Notater: Frode sin slektside - Slekt på Helgeland

:: Hjem
:: Slektsdatabase
:: Bilder
:: Linker
:: Gjestebok

Treff 1,851 til 1,900 av 4,381

#	Notater	Linket til
1851	Gullsmed, utdannet i Holland, England, Skottland og Irland. Gjorde mesterstykket i Dublin, kom hjem 1716.	Hertvigsen, Christopher (I24983)
1852	Gunder Schefstad 1867-1946 Funeral services were held at 2 p.m. Saturday, January 4, at the First Lutheran Church for Gunder Schefstad, 79, who passed away at the home of his daughter, Mrs. E. C. Falkum on December 31, 1946. The Rev. Luther Gronseth officiated, with the Cease Funeral Home in charge of arrangements. Mr. Schefstad had been failing in health the past few years and his death was not wholly unexpected. Gunder Schefstad was born in Sandvick, Norway, on December 4, 1867, and came to the United States in 1890 with his bride of two years, the former Ellen Benjaminson, whom he married November 1, 1888, at Sandvick. They came to Crookston in 1890 where he worked until 1901, at which time the family moved to Portland, Oregon. In 1937 they came to Bagley where he has resided ever since. Leaving to mourn his loss are four daughters: Mrs. E. C. Falkum, Bagley; Mrs. Tom Topping and Mrs. William Schereck, both of Tacoma, Washington; and Mrs. E. P. Walker of Washington, D. C. Also several grandchildren and great grandchildren. Preceding him in death are two sons who died in infancy and his wife Ellen who passed away December 3, 1939. Pallbearers for the funeral were Ervind P. Olson, Leslie Brustad, Melvin Offerdahl, Odin Welman, Kenneth Haaven and Harvey Peterson. Interment was made in the Bagley Cemetery.	Schefstad, Gunder (I5051)
1853	Gunnhild var en nær slektning av Aslak Bolt. Wikipedia skriver dette om ham: "I 1428 ble han av et enstemmig domkapittel valgt til erkebiskop i Nidaros, og to år senere ble han formelt innviet i denne stillingen. Aslak var i sine første år som erkebiskop opptatt av å få kontroll med og oversikt over erkesetets økonomi. I 1432 ble det vi i dag kaller Aslak Bolts jordebok ført i pennen. Den er en nøye registrering av inntektene fra erkesetets jordegods og eiendommer, og over 3000 gårder og steder er nevnt. Han gjeninnførte også en rekke mindre avgifter som var gått i glemmeboken. I perioden etter 1435 markerte han seg også som leder av kirkeprovinsen. Han kalte inn til provensialkonsil i 1435 i Bergen og året etter i Oslo. Disse konsilene fattet en rekke vedtak gjeldende for hele kirkeprovinsen, i første rekke knyttet til økonomiske forhold. I årene etter 1436 er det som politiker vi møter Aslak Bolt. Som leder av riksrådet hadde han stor innflytelse på rikspolitikken. Aslak Bolt var spesielt opptatt av å hindre utlendinger, og da særlig dansker, i å inneha norske embeter. Han ønsket også å styrke kirkens stilling ved å få kongen til å stadfeste sættargjerden av 1277, en avtale som blant annet ga erkebiskopen rett til å utnevne en egen hird. Denne stadfestelsen oppnådde han da han den 20. november 1449 kronet svensken Karl Knutsson Bonde. Han var for øvrig den første konge som ble kronet i Nidaros. Gleden varte dog ikke lenge. Året etter ble Karl fordrevet av den danske kong Christian 1., men da var Aslak Bolt død. I 1458 ble sættargjerden imidlertid stadfestet på ny."	Haakonsdatter Bolt, Gunnhild (I11129)
1854	Gusta Bertina Nelson, age 79, passed away August 15th. at the Good Samaritan Home in Clearbrook. She had been a patient at the home for one day prior to death. Gusta Nelson was born on July 10, 1884, in Sletten Township, Polk County, Minnesota, to parents Sigvard and Christine Larson. She was married to Eddie Berg in Polk County in 1903. Mr. Berg passed away in 1918. In 1923 she was married to Hans Nelson in Clearbrook. Mr. Nelson passed away in 1936. Mrs. Nelson is survived by the following children: Roy Berg of Minneapolis; (Myrtle) Mrs. Roy Jacobson of Bagley; Mrs. Clara Soland of Minneapolis; (Amy) Mrs. Merle Nelson of Thief River Falls; (Millie) Mrs. Peter Zerby of Minneapolis; Wilfred Berg of Denver, Colorado; Ernest Berg of Clearbrook and (Sylvia) Mrs. Bill Kinnison of Hawthorne, California. Two brothers and one sister also survive: Louis Larson of Saskatchewan, Canada and Mrs. Sophie Boe of Alberta, Canada. Twenty-six grandchildren and twenty-six great-grandchildren also survive. Mrs. Nelson has lived forty years in the Clearbrook area and the past twenty years in the village of Clearbrook. Funeral services were held Monday, August 19th at the First Lutheran Church of Clearbrook. The Rev. John Loland of Clearbrook officiated and the burial was in the Clearwater Cemetery north of Clearbrook under the direction of the Cease Funeral Home of Clearbrook. --------------------------------------------------- Two of their children, Roy and Ernest, perished together in a severe storm in 1975. 1. Roy Freddie Berg 2. Myrtle Berg 3. Clara Sophie Berg 4. Amy Gelena Berg 5. Millie Louise Berg 6. Wilfred Harold Berg 7. Ernest Garhard Berg And from her second marriage to Hans 8. Alvina Ruth Nelson 9. Sylvia Annabelle Nelson	Larson, Gusta Bertina (I81936)
1855	Guy Churness 1896-1965 Funeral services were held Monday, March 29 at the Emil Lutheran Church at Clearbrook for Guy L. Churness, 69, longtime Clearbrook resident who died at the Bagley Hospital, march 25, shortly after he had been entered as a patient. The Rev. O.A. Monson officiated and burial will be in the Friendship Cemetery, north of Bagley, under the direction of Cease Funeral Home of Clearbrook. Mr. Churness was born March 20, 1896 and his marriage to Maude Johnson took place at Clearbrook, June 3, 1922. She preceded him in death in April 1961. Mr. Churness was engaged in farming in the Clearbrook area for many years and since his retirement had moved to Clearbrook. Surviving are a daughter, two sons, nine grandchildren, a brother.	Churness, Guy L. (I81932)
1856	Gårdbruker i Velsvåg, etter i sin ungdom å ha vært i Amerika.	Velsvaag, Oskar Bang (I16154)
1857	Ha han fikk en datter utenfor ekteskap i 1892 sto det at han var ungkar og selvfostring fra Belsvaag i Alstahaug.	Knudsen, Paul Anthonius (I23135)
1858	Haldorf Andersen skriver om Peder: «i»"Peder overtok trolig husmannsplassen etter sin far, og der ser det ut for at de levde i fred og fordrageliget i godt og vel 10 år. Mens den økonomiske situasjonen for far til Peder ser ut til å ha vært tilfredsstillende- når vi bedømmer den ut fra skiftet - så ser det ut for at det slett ikke var så bra for Peder. Om det var fisket som slo feil eller det var andre årsaker vet vi ikke, men han ville i alle fall prøve å avhjelpe en vanskelig situasjon med litt ulovlig "fiske". Det hadde seg slik at en natt 8 dager før vårfrumesse (25. mars) 1778 rodde han fra Udøen til "Hr. Captain Coldevins ved Dønnes-Søen staaende Brygge." Han ankom om morgenen i grålysningen og ingen hadde sett han så langt. Han krøp under bryggen og fikk lirket opp to bord slik at han kom seg inn. Han tok med seg 32 langer som lå på gulvet, og så rodde han hje,over. Det nærmet seg tid for stevne på Dønna, og fisk var jevngodt med penger. For dette kunne han kanskje skaffe seg litt korn og andre nødvendigheter. Vel hjemme gjemte han fisken på sjåen under noe høy og et seil. Turen hadde gått bra, og ingen hadde merket når han kom tilbake heller. Kanskje var det hellet fra dette "toktet" som fristet han til å gjenta det, er ikke godt å vite, men andre påskedags natt rodde han igjen til samme brygge. Han kom seg inn på samme måte som forige gang. Denne gang ble "utbyttet" 40 langer og litt korn. Det stod noen åpne tønner med bygg og rug, og av dem forsynte han seg. Han tok litt av hver slik at det ikke skulle oppdages. Men skjebnen sto ikke Peder bi denne gangen. På Udøen bodde flere familier og noen bodde like ved Peder sitt hus. En av naboene var Elias Joensen, og hans kone hadde vært ute i døra en tur i ett-tiden denne natten. Hun fikk da se Peder Leth komme roende til lands, og så at han bar 2 knipper fisk og en pose på land. Sakene bar han opp til sjåen, og kona ante at han ikke hadde vært ute på lovlig fiske. Hun varslet derfor mannen sin, Elias, og han ventet en stund før han gikk nedover til sjøen. Mellom bordene i veggen i sjåen kune han se inn, og midt på gulvet lå fisken. Han fikk opp låsen og gikk inn, der oppdaget han også posen med korn. Klokka var omtrent fire om morgenen da han gikk nedover til sjåen, deretter gikk han og vekte en annen nabo, Ellef Ellefsen, for å få han med seg som vitne. Sammen gikk de nedover og inn å sjåen, her fant de også tyvgodset fra Peders første tokt, det lå gjemt under et seil. Konfrontert med disse bevisene tilsto Peder med en gang sine ugjerninger. Saken kom opp på vårtinget samme år. Jens a Møjneehen (stavemåte i justisprotokollen) førte saken for Coldevin og avhørte de to vitnene. Saken var grei da Peder tilsto innbruddene. Dommen falt den 24. oktober samme år.: "Thi kiendes for Rett at Peter Leth Udøen bør i følge det for Nordlandene aller naadigst ! Udgivne Reseipt af 18. Martij 1773 for dete første gangs begagne ringe Tyverie, staae 1 Time i Gabestoeken ved Dønnes Kierke efter Kierke Tienesten; betale dene Sags omkostninger til Hr. Captain Isach Coldevin med en Rix-Daler Fire Mark, samt Fire og tive Skilling til Bøide-Vegteren for at sette han i Gabestokken..-----" Peder var nok fornøyd med denne dommen, han ble etter datidens straffeutmåling mildt dømt. Selv om han måtte stå i gapestokken og ble fornedret på den måten. Senere ser det ut til at Peder og familien flyttet fra husmannsplassen på Udøen, noe annet var nok ikke å vente etter at han hadde begått inbrudd hos husbonden sin. Det er sansynlig at han flyttet til Tomsvik, vi finner nemlig i 1784at det blir jordsatt en Peder Leth fra Tomsvik - alder 76 år. Det er nok samme person selv om aldersanførselen ikke stemer." «/i» I året 1783 ble dette skrevet i Nesna kirkebok: "Christi himmelfartsdag paa Nesne. Public absolveret Peder Leth, som er dømt for tyverie, og hans Qvinde, som tillige med ham næsten i 3 aar har udeblevet Altersens Sacr: delagtighed" Forlover Arent Nielssøn Nordøen. Da han døde var alderen oppgitt å være 76 år gammel. Dette er nok en betydelig overdrivelse.	Nielssøn Leth, Peder (I12160)
1859	Hallan eller Vinne	Jonsen, Johannes (I32869)
1860	Han ble "Proprietær", bosatt på Brensnæs ved Kristiansund. Ingen barn.	Christensen, Anders Dass (I1873)
1861	Han ble døpt for "Isaaq", men navnet ble vanligvis skrevet rett fram; "Isak". Isak ble født på Høybrendberg, eller Øvre Brendberget, som det også ble kalt. Dette var i Hemnes (Sør-Ranen). Familien flyttet senere til Qvitnes i Hemnes, så det var der han vokste opp. Etter å ha giftet seg med Gjertrud Jensdatter fra Gestbakken, flyttet han dit. Den 25/2 1833 fikk han byksel på Gestbakken, mat. no. 165 i Ranens Fjærding. Den forrige oppsitteren var svigerfaren Jens Eliassen. Isak Johansen omkom under Lofotfisket i 1849 sammen med fem andre fra samme område. De omkomne, og deres oppgitte alder var: Hans Andersen Sund 26 år, Ole Johannesen Dilkestad 50 år, Johannes Andersen Dilkestad 23 år, Johan Hågensen Buvik 27 år, Hans Henriksen Buvik 25 år og Isak Johansen Gestbakken 50 år (han var nok ikke fylt 50 år ennå). Ifølge Hemnes bygdebok var han medlem av det første formannskapet i Hemnes	Johansen, Isaaq (I975)
1862	Han ble gift og bosatt på Tomeidet. Han var halvbror til Anders Christensen, som giftet seg til godset i Huusbye.	Monssen, Peder Andreas (I846)
1863	Han kjøpte Enge i Meløe (som bestefaren hadde eid) av de andre arvingene til dette stedet (bl.a. av Christen Anderssen Tomeidet 14/12 1785).	Andersen, Lars (I1857)
1864	Han "benægter Paterniteten"	Familie: Simon Moseng / Alette Nicoline Maria Stenersdatter (F23997)
1865	Han "blev i aaret 1761 til Fredrichsvæhrn udkommanderet".	Anderssøn, Peder (I3729)
1866	Han "var på den tid reist til Orkdal og arbeidet på et sagbruk i Thamshamn. Der ble han gift med Anne Andersdatter fra Meldalen og fikk de to eldste barna der, Lars Johan og Anders. I 1911 kom han tilbake og overtok gården etter faren. På Kvitvær fikk de to barn til, Rikard og Agnes. Både Hans og Anne var døve, eller "døvstumme" som det gjerne hette. I 1935 druknet Hans Lauritsen utenfor Kvitvær. Dette var et hardt slag for familien, men Anne driver likevel gården fram til 1937 Nergården ble kjøpt av Martin Hågensen i 1957 og satt opp på Husby."	Lauritsen, Hans Martin (I19284)
1867	Han ble bosatt på Hov på Løkta, der han fikk kongelig skjøte den 18/12 1835.	Eliassen, Ole Nicolai (I2403)
1868	Han ble 12 uker og tre dager gammel.	Jenssøn, Lars (I5849)
1869	Han ble 6 timer gammel.	Nilsen, Anders Kristian (I9902)
1870	Han ble av og til kalt d. y. fordi det samtidig bodde en annen Christopher Arntsen i Tønsvig. Denne ble kalt d. e.	Arntsen, Christopher D. Y. (I3622)
1871	Han ble avsatt fra embetet i Hammerdal.	Eriksøn, Erik (I12846)
1872	Han ble avsatt i 1730 og døde året etter.	Pedersøn Broch, Ole (I39516)
1873	Han ble avskjediget fra sin stilling som kaptein i 2.Vesterlenske Nasjonale Infanteriregiment i år 1722, fordi han lot en kollega, kaptein Christen Mørch, slippe unna etter et drap på lensmannen Zacharias Silde. Peter Oxendorf slo seg da ned i Høllen i Søgne.	Oxendorf, Peter (I17665)
1874	Han ble benevt "Ugift lap" og hun "Pige lap".	Familie: Johan Gunnarsen / Margrethe Nilsdatter (F21583)
1875	Han ble bosatt i Nordfiorden i Sjona.	Arntsen, Hans (I2594)
1876	Han ble bosatt på Røsaaen. Han fikk ingen barn sammen med sin første kone.	Sølfestersen, Peder (I2510)
1877	Han ble bruker og forpakter på Alsøy fra før 1701.	Hanssøn, Joen (I4577)
1878	Han ble bruker og forpakter på Alsøy fram til 4. desember 1758.	Ingebrigtsøn, Ole (I3129)
1879	Han ble bruker og forpakter på Alsøy.	Pedersen, Jon Christian (I1357)
1880	Han ble bruker på Aacherøen 12. oktober 1765, og døde kort tid etter.	Pedersøn, Jacob (I2651)
1881	Han ble dimmtert fra Ribe skole som student den 28.09.1621, og søkte i 1649 forgjeves om å bli skriver i 6-mannssaker i Bergen. Den 10.05.1649 fikk han ifølge Norske Stiftelser III Kongelig konfirmasjon på lensherrens og biskopens forpaktningsbrev på halvparten av kirketienden i Romsdal prosti, og fornyet konfirmasjon av 13.10.1656. Ved midten av 1600-tallet var Ivar tiendeforpakter, og visstnok også godsforvalter. Han var da også sagbrukseier og endomsbesitter. I 1658 fikk han tilbud om å bli fogd i Romsdal, men en annen fikk den istedet. Ved manntallet 1664 er han innført under Vestnes hovedgård, og er da oppgitt å være 63 år. Det er også oppgitt at han fra 1660-årene var bosatt i Hedrum og eide og brukte gården Nordby. Det må vel ha vært etter 1664 det da, siden han er oppgitt å bo på begge disse gårdene i samme kilde.	Jensen Bandsbill, Jens (I32891)
1882	Han ble drept under krigen, han jobbet som montør på en Hydro-fabrikk på Herøya i Porsgrunn. Denne fabrikken ble bombet lørdag den 24. juli 1943.	Deodorsen, Ragnvald (I27156)
1883	Han ble født i Verdalen, fikk to sønner, begge født i 1847 med to måneders mellomrom, med to forskjellige kvinner ,før han dro til Helgeslandskysten og ble gift med Lavina Markusdatter fra Rødøy. Begge sønnene kom også til Helgeland.	Larsen, Olaus (I32828)
1884	Han ble født tre dager etter at hans far døde.	Larsen, Lars Peter Tønder (I13999)
1885	Han ble gift med enken etter Jon Jacobsen på Sellot.	Pedersen, Christopher (I1190)
1886	Han ble gift med sin stemor!	Pedersen, Jacob Peder (I9125)
1887	Han ble i alminnelighet kalt for "Stor-Anders". Han tjente en tid på gården Holte, og tok senere familienavn etter gården. Rundt 1890 reiste han til Nordland, som sin eldre halvbror Sivert. Han ble gift og bosatt på Tomma, hvor han overtok en husmannsplass utskilt fra svigerfarens gård Nergård på Forsland.	P. Holthe, Anders (I439)
1888	Han ble ikke funnet etter Sandsundværulykken	Pedersen, Peder Aas (I39721)
1889	Han ble ikke funnet igjen etter Sandsundværulykken	Johnsen, Nicolai Mortinus (I34682)
1890	Han ble ikke funnet igjen etter Sandsundværulykken	Hansen, Petter Christian (I42402)
1891	Han ble ikke funnet igjen etter Sandsundværulykken	Sletten, Peder (I45216)
1892	Han ble ikke funnet igjen etter Sandsundværulykken	Jacobsen, Kristian (I45247)
1893	Han ble ikke funnet igjen etter Sandsundværulykken	Benjaminsen, Jørgen (I45282)
1894	Han ble ikke funnet igjen etter Sandsundværulykken	Torstensen, Theodor (I45284)
1895	Han ble ikke funnet.	Eliassen, Johan Andreas (I24316)
1896	Han ble ikke gift. Da han døde ble det anmerket i kirkeboken: "Faldt overbord udenfor Stat og druknede. Liget ikke gjenfundet."	Nilsen, Petter Martinus (I786)
1897	Han ble ikke gjenfunnet etter Sandsundværulykken	Jensen, Johan Edvard (I45230)
1898	Han ble oppfostret av mors søster Anna Lovise Johanna Catrina Paulsdatter på Forsland. Vet ikke om det var hel eller halvsøster.	Davidsen, Ole Andreas (I59103)
1899	Han ble sendt i fosterhjem som 9 åring til østlandet og bodde på Skedsmo, Lillestrøm.	Steiro, Kristian Andreas (I69097)
1900	Han ble snekker, emigrerte til Amerika hvor han giftet seg og fikk en rekke etterkommere.	Lorentsen Tønder, Iver Andreas Mikal (I22932)

Redigert av Frode Holthe.