|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 1,751 til 1,800 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1751 | Fra kirkeboken har jeg funnet følgende om denne Jacob Nielssøn: Han ble trolovet 22/5 1718 med Maren Larsdatter. det sto da at han bodde på "Svinæs, Tiøttøen". Det sto også at han var skredder. De giftet seg 28/8 1718. Den 30/10 1718 samme år fikk de døpt datteren Maria. De bodde da på Brakstad. Da denne skredderen fikk døpt datteren Mætte, den 23/3 1721, var han fremdeles bosatt på Brakstad. | Nielssøn, Jacob (I3074)
|
| 1752 | Fra Norsk Personalhistorisk Leksikon har jeg hentet denne artikkelen, skrevet av Dagfinn Mannsåker, om Jens Pedersøn Skjelderup: "Om ungdomstida hans veit vi ingen ting. Han må ha studert ved Kjøbenhavns Universitet, og i 1543 høyrde han til dei som dyrka samværet med teologen Niels Hemmingsøn; den siste var nett komen att frå Tyskland, der han hadde studert under Melanchthon. i 1544 tok S. baccalaureusgraden i filosofi; deretter studerrte han i utlandet nokre år og tok vistnok magistergraden i Wittenburg, kom tilbake til Kjøbenhavn og fekk ei lærarstilling ved universitetet, truleg som "professor pædagogicus", men vart alt ca. 1550 utnemd til professor ("læremester") i fysikk. Han la seg straks etter lækjarvitenskapen, fekk baccalaureusgraden i dette faget 9/3 1553 og tok doktorgraden i Rostok juni s. å. Ei medisinsk avhandling av S. vart prenta i Kjøbenhavn 1554 ("Medica themata de partibus humani corpus"). Han tok rimeligvis sikte på professoratet i lækjarvitenskap etter verfaren, Peter Capeteyn; men då det vart ledig 1557, vart ein annan utnemd, og dette gjorde kanskje sitt til at S. tok imot kallet frå kongen s. å. om å bli biskop i Bergen etter Gjeble Pedersøn. Han hadde nett gjevi uttrykk for si reformatoriske overtydning ved å skriva under på den vedkjenninga om nattverden som Niels Hemmingssøn hadde måtta leggje fram, og han hadde sagt frå at han i dette spørsmålet berre ville halda seg til den lærdommen han hadde fått av lærarane sine i Kjøbenhavn og Wittenberg. Men det var likevel eit sersyn at ein medisinar utan teologisk eksamen vart biskop; han har vel òg sjølv vori i tvil om han burde ta imot utnemninga, og med kongens hjelp fekk han konsistoriet ved Universitetet til å lova (28/5 1577) at han skulle få professoratet sitt tilbake dersom han fann at han ikkje kunne halda fram som biskop. Han vart utnemd 16/6 1557 og ordinert i Kjøbenhavn samme måned. S. var den andre biskopen (superitendanten i Bergen etter reformasjonen. På den tid han overtok embetet, var ymse katolske kyrkjeskikkar framleis levande i bispedømet, jamvel i Bergens by. Endå han var ein myndig prelat som gjerne ville få gjennomført reformasjonen heilt ut, ser det ut til at han fór fram med lempe dei fyrste åra. Straks han kom til Bergen, prøvde han å få by-rådet til å ta bort helgenbileta i Domkjyrkja; gamle kvinner tilbad framleis desse bileta på gamal vis. Men rådet nekta, og det vart ikkje gjort noko med saka før i 1568, då riksråd Jørgen Lykke og eit pa andre høge danske herrar kom til Bergen. Jørgen Lykke lasta biskopen fordi det enno fanst bilete omkring i kyrkjene i byen. S. var nærmast glad for å få moralsk stønad på denne måten; han gav riksråden ei skriftlig utgreiing om sitt syn på bileta og lova å gjera kva han kunne for å få dei bort. Året etter kalla han prestane i stiftet saman til eit kyrkjemøte i Bergen 22/6 1569; 28 av dei møtte, og her fekk S. vedteki at alle gamle voksfigurar i kyrkjene skulle takast bort. Det same skulle "saa sagtelig" gjerast med alle helgenbileta, førebels med unntak av dei på høgaltaret. Dessutan skulle det heretter vera slutt på all sjeleringing (likringing) under gudstenesta. Vadtaka var heller moderate, men dei varsla ein kamp som skulle bli serleg kvass når det galdt sjølve Domkyrkja. Rådet ville enno ikkje gje etter, og dei reiste kraftig motstand då S. mellom jul og nyttår 1570 gjekk eit steg vidare og tok bort dei fleste helgenbileta på høgalteret i Domkyrkja; kort etter kravde han at rådet skulle ta bort resten. Rådet svara bl. a. med å truga med kyrkjestreik, og sundag 14/1 1571 stod Domkyrkja nesten tom. S. fekk då lensherren Mads Skeel til å mekla. Det lukkast omsider, og rådet tykkjest stort sett ha gjeve opp motstanden. Korleis vedtaka frå 1569 elles vart gjennomførde i bispedømmet, kjenner vi lite til. Året etter striden med rådet gav S. ut eit skrift mot biletdyrkinga: "En christelig Undervisning aff den hellige Scrifft om hvad en Christen skal holde om affgudiske Billeder oc Stytter udi Kirkerne" (Kbh. 1572, utgjeve på nytt av F. B. Wallem, Kra. 1905). Det er ein dialog mellom ein bonde og ein prest. Bonden representerer det gamle synet og forsvarar bileta; presten er talerøyr for S. og hentar argument frå Bibelen, kyrkjehistoria og det praktiske kyrkjeliv for å reinska ut bileta. Dersom det trengst prydnad i kyrkjane, kan ein t. d. måla skriftord på veggene,og på alteret berre slikt som "betyder oc betegner oss den Herre Jesum Christum", heiter det. Men ohså her hevdar S. at ein får fara lempeleg fram og i mellomtida leggja vekt på å læra folket Guds ord. Skriftet er tenkt som ei rettleiing både for prestar og lekfolk. Det er klårt og greit formulert og viser at forfattaren slett ikkje var framand for folkelig stil. S. preika ofte, men vi kjenner ikkje nokon av preikene hans. Derimot refererer Absalon Pederssøn i Bergen Kapitelsbog eit par bøner som S. er opphavsmann til (den eine saman med Erik Rosenkrantz); dei er klårt evangeliske i tonen. Argumenteringa hans i biletstriden og venskapen hans med Niels Hemmingssøn kunne nok tyda på visse reformerte kalvinistiske tendensar i S.s teologi; men det er elles ikkje kjeldegrunnlag for slike gissingar. Han tok tvertimot avgjort front mot kalvinistisk forkynning i nattverden. Det vart aktuelt i 1571, då ein Bergensprest som hadde studert i Skottland tok til å læra at brødet og vinen berre var eit teikn eller symbol. Presten fekk nokre åtvaringar av biskopen og domkapitelet og retta seg seinare etter dei. At S. gjerne ville gje prestane i bispedømet teologisk rettleiing, er sikkert nok. I 1569 baud han seg til å halda filosofiske og teologiske førelesningar for landprestane dersom dei ville koma til Bergen ein månads tid. Dei takka for tilbodet, men svara at det ikkje høvde for dei då. Som ventande var, interesserte S. seg mykje for latinskulen, der dei fleste nye prestane fekk si opplæring; han fekk bl.a. tilsett ein lærar til. Vi kjenner også døme på at han tok unge menn til seg i huset og kosta skulegang på dei. Om visitasreisane hans veit vi ikkje anna enn at han var i Lindås 1562 og i Sunnfjord og Nordfjord 1565. Tidlegare hadde han klaga til kongen over at han ikkje hadde kunna visitera bygdene lengst borte, fordi han måtte halda skyss sjølv. Det førde til at han fekk kongetiende av Voss prestegjeld lagt til embetet. Kampen mot den moralske oppløysinga må ha vori eit alvorleg problem for prestane i Bergen på denne tid. Sume av dei greip til primitive og drastiske rådgjerder som t. d. å slå opp skamskrifter mot namngjevne personar. Denne trafikken fekk S. stogga ved hjelp av vedtak i domkapitlet 1562-63. Han prøvde i det heile å unngå uturvande forarging og uro. Det hindra ikkje at han sjølv også kom i strid med borgarar og styresmakter i byen, ikkje berre på grunn av biletdyrkinga. Det hadde delvis samanheng med at han i røynda var ein brålyndt mann som sumtid kunne gløyma kva som sømde seg for ein biskop. Men det kom òg av at dei verdslege styresmaktene, serleg lensherren og byfuten, fleire gonger viste vrangvilje t. d. i økonomiske saker. S. hadde mykje ringare enn Gjeble Pederssøn hadde hatt, og bustaden hans - Gråbrødreklosteret - var i dårleg stand. Lensherre Erik Rosenkrantz saboterte lenge eit kongebod om å vøla bustaden, og tok jamvel ein byeiendom frå biskopen. S. klaga personleg til kongen då han var i Kjøbenhavn 1565, og fekk med seg eit nytt påbod til høvedsmannen på Bergenhus. I ei sak var det likevel godt samarbeid mellom S. og dei verdslege styresmaktene i Bergen. Det gjaldt strevet med å få tyskarane i byen til å bøya seg inn under norsk lov og norsk kyrkjeskipnad. Dei to tyske sokneprestane, som var utnemde av rådet i Lübeck, nekta å lyda kyrkjeordinansen og å godkjenna biskopen som overhovud. Alt i 1559 klaga S. over dette til lensherre Christopher Valkendorf, som straks kravde at dei to prestane skulle bøya seg eller reisa frå landet; dei valde det fyrste, og det ser ut til at denne underkastinga varde så lenge S. levde. Trass i alle konfliktane han kom opp i, var S. ein mykje vyrd mann i samtida. At han stod på god fot med kongen, er alt nemt; han vart då også innkalla til Kjøbenhavn då Frederik II skulle kronast i 1559. Ei utgåve av eit teologisk verk av den kjende Rostock-teologen David Chytræus er tilegna S. ("Omnasticum Teologicum", 1578). Og i skriftet "Den norske So", som ein tyskar gav ut på plattysk i 1582, er det brukt sterke lovord om S. Forfattaren hadde vori i Bergen i fleire år og hadde fått fyrstehands inntrykk av kor god og nyttig ein mann biskopen var for byen. Den som har mest detaljar å fortelja om S. er elles Absalon Pederssøn Beyer i dagboka "Bergens Kapitelsbog". Dotter til S. vart gift med Stavanger-biskopen Jørgen Erikssøn; ein av sønane hans (Peder S., sjå d.) vart biskop i Trondheim og sonesonen Jens Pederssøn S. var biskop i Bergen 1649-65." | Pedersøn Schjelderup, Jens (I6626)
|
| 1753 | Fra "Sørsolvær". | Monssen, Jens Christian (I11333)
|
| 1754 | Fra Berg og Torsken Bygdebbok, av Arthur Brox: "Det hende elles ikkje så sjeldan at ein borgar slo seg ned i været og blei der for godt. Det var tilfelle med bergensborgarane Jørgen Albrigtsen og Henrik Hansen Heitmann. Den første dreiv handel i Torsken frå 1630 til 1670 og hadde jekt. Enka etter han, Malene Hansdtr., budde seinare på garden Medby (1670 - 1695), som borgaren hadde slått til seg i nødsåret 1633. Heitmann dreiv handel og jektebruk og var lensmann i bygda. Henrik Hansen Heitmann kom til Torsken ca. 1680 og blei der til sin død 1702. Han hadde "kredit i Bergen som han hjelper andre nødtrengte med, og holder bygdefarjekt til landets behov", står det om han i manntalet. Han sa opp borgarbrevet i 1688 "formedelst han ingen borgerlig brug haver", overtok bygdefaret og var skipper i Torsken til sin død. Sjølv var han ein veikhelsa mann, og kona hans var sjuk og sengeliggande i mange år. Dei hadde fjøs og krettur og brukte ein part av Sifjord til slåtteland. Heitmann var lensmann frå 1696 til sin død. Etter hans død var det ikkje jektebruk i Torsken". Konrad Naustvik skriver følgende om ham: "Første kona til Henrik Heitmann var Milla Hansdtr. Han vart gift 2. gongen med Adeløs (Adelus) Jørgensdtr. Eg(K.N.) meiner dette er samme folket; Adeløs Jørgensdatter kan være datter av Jørgen Albrigtsen, og Henrik overtok bygdefaret etter svigerfaren. Rett nok må han ha vore i 80-åra ved århundreskiftet, men likevel - . Henrik var vel omkring 60 då han kom til Torsken ca. 1680. Da var sønnen Hans etablert som utliggerborger i Trondheim, med leie på Helgeland". | Hanssøn Heitmann, Henrich (I15922)
|
| 1755 | Fra Bjarkøy. | Simonsen, Jenny Elida (I22942)
|
| 1756 | Fra Enga ved ekteskap. | Olsdatter, Karen Johanna (I18423)
|
| 1757 | Fra farens skifte i 1737: "myndig og boer paa gaarden Hellesvigen i Wefsens fj." | Jonassøn Falch, Peder (I3996)
|
| 1758 | Fra folketellengen 1900 for Bø: Mellombels bustad: "Trænen" | Nilsen, Anton Nicolai (I33458)
|
| 1759 | Fra folketellingen 1900: "Paa Rotvolds sindssygeasyl". | Johansdatter, Elisabeth Marie (I15509)
|
| 1760 | fra forstanden | Nielssøn, Joen (I91311)
|
| 1761 | Fra Forstanden | Nilsen, Søren (I91343)
|
| 1762 | Fra gamledager.com: "Anders og Elise skillte lag. Anders bodde på sine eldre dager på gamlehjemmet i Hellesvika på Søvik i Alstahaug kommune. Han bodde der til han døde. Han ligger begravd på Alstahaug kirkegård. Navnet hans står på støtten med innskripsjon "Fra en venn " Ingen vet hvem som har satt opp gravstøtten. Anders Andersen var på besøk på Eipholmen hos sin datter sammen med en kamerat fra gamlehjemmet, og laget treklomper til barna." | Andersen, Anders Bang Kibsgaard (I17192)
|
| 1763 | Fra Helgelendingen i 2014: "Nå har jeg lagt bort hele verden og tenker ikke så mye på den. Nå lever jeg bare. En 105-åring kan med god samvittighet oppsummere situasjonen sånn. Mandag fylte Marie Andersen fra Levang 105 år. Det ble en fantastisk bursdag som egentlig varte tre dager til ende, der familie og venner viste at de setter stor pris på mater familias. 25 gjester var innom i løpet av dagen, så det er rimelig at bursdagsbarnet er litt trett når vi kommer på besøk dagen derpå. Men øynene er kvikke og tanken klar. Det eneste som svikter litt er hørselen. Men, med god hjelp og støtte av barnebarnet Maidi, løper samtalen med 105-åringen greit. Det er artig å ha levd, sier Marie ettertenksomt, - og så ha vært så lite sjuk. Hun har ikke vært den som har påført norsk helsevesen vesentlige belastninger. Men ved påsketider i år, brakk hun lårhalsen og måtte på sykehuset for å bli operert. Men tre-fire dager etterpå var hun tilbake på sykeheimen i Leirfjord, og senere har hun hatt noen problemer med skaden. Tidlig i arbeid Marie ble født i Alsøy på Tomma. Hun var født inn i en tid da barndommen var kort og kravene til de små ville fått dagens barnevern til å slå full alarm. Allerede som sju-åtte-åring ble hun sendt til sin søster Anna i Levang for å passe barn og hjelpe til på gården, blant annet med å passe på kua «Kolanta». Jeg har tenkt på det mange ganger hvor mye de stolte på meg, selv om jeg var liten, sier hun. Men jeg hadde forstand også da, men det har nå minket med årene. Da hun kom tilbake til Tomma, ble hun hyret inn som tjenestetaus på gården Vollan, hvor hun vokste opp og levde til over konfirmasjonen. Der fikk hun, fra hun var åtte-ni år, ansvaret for å passe husets tre barn. Men hun måtte også delta i fjøsstellet før hun gikk på skolen. Men jeg har i grunnen vært sånn skapt at jeg må hjelpe til for å være fornøyd. Jeg har liksom aldri kunnet tillate meg å ikke stille opp. Tidlig enke Som ung kvinne dro Marie til Oslo. Der traff hun Ingvald og 19 år gammel giftet de seg og fikk datteren Bjørg. Men dette var under tuberkulosens terrorvelde, og 20 år gammel var Marie enke med en knapt ett år gammel datter. Den nye livssituasjonen førte henne igjen tilbake til Levang, til sin søster Anna som hjelp i hus og fjøs. Der ble hun kjent med Annas svoger, Ludvig, og et par år etterpå var de gift og hun flyttet til Berget hvor de fikk to sønner og hvor de levde i lag til de fikk en omsorgsleilighet på Leland i 1987. I 1990 døde Ludvig men Marie ble boende i leiligheten til hun var 102 år. Da måtte hun flytte på sykehjemmet. Jeg har alltid hatt en sterk vilje, fastslår hun, og hvis viljen bare er sterk nok, får man til det meste. Derfor har jeg alltid hatt det godt og nå er jeg glad for all omsorg, sier hun før hun gjerne vil sove litt." Før hun døde var hun norges eldste nålevende person. | Bremseth, Marie Antonette (I9198)
|
| 1764 | Fra kirkeboka i Nesna i 1791: "Søndag d: 5 Novbr betjent Nils Hanssøns Horns svage hustru Helle Catharina Augustinusd: med S: C:" | Augustinusdatter, Helle Cathrina (I1067)
|
| 1765 | Fra kirkeboken: "Selvmord ved hængning. Samvittigheds bebreidelse over usædeligt Levnet" | Pedersen, Anders (I20890)
|
| 1766 | Fra Knutli | Arentsen, Anders (I3880)
|
| 1767 | Fra Lofotboka 1988 s. 66 (av Bjørn Tore Pedersen): Det var egentlig maler Jens Richard Nilsen ville bli. Lærersønnen som ble født på gården Dahl i 1880. Historien forteller ingenting om hvordan gutten fikk interesse for tegne- og malerkunsten. Valbergbygda har ingen tradisjoner i så måte. derfor heller mange til den oppfatning at Jens Richard Nilssen fant sin nisje her i livet ved selvstudier. Avslørende. Full av fantasi og skaperevne tok han turen over Vestfjorden for å gå i malerlære i Bodø etter konfirmasjonsalderen. Bodøoppholdet ble imidlertid av kort varighet for Jens Richard Nilssen. Han kunne umulig ha funnet seg særlig til rette i Nordlands hovedstad. Ikke minst etter at han hadde gjort flere avslørende karikaturtegninger av fremtredende representanter for byens borgerskap. Langt borte fristet Kristiania med sitt kunstnermiljø, og lærersønen fra Valberg tok fatt som elev ved kunst og håndverkskolen, før han fortsatte sine studier ved en malerskole i København. Utspekulert. Det var først etter århundreskiftet at Jens R. (som han nå ble kalt) skulle bli kjent i Kristiania for sine utspekulerte vittigheter med blyanten. hans satiriske strek ble mer og mer lagt merke til, og han fikk nokså raskt antatt sine humoristiske tegninger i flere av datidens vittighetsblad med "Hvepsen" som det mest kjente. Aldri tok han hensyn til sosial rang. alle fikk unngjelde for hans nådeløsse tegneblyant, Kong Salomo i så vel stor grad som Jørgen hattemaker. Skaperevne. Jens R. Nilssen tegnet for å overleve. Og han gjorde det med kløkt og stor skaperevne. Han var produktiv som få. Dag etter dag tilbrakte han i Stortinget hvor politikerne ble karikert. Betegnende nok var det ikke som karikaturtegner han skulle bli kjent for det norske folk. Hans store interesse for tegneserier gjorde at han i 1906 fikk på trykk sin første tegning i "Juletre", juleheftet til Norsk Barneblad. I 1920 og 30 årene illustrerte han en rekke fortellinger i "Juletre" ved siden at han ble fast hustegner i Norsk Barneblad. "Smørbukk" Den første tegneserien for barn og ungdom Jens R. fikk igang var "Haukepatruljen" som ble presentert i "Ukemagasinet" fra 1931 til -61. I samme tidsrom kom serien ut som julehefte. Imidlertid var det som skaper av en annen tegneserie at Jens R. vil bli husket. Serien "Smørbukk" som han tegnet sammen med tekstforfatteren Øyvind Dybwad og som begynte i Norsk Barneblad i 1938. Tre år senere utkom "Smørbukk" som eget julehefte, og har vist seg å bli det mest norske av alle tegneseriefigurer. Jens R. tegnet serien helt til 1959 da andre stod klar til å overta blyanten. I 1941 lanserte Jens R. to andre folkekjære tegneserier, henholdsvis "Tuss og troll", og "Vangsgutane". "Tuss og troll" som består av små fortellinger hentet fra norske folkeeventyr begynte sin serie i Norsk Barneblad og utkom som julehefte fra og med 1945. Jens R. tegnet serien til 1956 da andre overtok. "Vangsgutane" "Vangsgutane" ble lansert i "Nynorsk Vekeblad" i 1940 etter at bladets redaktør Hans Bårnes hadde sett seg lut lei av det unorske Knoll og Tott. Han ba sin gode venn Leif Halses om å gjøre en norsk og nynorsk serie som motvekt mot alt det utenlandske og fremmede. Jens R. var den selvskrevne tegner av den nye serien der det gode seiret over det onde, representert ved henholdsvis de gode brødrene Steinar og Kåre (oppkalt etter Halses sønner) og den onde Larris som Hasle og Jens R. gjorde "snillere" etter hvert etter påtrykk fra moderne barnepedagoger. Fra og med 1982 har Fona Forlag utgitt "Vangsgutane" som opptrykk av gamle julehefter som Jens R. i sin tid tegnet. Stort hjerte. Som menneske var Jens R. Nilssen kjent for å være godhjertet. Ofte unnlot han å låse atelierte for at husløse kunstvenner skulle få tak over hodet nattestid. Lite er skrevet om ham. I et av de få intervjue som er gjort med Jens R. Nilsssen ga han uttrykk for at han helst likte å karikere "stygge" ansikt, hvoretter han korrigerte seg selv og repliserte at det for en karikaturtegner ikke finnes stygge ansikt. et vakkert og glatt ansikt som alle synes er pent egner seg ikke for karikaturen fordi det "pene" sjeldent er karakteristisk, ga Jens R. Nilssen uttrykk for. Aldri tilbake Flere av de som mente at lærersønnen fra Valberg i Lofoten virkelig kunne ha blitt en stor kunstmaler hadde ikke kampen for tilværelsen måttet tvinge han til tegneblyanten. tilbake til Valberg kom han vist aldri etter at han forlot barndomshjemmet som konfirmant. Hvorfor han aldri vendte tilbake er det få som vet. Man antar at det skyldes at få i hans familie og vennekrets viste særlig interesse for hans evner som skapende kunstner. Det eneste han etterlot i hjembygda var et maleri av faren, lærer Karsten Nilssen. Maleriet henger idag på Valberg skole. Etter siste verdenskrig prøvde Valberg-folk å få kontakt med bygdas store kunstner. Men Jens R. ga aldri noe svar fra seg. Han er gravlagt på en kirkegård i Oslo. | Nilssen, Jens Richard (I13149)
|
| 1768 | Fra noen år før 1608 og til 1624 var han ansatt som fogd hos rentemester Sigvard Bek til Førslev som døde i 1623. I 1624 klaget Sigvards enke Lisbeth Bilde på at på at det etter hennes manns død viste seg at Anders ikke hadde gjort rede og riktighet for regnskapet. Ifølge et skriv av 28.07.1624 ble Anders da beordret til København for å gjøre rede for dette, og "med det aller første deklarere hvad han hadde blitt henne skyldig".Det lyktes ikke Anders å betale sin gjeld, og ifølge et skriv av 04.09.1627 i forbindelse med et retterting var Anders da en "fordums foged over Gidske len". Så han ble altså avsatt. Etter det må han ha blitt lagmann, for han er benevt som det ved skiftet etter han i 1633. | Iversøn, Anders (I32890)
|
| 1769 | Fra Nordlands Avis 10/1-1921: "Fra arbeider Sverre Neumann Horn. Det oplyses at han forsørger baade sin mor og bestemor, hvorfor hans skat blev nedsat fra 156 til 100 kr." | Neumann, Sverre (I66712)
|
| 1770 | Fra Norsfjord i Sjona. | Johansdatter, Lina (I22939)
|
| 1771 | Fra skiftet etter ham: Døde ombord i dampskibet "Tasso". Han var hjemvendende amerikaner med bilett til Trondhjem. Ombord hadde han fortalt passagerene at han var født i Tjøtta og bosatt i Ranen. | Hofstad, Mathias Albert (I15759)
|
| 1772 | Fra skiftet etter Jon Stenersøn i Stor Fagervigen: "Summa boets midler 33 daler." | Steenersøn, Jon (I4548)
|
| 1773 | Fra skiftet: "Arvingene som består av søskend og søskenbarn befinner seg i Beistaden. Arvingene gir arven til enken." | Pedersen, Henrik (I28588)
|
| 1774 | Fra Svend Aage Mørkvigs bok: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år: "Guldsmed Jep Haysen boede i et bindingsverkshus med sadeltag på vestsiden af Flensborgs eneste handelsgade, Grosse Strasse 19, ikke langt fra det nyopførte rådhus, der havde husnummer 1. Der var iøvrigt ikke mange stenhuse i Flensborg på den tid, kun 9 huse var opført af sten, mens den største del var bindingsverkshuse. I 1436 hvorfra der findes en opgivelse af befolkningens sammensætning, nævnes guldsmed Haysen at være den eneste der har været medlem af købmandsgildet "Unsere liben Frauen" siden det blev stiftet i år 1420". | Haysen, Jep (I11071)
|
| 1775 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Berg, Mary (I29851)
|
| 1776 | Fra Vefsen kirkebok: "d. 29 Marty 1735 bleve efter hans Kongel. Majst Allexanders tilladelse, uden foregaaende Trolovelse, Copulerede hieme i Huuset ved Kulstad Søen, Monsieur Jens Jensøn Hasselberg og Mademoiselle Anna Margretha Hansd: Astrup". Jens Jenssøn Hasselberg hadde kjøpt gården Schieggesnes i Alstahaug ved skjøte datert 17/3 1733, og de ble bosatt der. De fikk ingen barn sammen, men Jens hadde fra før en datter. Skifte etter Jens var den 5/10 1751. Anna giftet seg som vi ser opp igjen, men ble enke ca. 1773. Anna levde som enke på Schieggesnes i mange år. Skifte etter henne var den 30/9 1789. | Hansdatter Astrup, Anna Margretha (I4103)
|
| 1777 | fra Velfjorden (tjente Dønnes) | Jonsen, Andreas (I13562)
|
| 1778 | Fra Wikipedia, den frie encyklopedi: "Erling Falk (født 12. august 1887 på Hemnesberget, død 1. august 1940) var en norsk forretningsmann og politiker. Falk gikk på skole i Trondheim (1901), Mosjøen (1903) og videregående i Stavanger (1905) før han flyttet til Duluth, Minnesota i 1907. I USA hadde han varierte former for arbeid og kortvarige studier, deriblant landoppmåler i Montana og regnskapsfører for International Workers of the World i Chicago. I 1918 flyttet han tilbake til Norge, og etablerte Mot Dag, et radikalt forbund utgått fra universitetsmiljøet som frem til 1925 var tilknyttet Arbeiderpartiet og i årene 1927-29 var tilknyttet Norges Kommunistiske Parti. Blant de andre medlemmene i Mot Dag kan nevnes Arnulf Øverland. I 1928 deltok han på Kominterns verdenskongress i Moskva. Han oversatte Karl Marx' Das Kapital til norsk, og skrev boka Hvad er marxisme? i 1936. Samme år ble Mot Dag nedlagt, kort tid etter at Falk selv hadde meldt seg ut, og i motsetning til de fleste medlemmene ble han stående utenfor Arbeiderpartiet. Utover 1930-tallet ble Falk svekket av dårlig helse, og han døde 53 år gammel av hjernesvulst." | Falk, Erling (I10672)
|
| 1779 | Fra Wikipedia: "Buschmann var fødd i Nesna, der far hans då var prest. Seinare fekk faren nytt kall i Frosta. Buschmann tok eksamen ved Trondhjems katedralskole i 1782, og studerte deretter teologi i København. 1787 var han ferdig utdanna cand. theol. og var deretter pers. kapellan i faren sitt prestegjeld, Frosta. I januar 1798 vart han utnemnd til sokneprest i Ulstein. Dette embetet hadde han til 1822, då han vart sokneprest i Aure. Under tida i Aure låg Buschmann i strid med biskopen, Peter Bugge, som Buschmann hevda hadde lokka han til å søke Aure-kallet og ikkje det rikare kallet Tingvoll, som biskopssonen så kunne søkje og få. Buschmann var lite omtykt i Ulstein, han vart «halden for kaut og ufolkeleg». Overfor kyrkjelyden var han myndig og mannhaftig, også utanfor kyrkjetida. Preikene hans var lærde og moraliserande, berre når han tala om det nasjonale tende han gløden hos tilhøyrarane. I Aure, derimot, skal Buschmann (kalla Gammel-Bussmann) ha vore svært godt likt av folket. 1843 vart Buschmann i prosteretten tiltala for klanderverdig embetsførsel. Han døde før saka var avslutta. Buschmann var valmann til valet på eidsvollsmenn 1814. Til det overordentlege storting i 1814 var han 2. varamann (suppleant). 1818 vart han vald til stortingsrepresentant for Romsdals amt, etter amtmannen sa frå seg val. På stortinget var han medlem av ni komitear. Han var formann i komiteen om sal av kyrkjer i Nord-Norge og i komiteen om den lutherske kyrkja i London." | Buschmann, Peter Thams (I10107)
|
| 1780 | From A HISTORY OF STEARNS COUNTY, MINNESOTA (1915) BY WILLIAM BELL MITCHELL Conrad P. Winther, leading dentist and representative citizen of Paynesville, was born in the township of Paynesville, March 26, 1885, son of 0.N. and Johanna (Paulson) Winther, natives of Norway, and grandson of Hans Paulson, the early pioneer. 0. N. Winther and his wife came to America in June, 1883, and located on a farm in section 31, Paynesville, owned by Hans Paulson, the father of Mrs. Winther. Mrs. Winther died October 4, 1913, and Mr. Winther still lives on the place. Conrad P. Winther received his preliminary education in the district schools of his neighborhood, in the Minneapolis High School, and in the Augsburg Seminary at Minneapolis. In 1903 he entered the dental department of the University of Minnesota, and was graduated in 1906. Immediately after his graduation he opened an office at Paynesville, where he has built up a large practice. His reputation for skill has extended wide, and his patients come from many miles in the country as well as from the village. He is well liked, and is a splendid type of an honorable young man. January 2, 1912, his well-equipped office was totally destroyed by fire, but, undaunted, he at once purchased new and modern machinery and equipment, and fitted up a suite of splendidly furnished offices in the First State Bank Building. He is a member of Paynesville Lodge, No. 71, A. F. & A. M., of Minneapolis Consistory, No. 2, Scottish Rites, and Zurah Temple, A. A. 0. N. M. S., of Minneapolis. Dr. Winther was married July 5, 1910, to Elsie Hand, who was born in Aurora, 111., in 1886. Mrs. Winther is a graduate of the Iowa State University at Iowa City, and before her marriage was a successful educator. She came to Paynesville as instructor in Latin in the Paynesville High School. | Winther, Conrad (I87727)
|
| 1781 | From Wikipedia, the free encyclopedia Joseph Leroy Hansen (June 16, 1910 – January 18, 1979), was an American Trotskyist and leading figure in the Socialist Workers Party. Born in Richfield, Utah, Joseph Hansen was the oldest of 15 children in a poor working class family, and he was the only one of them who could attend college. His father, Conrad J. Z. Hansen, was a tailor, originally from Norway. Hansen became politically radicalized during the Great Depression and he became a convinced socialist and joined the American Trotskyist group led by James P. Cannon. With his wife Reba, Hansen went to Mexico to meet the exiled Russian Communist leader, Leon Trotsky, and Hansen served as Trotsky's secretary and guard from 1937 for the next three years. When the Stalinist agent Ramón Mercader struck Trotsky in the head with an ice axe, Hansen, together with Charles Cornell, prevented the assassin from fleeing. Hansen returned to the United States and started working as a merchant seaman. At this time, he became editor of the SWP's newspaper, The Militant for a number of years. From 1940 to 1975, Joe Hansen served on the SWP's National Committee. In 1950, he ran on the SWP ticket for U.S. Senator from New York. He helped arrange the reunification of the International Secretariat of the Fourth International and the International Committee of the Fourth International into the United Secretariat of the Fourth International in 1963. He became a leader of the USFI and an editor of the USFI's weekly English-language news service, initially called "World Outlook" and later changed to "Intercontinental Press/Inprecor". Joseph Hansen strongly supported the Cuban Revolution of 1959 and wrote a book about it, Dynamics of the Cuban Revolution. A Marxist Appreciation. He visited Cuba together with Farrell Dobbs in the early 1960s. They were both active in launching of the Fair Play for Cuba Committee. Joe Hansen died from infectious complications in New York City on January 18, 1979. His wife and close collaborator, Reba Hansen, remained in the Socialist Workers Party until she died in 1990. | Hansen, Joseph Leroy (I66452)
|
| 1782 | Funeral services for Caspara Aarestad, 88, were held Sunday, September 11 in Zion Lutheran Church, Cooperstown. Mrs. Aarestad died at her home in Cooperstown September 8, 1988. Caspara Carlson was born April 13, 1900 in Donna, Helgeland, Norway, daughter of the late Anton and Jorgine (Jacobson) Carlson. The family moved to Griggs County, North Dakota, in 1903. She grew up in Washburn Township and attended the Bridge School. She was married to Halfdan Strand in McHenry in 1920. He died in 1924. She was married to Casper Aarestad May 18, 1926 in Moorhead, Minn. The couple farmed southwest of Cooperstown until they retired and moved to town. He died in 1981. A brother, Ebert Carlson, a sister, Alphild Sorvik and five grandchildren also preceded her in death. Mrs. Aarestad is survived by three sons, Harland Strand, Hannaford, Everett Aarestad, St. Regis, Montana; and Casper, Jr., Cooperstown; four daughters, Lorraine Barr, Cooperstown; Mrs. William (Audrey) Hammer, St. Regis; Mrs. James (Rosella) Thompson, Devils Lake; and Mrs. David (Janice) Vigesaa, Billings, Montana; 20 grandchildren and 13 great-grandchildren; three sisters, Marie Larson, Cooperstown; Mrs. Perry (Solveig) Haaland, Apache Junction, Arizona; and Olive Tessmer, Fargo; and a brother, Albert Carlson, Cooperstown. Quam-Plaisted-Cushman Published in the Griggs County Sentinel-Courier, Cooperstown, ND, September 19, 1988. | Antonsen, Kaspara Johanna (I83099)
|
| 1783 | Funeral services for Edna L. Flaagan, 86, Fargo, were held on Friday, October 26, 2001 at Bethlehem Lutheran Church, Fargo. She died Friday, October 19, 2001 at ManorCare Health Services, Fargo. Edna Lucille Pederson, daughter of Isak and Anna (Isakson) Pederson, was born August 31, 1915 at Englevale. She was raised in the Fort Ransom area where she received her education. She married Gilman Stewart Flaagan in Fargo and they made their home in the Fargo-Moorhead area, except for a brief time in Minot. Edna worked in the men's department of Sears Roebuck and Company for many years in Fargo and Minot. Edna was a gifted vocalist, having performed as a church soloist, a member in numerous choral groups and also led sing-a-longs in nursing homes and senior centers. She is survived by two daughters, Anita Dederick and Maureen Flaagan; one son, Martin Flaagan; two sisters, Eva Erdman and Thora Danielson; one brother, Leonard Pederson; one sister-in-law, Mabel Pederson; brothers-in law, Benhard Flaagan, Gordon Flaagan, and A. Kenneth Flaagan; and sisters-in-law, Irene Spidahl and Amie Aaser. She was preceded in death by her parents; five brothers, Evelyn Pederson, Clarence Pederson, Arthur Pederson, Isak M. Pederson, Jr. and Walter Pederson; one sister, Mildred Shockman; and one sister-in-law, Erva Spidahl. Interment at Moorhead Memorial Gardens, Moorhead. Korsmo Funeral Chapel, Moorhead, was in charge of arrangements. | Pederson, Edna Lucille (I86731)
|
| 1784 | Fød i "Selle". Jeg tror dette er Selje | Askildsen, Jacob Gunerius (I41610)
|
| 1785 | Fødestedet er noe usikkert. | Nilsen, Hans (I2875)
|
| 1786 | Fødselsdagen oppitt å være 28. juni 1851. "Kundskab god, Flid og Forhold meget godt" | Sivertsen, Johan Fredrik Berg (I22464)
|
| 1787 | Fødselsdagen oppitt å være 28. juni 1851. "Kundskab god, Flid og Forhold meget godt" | Sivertsdatter, Oline Johanne (I22465)
|
| 1788 | Fødselsdagen oppitt å være 9. mars 1857. "Kundskab god, Flid og Forhold meget godt" | Andersdatter, Julianna Marie (I28124)
|
| 1789 | Født 2.mars 1924 i Sandar. Sønn av Ole Johan Bremseth, f. 1898 i Nesna, og Svanhild f. Hansen i Sandar. Bibelskole. Var i den amerikanske handelsmarine som smører ombord på panamaskipet M/T NORNESS, og omkom da skipet ble torpedert den 14.januar 1942 utenfor New York. Tildelt Amerikansk medalje post mortem. | Bremseth, Karl Egil (I92052)
|
| 1790 | Født 26 Sep 1914 ifølge gravstein! | Iversen, Nils Magnus (I36283)
|
| 1791 | Født besværigt og livløst. | Antonsdatter (I94194)
|
| 1792 | Født etter at faren ble borte. | Pedersen, Peder Christian (I12542)
|
| 1793 | Født etter at faren hadde druknet. | Greisdatter, Grethe Petrine Andrea (I32681)
|
| 1794 | Født etter at faren var død. | Fridrichsen, Jacob (I13616)
|
| 1795 | Født før foreldrene giftet seg. | Gundersøn, Lars (I19268)
|
| 1796 | Født i Horsnes. | Olsen, Lucie (I32611)
|
| 1797 | Født kl. 8 om morgenen | Hammond, Johan (I93321)
|
| 1798 | Født på Hanstad Tr. Jeg vet ikke sikkert hvor dette er. | Nilsen, Andreas Hagerup (I42687)
|
| 1799 | Født på Tølløken. Vet ikke hvor dette er. | Larsdatter, Katrine M. (I44853)
|
| 1800 | Født ved Trondhjem. | Sivertsen, Christoffer (I20734)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
