johan Røring sto til rors. Kystlos Stemland og Peder Kibsgård Hanssen, begge fra Sandnessjøen, var også med. I tillegg hadde en ungdom fra Øksningan hyre som kokk. Lørdag 2. juli 1927, henimot midnatt, heistes seilene på Opreisningen, og båten forlot Sandnessjøen. I Helgelands Blad 5. juli kan vi lese om første etappe på ferden: «Det var frisk bør og det bar lystig av sted sydover fjorden. Utenfor Stamneslandet blev kastevinden imidlertid temmelig generende, så seilene måtte fires. I løpet av natten kom båten til Sørøy ved Austbø, hvor den blev liggende søndagen over». Mandag morgen kom båten til Brønnøysund. Om kvelden fortsatte ferden. Med sitt brunbarkete lappete råseil seilte Opreisningen mot hovedstaden, og en ny tilværelse som museumsgjenstand. Turen tok sin tid. En rekke steder skulle besøkes underveis. Blant annet lå Opreisningen ti dager i Bergen under varemessa der. Stor mottakelse Etter en og en halv måned nådde Opreisningen Oslo fredag kveld 26. august 1927. Fembøringen satte inn mot restauranten Dronningen, hvor den ble fortøyd i en bøye på sjøen utenfor. Under seilasen inn fjorden hadde båten fått stor oppmerksomhet, og så snart den var fortøyd, ble den omringet av båter, tilskuere og forbipasserende. Om seilende fembøringer var sjelden kost på Helgeland, var et slik båt helt unik på Oslofjorden. Om kvelden arrangerte Tidemanns Tobaksfabrik en middag på Dronningen. Disponent Petterøe overrakte kaptein, mannskap og Thorolf Holmboe en liten fembøringsmodell i sølv, til minne om turen. En slik modell ble også sendt til Petter Olsen på Flæsa. Søndag gjorde Opreisningen en seilas på fjorden. Uka etter ble den satt på land og kjørt til folkemuseet. Her ble det bygd et provisorisk skur for båten, og dermed hadde «den siste fembøringen gjort sin siste reise». Museumsklenodium Folkemuseet overførte over flere år sine båter til Norsk sjøfartsmuseum. Opreisningen ble overført i 1943. Båten er fortsatt å finne på Norsk sjøfartsmuseum som en av omtrent hundre båter i museets samlinger. Den står utstilt i Båthallen, og er tilgjengelig for publikum. Opreisningen er i ettertid oppmålt av ansatte ved Tromsø museum. Det er trykt opp plakater med tegningene. Båten er også brukt som modell for en fembøring som kan kjøpes sin byggesett. Innkjøpet av Opreisningen oppfylte intensjonen. Tiedemans Tobaksfabrik fikk sin reklame, og et eksemplar av fembøringen ble bevart for ettertiden. 11 tatt vare på Det er ikke så mange fembøringer som er tatt vare på. Ifølge en artikkel i Ottar er 11 slike båter eid av museer, historielag og samlinger. På Helgeland finnes visstnok bevart kun en gammel fembøring. Den eies av Rana museum, og er av den gamle typen, bygd på 1840-tallet. Tekst: Ann Kristin Klausen | Olsen, Peter Angel (I20242)
|
| 2557 | Hemming ble bosatt på Blyseth. Han var gift to ganger, fikk fem barn sammen med sin første kone, og ingen med sin siste. Den 1. oktober 1754 saksøkte han sønnene på nabogården Indre Bardahl for det han mente var ulovlig skoghugst. De saksøkte var Iver og Johannes Jonsøn. Ved skiftet sto det "Dann Mand" Hemming Joensøn. Dette betyr nok at han var en respektert mann i sin samtid. | Joensøn, Hemming (I2026)
|
| 2558 | Hen er nevne blandt de omkomne etter forliset på MS Garnes i 1918 i Sjømennenes Minnehall i Stavern. Her er skipets historie: M/aux.skonnert GARNES (MPRQ). Bygd av P. A. Stuhrs Maskin- & Skibsbyggeri, Ålborg 137 brt, 95 nrt, 98.1 x 23.1 x 7.6, 2cyl. 2T EV Bolinder DM, 23 NHK 1913: Okt.: Levert som JENS RIIS for F. Knakkergaard, Nykøbing Mors, DK 1915: 25.11.: Solgt til H. Marsing, København, DK 1916: 25.05.: Solgt til A/S Kystfart (Karl A. Dahl), Bergen. Omdøpt GARNES 1918: 20.06.: Solgt til Peder O. Kleppe, Bakkasund/Bergen 1918: 06.07.: Forlot Bergen med sild for Amsterdam og forsvant med hele besetningen, 7 mann. Tre var fra Bergen og fire fra Lurøy | Trulsen, Gustav Johan Adolf (I34580)
|
| 2559 | Hen er nevne blandt de omkomne etter forliset på MS Garnes i 1918 i Sjømennenes Minnehall i Stavern. Her er skipets historie: M/aux.skonnert GARNES (MPRQ). Bygd av P. A. Stuhrs Maskin- & Skibsbyggeri, Ålborg 137 brt, 95 nrt, 98.1 x 23.1 x 7.6, 2cyl. 2T EV Bolinder DM, 23 NHK 1913: Okt.: Levert som JENS RIIS for F. Knakkergaard, Nykøbing Mors, DK 1915: 25.11.: Solgt til H. Marsing, København, DK 1916: 25.05.: Solgt til A/S Kystfart (Karl A. Dahl), Bergen. Omdøpt GARNES 1918: 20.06.: Solgt til Peder O. Kleppe, Bakkasund/Bergen 1918: 06.07.: Forlot Bergen med sild for Amsterdam og forsvant med hele besetningen, 7 mann. Tre var fra Bergen og fire fra Lurøy | Selnes, Hjalmar Laurius Pareli (I63619)
|
| 2560 | Hen er nevne blandt de omkomne etter forliset på MS Garnes i 1918 i Sjømennenes Minnehall i Stavern. Her er skipets historie: M/aux.skonnert GARNES (MPRQ). Bygd av P. A. Stuhrs Maskin- & Skibsbyggeri, Ålborg 137 brt, 95 nrt, 98.1 x 23.1 x 7.6, 2cyl. 2T EV Bolinder DM, 23 NHK 1913: Okt.: Levert som JENS RIIS for F. Knakkergaard, Nykøbing Mors, DK 1915: 25.11.: Solgt til H. Marsing, København, DK 1916: 25.05.: Solgt til A/S Kystfart (Karl A. Dahl), Bergen. Omdøpt GARNES 1918: 20.06.: Solgt til Peder O. Kleppe, Bakkasund/Bergen 1918: 06.07.: Forlot Bergen med sild for Amsterdam og forsvant med hele besetningen, 7 mann. Tre var fra Bergen og fire fra Lurøy | Andersen, Magnus Alfred Jentoft (I63621)
|
| 2561 | Hen er nevne blandt de omkomne etter forliset på MS Garnes i 1918 i Sjømennenes Minnehall i Stavern. Her er skipets historie: M/aux.skonnert GARNES (MPRQ). Bygd av P. A. Stuhrs Maskin- & Skibsbyggeri, Ålborg 137 brt, 95 nrt, 98.1 x 23.1 x 7.6, 2cyl. 2T EV Bolinder DM, 23 NHK 1913: Okt.: Levert som JENS RIIS for F. Knakkergaard, Nykøbing Mors, DK 1915: 25.11.: Solgt til H. Marsing, København, DK 1916: 25.05.: Solgt til A/S Kystfart (Karl A. Dahl), Bergen. Omdøpt GARNES 1918: 20.06.: Solgt til Peder O. Kleppe, Bakkasund/Bergen 1918: 06.07.: Forlot Bergen med sild for Amsterdam og forsvant med hele besetningen, 7 mann. Tre var fra Bergen og fire fra Lurøy | Knudsen, Henry Klæbo (I72650)
|
| 2562 | Hengte seg i masta på Bredstrandgaleasen blir det sagt. Det tok derfor lang tid før han ble lagt i vigd jord. Han skulle jo normalt ligge utenfor kirkemuren, men hans mor bestilte en fin støpejernsplate, så da kom han innenfor. Plata ligger fortsatt ved Øksnes kirke. | Christoffersen, Christofer Schoumand (I14232)
|
| 2563 | Henimod 30 aar gamel ogsaa udseiglet, vides ikke endten hand er død eller levendes. | Anderssøn, Benjamin (I57429)
|
| 2564 | Hennes 1. Hans andre leiermål. | Familie: Mathias Hermann Nilsen / Ovidia Olsdatter (F4594)
|
| 2565 | Hennes 2det lejermaal | Familie: Kristian Marselius Lorentsen / Hanna Birgithe Erichsdatter (F20202)
|
| 2566 | Hennes 2dre leiermål | Familie: Benoni Edvard Benonisen / Ingeborg Anna Christiansdatter (F24635)
|
| 2567 | Hennes 2dre lejermaal, hans første | Familie: Lorents Olsen / Nicoline Maria Simonsdatter (F14509)
|
| 2568 | Hennes 3dje lejermaal, hans første | Familie: Lars Paavel Pedersen / Nicoline Maria Simonsdatter (F14510)
|
| 2569 | Hennes 4de ekteskap. | Familie: Isach Danielsen / Hellena Petronella Johansdatter (F6260)
|
| 2570 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Eliason, Adair Karen (I12776)
|
| 2571 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Arntzen, Luella Sylvia (I12752)
|
| 2572 | Hennes andre "Lejermaal" | Familie: Andreas Svendsen / Helena Nilsdatter (F16715)
|
| 2573 | Hennes andre ekteskap | Familie: Ingebrigt Jacobsen / Gundborre Andersdatter (F21060)
|
| 2574 | Hennes andre ekteskap. Hans første | Familie: Anders Clausen / Berethe Pedersdatter (F16037)
|
| 2575 | Hennes andre ekteskap. Hans første. | Familie: Erich Nielsen Pilegaard / Boletha Andrea Bøyesen (F27812)
|
| 2576 | Hennes andre leiermål | Familie: Anton Jacobsen / Pernille Marie Nikoline Iversdatter (F12427)
|
| 2577 | Hennes andre leiermål | Familie: Lars Joensen / Margrethe Olsdatter (F28403)
|
| 2578 | Hennes andre leiermål. | Familie: Benjamin Erichsen / Jonette Helene Petrine Hansdatter (F21223)
|
| 2579 | Hennes andre leiermål. Han gift mann. | Familie: Melchior Christian Thomassen / Olina Pedersdatter (F4254)
|
| 2580 | hennes andre og hans første leiermål. | Familie: Anders Andersen / Elen Petrine Petersdatter (F25235)
|
| 2581 | Hennes datter Tora og mannen Peder bygde nytt hus på Strengjerdet på Tomeidet like etter 1935. De tok med seg Inger, som hadde vært enke på Nordøen i mange år, til Strengjerdet. Der levde hun sine siste år. | Benjaminsdatter, Inger Ellerine (I11346)
|
| 2582 | Hennes far døde da hun var ca. 13 år gammel. Sammen med sin eldre søster dro hun til Sannes i Nesna, for å tjene hos sin "onkel" Peder Paulsøn. Kierstens søster døde ung, og da Kiersten var ca. 19 år gammel, døde også hennes mor. Kiersten var nå uten foreldre, og uten sin eneste søster. Hun hadde også vært sykelig, det kan vi se i skiftet etter hennes mor: "End videre tilstaaes Peder Paulsen Sannes for Datterens (Kierstens) underholdning i tvende aar, da hun som bekiendt haver været sygelig - 10rd". Ved skiftet etter Kierstens far var det Mons Nielssøn Tomeidet, gift med farens søster Berethe Andersdatter, som ble ansatt som formynder for Kiersten. Det var antakelig igjennom sin slekt på Tomeidet på Tomma at hun kom i kontakt med Nils Pedersen, som hun giftet seg med i 1789. Kiersten og Nils slo seg ned på Tomeidet, og Kiersten fødte seks barn Kiersten var forøvrig søskenbarn av godseier Anders Christensen i Husby | Nielsdatter, Kirsten (I828)
|
| 2583 | Hennes far kjøpte den gården i Tomsvik, som Petter Meisler Pettersen nå har omkring 1900, og Anna Pauline med familie flyttet dit. Etter at hun ble enke i 1907, forsøkte hun å drive gården videre, men overlot etterhvert gården til sin bror Ole. Hun og barna flyttet hjem til hennes foreldre i Huglen. | Petersen, Anna Paulina (I570)
|
| 2584 | Hennes far var død før hun ble født | Sørensdatter, Serina Dahl (I45351)
|
| 2585 | Hennes foreldre var født i Norge. | Dramsrud, Nell M. (I47321)
|
| 2586 | Hennes første ektemann var Steen Olsen som var bruker av Røsdalen, men etter at hun var blitt enke flyttet hun til Øster Heringen hvor hun ble gift med Jon Jensen (Jonsen) - ingen barn med han. 1769 bodde begge sønnene fra første ekteskap sammen med mora og stefaren i Østre Heringen. Døtrene er ikke funnet i folketellingen for 1769. | Olsdatter, Ingeborg (I39085)
|
| 2587 | Hennes første, hans andre leiermål. | Familie: Lauritz Andreas Johnsen / Sofie Johanna Immanuelsdatter (F21596)
|
| 2588 | Hennes første, hans tredje barn utenfor ekteskap. | Familie: Elias Pedersen / Christense Marie Nilsdatter (F21501)
|
| 2589 | Hennes første, hans tredje leiermål | Familie: Nils Nilsen / Maren Erichsdatter (F24027)
|
| 2590 | Hennes første, hans tredje leiermål. | Familie: Nils Andreas Olsen / Stinchen Petrine Johansdatter (F7467)
|
| 2591 | Hennes halvbror og stefar omkom på sjøen i 1826. Året etter skulle hennes mor gifte seg opp igjen. Da forliste en båt i brudefølget der ti mennesker omkom. Blant disse var brudgommen og bruden, og også Olavas søster. Om det tragiske bryllupet står følgende: "Alle disse var omkomen paa eengang paa Søen. Fordel Gabrielsen og Kirsten Olsdatter var samme dag de omkom Brudefolk og blev; tidlige med 4 mennesker ifra Lurøe fjerding, de var paa same Baad i Brudefølget; af de paa Baaden værende 10 Mennesker blev kun 4 bjerget den følgende Dag." | Størkersdatter, Olava (I44214)
|
| 2592 | Hennes levevei var da "Ved Haandarbei". | Nilsdatter, Marith (I20578)
|
| 2593 | Hennes mann druknet i 1856. Hun levde fortsatt som enke på Husøen ved folketellingene i 1865 og 1875. | Olsdatter, Bereth Maria Gaarde (I19281)
|
| 2594 | Hennes navn er nevnt da hun ble innledet etter barnefødslene i 1750, 1753 og 1754. Nesna kirkebok 1738-69, s. 326, s. 391 og s. 417. | Andersdatter, Anfri (I8121)
|
| 2595 | Hennes navn feilskrevet "Martha" i kirkeboken ved vielsen. | Familie: David Andreas Jacobsen / Malene Pedersdatter (F4253)
|
| 2596 | Hennes tredje "Leiermaal", hans første. | Familie: Ludvig Martin Hansen / Olava Birgitte Antonsdatter (F6966)
|
| 2597 | Hennes tredje ekteskap. | Familie: Peder Larsen / Mallena Nilsdatter (F6250)
|
| 2598 | Hennes tredje leiermål. | Familie: Søren Jonsen / Jonette Helene Petrine Hansdatter (F21225)
|
| 2599 | Hennes tredje leiermål. | Familie: Jacob Andreas Petersen / Sofie Sakariasdatter (F26569)
|
| 2600 | Henrickson Mabel P., age 84, of St. Paul, died 11/26/90. Preceded in death by husband, Harold; sister, Alice Hanson; brothers, Harley and Roy Peterson. Survived by sons and daughters-in-law, Leon Henrickson & Sharon Mertz, Veon & Evie Henrickson; grandchildren, William & wife, Edie, Susan, Lisa & Christine Henrickson; sister & brother-in-law, Clara & Fred Savage; sister-in-law, Blanche Aamoth. Minneapolis StarTribune, 11/27/1990 | Peterson, Mabel Stella (I90303)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
