|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 1,201 til 1,250 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1201 | Den 16. juni 1789 fikk Christopher Arentsen bøxel på en vogs landskyld i gården Tønsvigen. Dette var nok den parten som enken Anne Olsdatter, som han nettop hadde giftet seg med, bodde på. Han ble av og til kalt d. e. fordi det samtidig bodde en annen Christopher Arntsen i Tønsvig. Denne ble kalt d. y. | Arntsen, Christopher D. E. (I1265)
|
| 1202 | Den 16. oktober 1753 ble det notert i tingboka at "Peder Ingebrigtsens Enche af Alsøen, døde i aller yderste armod". | Pedersdatter, Maren (I3119)
|
| 1203 | Den 17. mars 1840 fikk en Peder Jacobsen bøksel på Horn, Mat. No. 59. Den forrige brukeren var Anders Olsen, som frasa seg bruket. Anders Olsen og kone fikk kår på bruket, det samme fikk enken etter Ole Andersen, Anders Olsens mor. Faddere: Iver Haagensen Nordbostad Anders Holgersen Horn Haagen Haagensen Horn Sigri Anna Hansdtr. Halland Berit Lucia Nordbostad | Olsen, Anders (I1149)
|
| 1204 | Den 17. november 1767 ble det holdt et ekstra ting på gården Søvigen i Alstahaug, fordi Gunelle Andersdatter Lund var funnet død i en bekk den 8. november. Vitnene forklarte at Gunelle hadde hatt store psykiske problemer etter sin siste fødsel, og man kom fram til at hun hadde tatt sitt eget liv, ved å drukne seg i en bekk. | Andersdatter, Gunelle (I4883)
|
| 1205 | Den 18. oktober 1728 var Jon stevnet for retten av naboen på Brendberget, Tosten Nielssøn. Tosten Nielssøns eldste sønn Johannes hadde fått seg et hugg med øksen av Jon. Jon hadde hugget Johannes i brystet med sin øks under en krangel i vedskogen. | Erichsøn, Jon (I4868)
|
| 1206 | Den 18. søndag efter trinitas 1775: "Publ: absolv: Asbiørn Larsen Øren efter begangen Synd mod det 7de Bud" | Larssøn, Asbiørn (I11779)
|
| 1207 | Den 19. juni 1829 ble hun vaksinert | Jacobsdatter, Elen Maria (I13857)
|
| 1208 | Den 19. juni 1829 ble Petrine vaksinert. Hun var da 14 år gammel, og bodde i Alsøy på Tomma. Hun var trolig tjenestejente der | Petersdatter, Petrine (I13779)
|
| 1209 | Den 19. juni 1829 var hun 11 år gammel og bosatt i Alsøy på Tomma. Hun ble da vaksinert. Jeg vet ikke om hennes foreldre hadde flyttet til Alsøy, eller om hun var der på egen hand, f.eks. som tjenestejente. | Samuelsdatter, Marith Jacobi (I13961)
|
| 1210 | Den 19/7 1768 fikk Ole Jacobsøn "fæstebrev på 2 pund 6 mark fisk udj gaarden Bøe udj Næsne fierding som faderen Jacob Joensen for ham opgivet haver." Faren fikk hold på gården. | Jonsøn, Jacob (I4088)
|
| 1211 | Den 21/10 1784 ble Daniel Jenssøn Brevig saksøkt av Peder Torgersøn Hov (se denne, han var barnebarn av Peder Torgersøn på Velsvogen), for "skyldige Gield 3rdr og for 5 Kander Enkelt Brendeviin, som han haver Laant til Juule Høytiden 1783." "1 Vidne Hans Nicolay Jensen Hov, sagsøgtes broder" ble spurt: "om Vidnet ike er vidende at indstefnete Daniel Jensen hos Citanten haver Laant og bekomet 2rdr for at betale sin afgangen Faders Liigkiste!" Svar: "Vidste intet derom". Spørsmål: "om han ike veed at sagsøgte haver nægtet at betale same 2rdr?" Svar: "Vidste intet derom". Spørsmål: "Om han er vidende om Laanet af de paastefnede 5 Kander Brendeviin?" Svar: "Nej". "Sagsøgte nægtede aldeles at have bekommet de paastefnete 2 rdr; men tilstoed at han paa sin Moders vegne engang begierede til Laans 2rdr hos Citanten; hvortil han svarede ja; men Deponenten fik eller modtog dem ej. De ommelte 5 Kander Brendeviin fik han ej til Laans, men det blev aftalt da han 1783 til Julen fik dem hos Peder Torgersen at han derfor skulle betale 2rdr 8sk; same Penge tilbød han ham, da han var bleven stefnet at betale; hvilket han og nu inden Retten igien tilbød sig at betale; Citanten derimod som var ved Retten nærværende sagde: ej at ville modtage disse 5 Kander Brendeviin tilbage, uden de bleve ham tilbragte i sit huus; Sagsøgte indskiøt, han havde taget dette Brendeviin ej paa Laan, men paa Kiøb; lovede dog for at viise Føyelighed, han vilde bringe disse 5 Kander Brendeviin til Citanten paa hans Boepæl." Saken ble utsatt, for avhør av flere vitner. På vårtinget 1785 skulle denne saken fortsette, men da møtte ikke Daniel og det siste vitnet Elias Pedersøn Hov. Saken ble igjen utsatt. På Vårtinget 1786 ble saken frafalt p.g.a. "mangel paa Beviis." Denne Peder Torgersøn har nok vært en riktig kranglefant, for på det først omtalte tinget, den 21/10 1784, saksøkte han også to nabokvinner, Maritte Elemetsdatter og Bendigte Gregusdatter, denne saken frafaldt han imidlertid. Han saksøkte også Elias Pedersøn Hov og Hans Nicolay Jenssøn, fordi han mente at deres kyr hadde spist opp en tønne såkorn for ham. På samme høstting stevnet Peder Torgersøn disse to fordi de skulle ha brudt seg inn i et naust hos ham! Denne Elias Pederssøn var forøvrig svoger til Daniel og Hans Nicolay Jenssøn. | Jenssøn, Daniel (I1471)
|
| 1212 | Den 22. april 1709 var Jon Larssøn tiltalt på Vefsens vårting fordi han skulle ha spydd i kirken! På det samme tinget var Jons far tilltalt for noen ukvemsord han hadde kommet med, da han ble bedt av visepastor Ole Broch om å gå i kirken for å gjøre rent etter sin sønn. Presten ble kalt for en "bøddel", noe han ikke likte noe særlig. Den 9. juli 1725 var Jon for retten fordi han skulle ha slått en "find" ved nav Ole Olsøn, slik at han døde etter noen dager. Det viste seg at Jon og denne Ole, kvelden før Kristi himmelfartsdag 1725, hadde kranglet om når Oles sønn, Aane Olsøn, skulle begynne i tjeneste hos Jon. Ole hadde fått betaling på forhånd, for sin sønns arbeide, men ville ikke gi slipp på ham før til etter pinse. Jon ville ha gutten straks. Sammenstøtet foregikk inne i Jon Larsøns hus i Elsfjorden. Samen hadde hatt med seg en børse og et spyd ved denne anledningen, og Jon hadde tatt ifra ham disse. Han sa at han ville ha de i forvaring til høsten. Han tok først børsa, og ymtet frampå at den kunne være en passelig kompensasjon fordi han ikke hadde fått gutten i arbeid. Jon tok så spydet, og slo til Ole i siden med den enden av spydet som hadde jern på. Samen fortrakk ikke en mine. Jon og vitnet som fortalte dette, gikk så ut og arbeidet. Da de kom inn igjen ved tre-tiden, for å spise non, fant de samen inne. Han lå, med store smerter, inne på den benken som han tidligere hadde sittet på. Han ville ikke innrømme overfor Jon at Jon hadde slått ham så hardt at det var derfor at han hadde vondt. Omtrent tre timer etter dette kom Ole seg avgårde fra Elsfjorden. Han kom til folk i Drevvassbugten, og klaget over smerter etter Jons slag. Etter dette gikk det rykter blandt folk om at Jon Larssøn hadde skamslått Ole. Det gikk noen dager, og Ole klaget seg mer og mer over smerter. Så en dag falt han om, og sa "at hand iche har haft saadan ildske, eller ondt, førend Jonn Larssen slog hand". En halv time etterpå døde Ole. Saken ble ført videre på neste ting den 22. oktober 1725. Det falt ikke noen dom på dette tinget, men det ble sagt at den skulle tas opp til doms den 3. eller 4. desember 1725. Den 3. desember falt dommen. Domsstolen anså ikke slaget å ha vært så kraftig at Ole skulle ha dødd av det. Hvis så hadde vært tilfelle, så hadde ikke Ole vært i stand til å gå omtrent en halv mil til andre folk allerede samme dagen, mente de. Vitnene hadde fortalt at Ole også hadde arbeidet i de 17 dagene han levde etter at Jon slo han. Man besluttet at man kunne "iche kiende Jonn Larss for Ole Olsens bane eller Drabsmand, men derfor frikiendis af denne Ret". Jon måtte derimot betale bot får å ha slått Ole: "tvende fÿretÿve lod sølf". Han måtte dessuten betale fire riksdaler i saksomkostninger. | Larssøn, Jon (I1747)
|
| 1213 | Den 22. april 1709 var sønnen Jon Larssøn tiltalt på Vefsens vårting fordi han skulle ha spydd i kirken! På det samme tinget var Lars Jonsøn tilltalt for noen ukvemsord han hadde kommet med, da han ble bedt av visepastor Ole Broch om å gå. | Jonsøn, Lars (I1753)
|
| 1214 | Den 23. mai 1900 reiste han til Amerika med båten Tasso. Målet var Lake Park i Minnesotha. Billetten var betalt i Amerika. Han var da enkemann. | Jensen, Daniel Kibsgaard (I18371)
|
| 1215 | Den 23. september 1737 var sorenskriveren på Alsøen, for å dømme i en sak der Jon Gullesøn påberopte seg odelsrett på en gårdpart i Alsøen. Beboeren der var Niels Monsøn, som var født i Huusbye, men hadde bodd i Alsøen i noen år. Niels hadde nettop blitt enkemann, og nå ville Jon overta gården. Det var slik dengang, at når man overlot bøkselen til andre, så skulle husene og jorden være i samme stand, som da man selv overtok bøkselen. Hvis dette ikke var tilfelle, så måtte man betale det det måtte koste å sette gården istand igjen. Selv om Jon ikke var pliktig til det, så tilbød han "ej allene at svare af bøkselen; men endog at betale hannem huusenes forbedrelse, samt jordens iordning." Det hele endte med at Niels måtte overlate gården til Jon. Jon skulle betale for reparasjon av husene, og Niels måtte gjøre jorden klar slik at Jon kunne overta den 3. mai 1738. Jon skulle betale 32 riksdaler til Niels innen den samme datoen. På høsttinget den 12. oktober 1751 ble følgende tinglyst: "Joen Gullesen Alsøens Skiøde til Sr. Elias Hansen Meehus paa 1 1/2 vog fiskes landskyld udi gaarden Alsøen i Nesne=Prestegield beliggende, som hands Kone Maren Jørgens=datter i arv er tilfalden. Hvorfor Sr. Elias Hansen har betalt 54 rd: var dateret Alsøen den 6. august 1751". Jon hadde gårdparten fram til 3. oktober 1770 da han fikk kårkontrakt hos Hans Pedersøn. Da Jon ble gravlagt, forøvrig sammen med fem andre fra Tomma, sto det at han var "Almisselem". | Gullesøn, Jon (I1918)
|
| 1216 | Den 24. mai 1882 reiste hele familien til Amerika via Trondheim. Foreldre med en barneflokk på seks, i alderen et halvt år til åtte år gamle. | Familie: Nils Ørum Petersen / Oleanna Zahl Jensdatter (F13114)
|
| 1217 | Den 24. oktober 1693, mens Berithe Mogensdatter ennå var en ungjente, var hun tiltalt for å ha jaget en hest utfor et berg, slik at hesten døde av skadene. Det var en Anders Erichsøn på Fugelstad som kom med disse beskyldningene, men da han ikke kunne bevise sine påstander, ble Berithe frikjent. | Mogensdatter, Berithe (I5261)
|
| 1218 | Den 25. juli 1794 fikk Joen Larssen bøkselbrev, på 18 pund i gården Grønvigen i Vefsen, av hr. Niels Winter. Joen og kona ble bosatt i Grønvigen, og de fikk seks barn. | Larsen, Joen (I1159)
|
| 1219 | Den 26. juni 1699 var det ting på Lurøy for Nesna og Lurøys almue. Her stevnet "Hans Hanss: nu paa Glein boende" sin stefar, som var Hendrich Eliassøn Lovunden. Grunnen var at Hans hadde tilgode arv, på 88 riksdaler, hos sin stefar, som også hadde vært Hans sin formynder. Pengene hadde Hans arvet etter sin bestefar, Hans Hanssøn i Fagervigen. Hans krevde ikke å få utbetalt alle pengene på en gang, dette av hensyn til sin gamle mor. Det ble bestemt at han skulle få 20 riksdaler i året, til hele arven var utbetalt. I 1699 fikk Hans bøksle en gårdpart i Glein hos sin svigerfar Hans Pedersøn Klæboe på Vikholmen, som tidligere hadde kjøpt gården. Den tidligere bøksleren var Hans Pedersøn Klæboes bror Gjert Pedersøn Klæboe, altså onkelen til Hans sin kone. I 1700 måtte Hans gå til sak mot konas onkel, fordi han ikke ville overlate gårdparten til Hans. | Hanssøn, Hans (I3105)
|
| 1220 | Den 26/7 1716 måtte Olle Iversøn bekjenne offentlig i kirken at han hadde avlet et uægte barn sammen med Beritte Hansdatter, også henne fra Røsåen. | Iversøn, Oluf (I5333)
|
| 1221 | Den 27. april 1708 hadde Lisbeth Michelsdatter, "nu tilholdende paa Sandaager", ved lensmanden og "tvende Mend" innkalt Christen Hanssøn Klæboe "for hand hende har krenchet og auflet barn med hende, og ej vil være fader til same barn, som Lisbeth nu i retten frasiger, endog hand for sin gierning standet aabenbahre kierchens Disciplin". Christen møtte ikke i retten, men ble pålagt å betale 24 lod sølv i bot til fogden, og møte ved neste ting. Neste ting var den 6. juli 1708. Christen møtte ikke, til tross for at han var stevnet på lovlig måte. Da det var tydelig at Christen ikke hadde til hensikt å møte i retten, fortsatte saken uten ham. Lisbeth hadde med seg to brev ifra Christen, som bevis. Det "var it elschous zedel, den anden zedel begerer hand sine gafver igjen af hende, som hand hende gifvet hafver, som var 3 guld ringer og it sølf belte". Hun hevdet bestemt at det ikke kunne være noen annen far til barnet. Christen ble dømt til å betale 12 rksdaler i erstattning til Lisbeth, samt "at bære omsorg for barnets opfostring herefter med klæde og føde". Christen Hanssøn Klæboe var en svært velstående handelsmann og skipper på Saura på Handnesøya. Han ble gift med Elisabeth Johansdatter Stud fra Brønnøy. Altertavlen som sto i Brønnøy kirke, før brannen i 1772, var forært til kirken av Christen Hanssøn Klæboe og hans hustru. Christen og søskenene hadde bl. a. arvet gården Glein fra sine foreldre. Foreldrene hadde ikke bodd der, men bøkslet bort gården. I 1721 kjøpte Christen ut ihvertfall to av sine søsken, Johan og Peder, og overtok deres parter i Glein. I 1730 kjøpte han også opp en part i Glein av sin bror Mentz. På tinget den 30. oktober 1730 var Christen saksøkt fordi "hand i et almindeligt fiskevær Trænen afrigte vaar brugte en falsk trævecht eller bismer, og iche har brugt dend af kongen beskichet justeret jern=vegt til at anname fisk paa". Christen hadde nok flere uedle sider. i 1734 saksøkte han en A. Ingebrigtsøns kone for de gaver han hadde forært henne da han "agerede hendes kiæreste". Etter "at have krænket hendes ære" slo han vrak på henne og saksøkte henne. Han ville ha tilbake gavene han hadde gitt henne! Se også det som står skrevet om Lisbeth Michelsdatter, som han fikk barn utenfor ekteskap med ca. 1707. Som skipper døde Christen den 5. mai 1739, på tur til Bergen. Da Christen døde etterlot han seg et stort bo. Midlene var tilsammen verd 2251 riksdaler, og gjelden var på forholdsvis beskjedne 306 riksdaler. Boet best bl.a. av 20 "mælke kior" verd 50 riksdaler, og en ni år gammel "Jægt, drægtig 3 læster" verd 130 riksdaler. Boet inneholdt også en hel del sølvting med inskripsjoner. Noe av dette var sikkert arvesølv, og inskripsjonene kan gi oss en pekepinn på Christen og hans kones forfedre. Inskripsjonene var: C.H.S.K. og E.J.D.S., J.H.S.K. og J.J.D.B., Christopher Johansen Grøn 1665, Else Johansdatter Grøn 1665, Marius Jacobsen Angel og Juditte Frandsd., Maren sal. Mentzes, Joen Pedersen og Lisabeth Jacobsdatter, J.J.S. og J.J.D., H.K.B og M.K.B., Margrethe Klæboe, M.M.T. og E.A.D 1665. PS. Den 14/12 1742 ble det holdt skifte på Saura etter "Unge Karl" Peder Christensen Klæboe. Moren var Lisbeth Michelsdatter på Moe i Wæfsen. Dette var et uekte barn av Christen. | Hanssøn Klæboe, Christen (I4501)
|
| 1222 | Den 27. juni 1831 er hun oppgitt (i Nesna kirkebok 1829-39, s. 671) å være innflyttet for å gifte seg i Husby. | Benjaminsdatter, Hanna Boletta (I14749)
|
| 1223 | Den 27. oktober 1717, mens Maren Pedersdatter ennå bare var en ung jente, ble en Simon Hanssøn Steenbechhaugen anklaget "for hans usømmelig forøved gierning imod Maren Pedersdatteer Hemnes som hand skal have overfaldet paa sin seng om nattetider med at tage hende for struben". Simon nektet, og fortalte at han hadde vært "druchen". Saken ble utsatt til en ekstrarett som skulle foregå på Nippelberg den 6. november 1717. Ekstraretten startet ikke den 6., men den 7. november. Der fortalte både Maren selv, og andre vitner, at natten til mandag den 6. oktober 1717 kom denne Simon over fra nabogården, der det på denne tiden ble holdt et bryllup. Hele kvelden hadde Maren sett at Simon i sin "druchenschab" hadde forsøkt å få henne i tale. Maren forklarte at dette gjorde henne redd, og at hun unngikk ham hele kvelden. Det gjorde henne enda mere redd da hun skjønte at han kom til å følge etter henne til sengestuen. I denne sengestuen på Hemnes la Maren seg i samme seng som en Giertrud Nilsdatter. Maren lå innerst, mot veggen. Foran sengen sto det ei kiste. I det samme rommet hadde en Niels Anderssøn sin seng. Hit kom altså denne Simon. Han var full, og satte seg på en kiste ved døren. De andre sa til ham at han skulle legge seg i en ledig seng som var i den samme stuen. Simon nektet dette, og sa: "ret nu skal du faa hvad du schal have". I det samme reiste han seg og kom mot sengen. Han stilte seg på kne på kisten ved sengen, og lente seg over sengen, tok tak i strupen på Maren, som lå innerst. Gjertrud ropte på hjelp, og Niels kom og fikk jaget Simon ut fra dette rommet. Mens de hørte at han romsterte utenfor lå Maren i sengen og skalv av redsel. De hørte at han sa at "hand skulde forsyne hende med vinterføde, og Gangstøeberget skulde blive baade hendes og hans seng". Morgenen etter dette klaget Maren seg at hun hadde smerter, etter denne redselsfulle opplevelsen. Hun hadde disse smertene hele uken, helt til hun om søndagsmorgenen fødte et fortidlig født barn. Barnet levde, ble hjemmedøpt, men døde ved middagstid dagen etter. Maren fortalte i avhørene at det var Simon som var far til barnet. Foreldrene hennes hadde spurt Simon ved den forrige gudstjenesten om "hvad hand kunde forsyne deres datter med", ettersom han hadde gjort henne gravid. Simon hadde lovet dem at han skulle skaffe deres datter underholdning. Det var nok dette han gjentok i fylla på gangen, etter å ha angrepet Maren. Dagen etter rettens avhør falt dommen over Simon. Retten fandt at han ikke kunne holdes ansvarlig for at Maren fødte fortidlig, og han ble frikjendt for dette. | Pedersdatter, Maren (I5118)
|
| 1224 | Den 29. april 1690, på vårtinget for Alstahaug, holdt på gården Sandnes, var det stevnet for retten et "qvindfolch, nafnlig Eli Henrichs datter for beskyldninger, hun skulde hafve været frugtsommelig og iche noget vitterligt foster fød til værden, tilmed hafver hun og skulde sagt at Joseph Peersen i Elsfiorden skulde hafur haft sammen leye med hende da hand var Enche Mand, og hun tiente i hans brød, men iche skulde auflet barn". Joseph, som nå var blitt gift om igjen, var også tilstede i retten, da denne Eli ble avhørt og spurt om hun fremdeles vedsto at Joseph hadde hatt "sammen leye" med henne. Hun svarte: "ja hun kunde iche negte, men hafde ichon engang sammen leye med hannem", Hun ble også spurt om hun hadde hatt noen andre mannfolk på denne tiden. Til dette svarte hun at det aldri hadde vært noen andre. Elis bryster hadde blitt undersøkt av to kvinner, for å avgjøre om hun kunne ha vært gravid. Disse kvinnene "skulde hafve funden lidt vaat i hendis brøst". Kvinnene kunne imidlertid ikke komme til retten og framsi sine vitnemål på grunn av "svaghed". Saken ble utsatt til neste ting i påvente av disse vitneutsagnene. Den 30. juni 1690 var saken oppe for retten igjen, men ble nok en gang utsatt til neste ting. Den 4. november 1690 var saken igjen oppe. Denne gangen innrømte Eli at hun hadde ligget to ganger med Joseph, en gang i hans hus og en annen i en høylåve. "Saa blef hun tilspurt, om hun efter saadan sammen leje ej har befunden sig frugtsommelig. Svarede, hun kand med sandhed iche andet sige, end hun jo var frugtsommelig, og befandt sig saaledis 14 dager før St. Hansdag fremdelis. (Så) sagde hun, at da Josephs fæste qvinde Inger Rasmusdatter var kommen til Josephs hus hafde hun mistanche til denne Eli; at hun skulde være med barn, derpaa tager hun, og forsøger hendis brøst, da befinder hun at der var vaat i dennem, derefter aabenbarede hun det for Joseph, og (han) tog i hendis brøst og fandt der var vaat udj; og sagde da, er det saa fat med dig, da gud bedre baade dig og mig, og jamrede sig meget." Joseph sa deretter til Eli: "du skulde iche hafve noget at føre i dig, noget stercht som kunde fordrive det hun hafvde under beltet. Derefter gaf hand hende lidet brendvin, men hun iche saa eller viste, at der var noget andet derudj". Eli fortalte videre at "efter at hun hafvde druchet det brendvin fich hun som et veed og ont ofver lifvet, og natten derefter som hun ligger, tar hun paa sitt lif, og finder som en liden finger, og siden intet fornam, hvorpaa blef hun tilspurt om hun da befandt noget lefvendis foster hos sig efterdi hun sagde at finde som en liden finger, dertil sagde hun nej, hun befandt iche saadant: videre bekiendelse fik vi denne gang iche fra hende". Videre ble de to kvinnene, som hadde undersøkt Elis bryster, ført som vitner. Den ene var Inger Rasmusdatter, som på dette tidspunkt var blitt Josephs forlovede, senere ble de gift. Kvinnene mente at Eli måtte ha vært gravid. Joseph ble så spurt om han kunne bekrefte Elis forklaring, men han "nægted aldelis at hafve haft nogen sammenleje med hende, paastod at alt det hun hafver talt for retten var ichon løgn, og vilde intet noget tilstaa". På det samme tinget, den 4. november 1690, var Joseph saksøkt av sin nygifte kone Inger Rasmusdatter! Årsaken var "uforligelsesmaal haardhed og slagsmaal mod hende". "Joseph nægtede iche at hafve slaget hende tvende slag under øret", men Inger forklarte at hun hadde fått gjennomgå mer i det samme slagsmålet. Denne saken endte med at Joseph måtte låve at han heretter skulle "lefve med sin kone som en ærlig christen mand med sin hustru, hvorpaa hand rachte sin haand." Han ble videre advart om at hvis han noengang seinere skulle legge hand på sin kone, så måtte han ta den straff som loven sa. Den 29 juni 1691 var det igjen ting. Her ble Joeph kjent fri for beskyldningene som Eli hadde kommet med om ham. Eli derimot "ansees at hafve løge paa Joseph, agtis som en løgner og bøde sine tre march". På det samme tinget var Joseph igjen stevnet av sin kone "for nyt slagsmaal og uforligelsesmaal med hende". Den 10. oktober 1707 hadde en Jørgen Ingebrigtsøn Svingvigen i Rana innstevnet Joseph og kona Inger, fordi de skulle ha stjålet en del småting i hans hus. De møtte ikke for retten, og saken ble utsatt til neste ting. På neste ting, den 27. april 1708, møtte ikke Inger. Hun "var saa svag at hun ej kunde møde". | Pedersøn, Joseph (I1805)
|
| 1225 | Den 3. mai 1743 ble bøkselbrevet til Giert Nielssøn, på 2 pund i Præstøen, tinglyst. Nå var Giert allerede død, som det også sto anmerket i tingboka, så bøkselen gikk til hans enke. | Nielssøn, Giert (I6643)
|
| 1226 | Den 31. januar kjøpte Erich Hammond en fem læsters jækt hos sin svigerfar i Søvigen. | Hammond, Erich Bech (I28311)
|
| 1227 | Den 4. november 1720 var det en sak oppe på tinget, der magister Anders Dass, sønn av Petter Dass og prost i Alstahaug, saksøkte Oluf (Ole) Broch, prest i Vefsen. Årsaken var at "hr Ole Broch tvende gange i fior har afholdt Gidschen Arenzdatter, Jon Østensen Nilskogen hans qvinde fra skrifte og det høyverdige Alterens Sacramente". Presten Ole Broch møtte ikke opp. Det viste seg også at saken hadde vært behandlet i en geistlig domsstol, og videre behandling måtte fortsette der. Saken ble altså ikke fulgt opp av tinget. | Arentsdatter, Giedschen (I4707)
|
| 1228 | Den 6. april 1712 tinglyste Trond at han overlot 5 voger i sin gård Meløen til sin sønn Jon Trondsøn. Samtidig overtok stesønnen Ole Jonsøn 5 voger i "Indyrs gods". | Jonsøn, Trond (I8582)
|
| 1229 | Den 6. april 1777, etter gudstjenesten i Nesna kirke, var Ole Michael Larssen i Kobberdal, sammen med sin kone, innkalt for en "Sacrestie Rætt". I påhør av fire menn, "Anders Gullesen Nesne, Ole Andersen Velsvog, Peter Larsen Horn, samt Christen Henrichsen Steero" ble ekteparet "alvorlig tiltalt for deres kivagtige og forargelige forhold, som de efter foregaaende hemelig Advarelse og formaning ikke haver rettet.- Der blev af dem fordret Løfte om forbædring og Rettelse, hvilket Manden især vægrede sig at giøre, uden under de vilkor, at hans kone først maatte blive meere huusraadig og forsynlig end hidendtil - hvilket derfor meente sig at have været tilforen, saa han intet med billighed kunde have at klage- Endelig blev dem begge tilligmed igientagen kierlige og alvorlige formaninger, og christelige forestillinger, forelagt Tid til at viise omvendelse og bædrings ?????, med en ustraffelig og hellig Vandel". I 1781, "da Huusbye Jægten var fra Bergen hiem kommen", var det mange folk samlet i Huusbye for å hente varer som de hadde bestilt fra Bergen. En slik anledning var nok litt av en begivenhet for folk, og noen tok seg en smak på brennevinet som også kom fra Bergen. Blandt folkene fra Løkta, som var i Huusbye denne dagen, var Peder Torgersøn Hov, sønnen Niels Pedersen og Ole Michael Kobberdahl. Til hjemturen, denne gangen, var det ganske fin medbør. Ole Michael Kobberdahl, som bare hadde en liten hundroms færing, bad om å få slep av Peder Torgersøns Ottringsbåt. Han fikk slep, men da de hadde seilt "nogle Børse Skud" fra land kom Ole Michael på at han hadde glemt en flaske brennevin i Huusbye. Han bad Peder Trogersøn om å vente på seg, mens han rodde tilbake etter brennevinet. Han skulle også kjøpe et glass. Meningen var nok at det skulle vanke en dram for bryderiet. Peder ventet, men han var nok litt irritert over forsinkelsen. Ole Michael var raskt tilbake, og la til ved ottringsbåten. Han gikk ombord for å gi mannskapet sitt brennevin. Han hadde ikke glasss allikevell, og måtte låne ett av Peder. Alle fikk en dram. Med ett kom Peder og Ole Michael i "Mund=kiækel og klameri med hinanden". Ole Michael flygtet over i sin egen båt, tok med seg sin flaske og glasset han hadde lånt, og rodde avgårde. Peder fikk satt seil på ottringen, og de både seilte og rodde etter Ole Michael. Ole Michael var nå virkelig redd, og han rodde i siksak med færringen for å unngå å bli rendt ned. Han lyktes en stund, men sammenstøtet var uunngåelig. Da Ottringen traff, forsvarte han seg med en åre, og denne traff Peders 21 årige sønn, Niels, over øyenbrynet. Niels begynte å blø endel p.g.a. dette. Da hoppet den småfulle og illsinte Peder over i færringen, tok en åre der, og slo den så hardt i båtripen at den gikk i tre stykker. Peder fikk bøyd Ole Michael på hodet ned i færingen, og tok ett av stykkene fra åren og slo Ole Michael "veldig over Ryggen". Ole Michael "jamrede sig ynkelig", skrigendes om hielp, bedende Gud trøste og bædre sig". Da Peder forlot færingen var Ole Michael ikke istand til å ro seg iland ved egen hjelp. "Peder Torgersøn sagde: Lad den Hund ræke paa Søen lenge nok." Niels Pedersøn trosset sin far, og forbarmet seg over Ole Michael. Han gikk over i færingen, øste den, for den var halvfull av sjø, og rodde til Hov=søen på Løkta. To drenger, som sto i åkeren og skar korn for Peder Torgersøn Hov, hørte litt senere "et græsseligt eller fælt Raab nede ved Søen". De gikk for å se hva det var, og de fandt Ole Michael liggende på magen, halvt på land og halvt i sjøen. Trøyen hans var vrengt oppover hodet hans. De to drengene ville hjelpe ham i hus, men han tålte ikke at de rørte på ham. Han hadde store smerter. De dro ham likevel på tørt land, og de forsøkte også å rette på trøyen hans. Det ble mye rop og skrik. De to drengene gikk så tilbake til sin husbonde Peder Torgersøn. De turte vel ikke å hjelpe Ole Michael mere av frykt for husbonden sin. En båtslengde fra sjøen der Ole Michael lå, var det en husmannsstue, der det var en kvinne hjemme. Ole Michael krøp, på hender og knær, inn til henne, og ble liggende der om natten. Da denne saken var oppe på vårtinget i 1783, var Ole Michael Kobberdahl "ved døden afgangen", "han blev borte paa søen, 47 aar gl." den 20. juni 1782. Saken verserte i flere år for retten, men den 15/11 1786 falt dommen. Peder Torgersøn Hov måtte betale 29 riksdaler 3 mark og 14 skilling i bøter og saksomkostninger. Dette var mye penger. | Larssøn, Ole Michael (I12357)
|
| 1230 | Den 6. juli 1717 var Jacob Bottolfsøn innkalt på tinget for "at giøre forklaring paa hvad maade hans qvinde Maren Andersdatter er komen til sit døds tilfælde." Jacob fortalte at "udj 10 aars tiid har hans qvinde været svag til helsen, saa hun vel icke kand gaa; thi hendes fødder vare gandske visne saa naar hun gich nogle trin frem falt hun tilbage eller og paa siden ned og da var hun umulig god for at reise sig op igjen uden hielp fra andre; desforuden var hun gandsche dumsynet, saa at naar solen schinde klart kunde hun lit eller intet see, mens naar det var dunchelt vejr kunde hun bruge sit syn nogenlunde. Angaaende hendes endeligt vidste manden iche at giøre nogen reede for, saa som hand var ude paa engene paa sit forarbeide dend tid hun falt i søen; dog vil manden slutte at hun var gaaet ned til fischeschiaaen, at forsyne huuset med noget kagerie eller at see til fischen som baade hang i schiaaen og under schiaaen, og da var hun falden udfor bierget neer i siøen." | Andersdatter, Maren (I9274)
|
| 1231 | den 6. juli 1888 reiste han til Amerika via Bergen, men kom altså tilbake til Norge. | Eliassen Ørnes, Nils Peter (I16107)
|
| 1232 | Den 7. august 1772 var det en "Aastedsforetning paa gaarden Buevigen i Søer-Ranen." Hendrich Andersen hadde indstevnet "Ander Mogensen Ytre Dilchestad at lide Dom fordi han driver sine kreaturer over Citantens hiem enge; samt til at faae opsat og oprettet fulstændige Merker imellem begge gaarder;" | Anderssøn, Hendrich (I3141)
|
| 1233 | Den 8. mars 1757 gikk det ut en kongelig forordning om at hjemmebrenning var forbudt. Abel Haagensøn var i 1762 tilltalt for "ulovlig brændeviins brænden". På denne tid var svært mange for retten for samme aktivitet. Det er tydelig at myndighetene ville ha bukt med et meget utbredt handverk. Abels sak verserte for retten helt fram til 1765. Da falt dommen, og Abel ble funnet skyldig. Hans "brende viins pande" ble inndratt, og han måtte betale en bot på 4 riksdaler. | Haagensøn, Abel (I2788)
|
| 1234 | Den 9. desember 1784 ble Jens dømt fordi: "At Jens Olsen Indre Odden 1782 udj flaatte Tiiden i Schion=Elven (i Vefsen) har havt 14 stoker Saug Tømmer. hvor paa stoed Niels Winters og Petter Christian Bechs Tømer Mærke, inddraget paa sin Flaatte, og med same reist ud af fiorden, endskiøndt han blev advaret, at angive dem for Ejeren, ____" "____Kiendes for Rett: at Jens Olsen Indre Odden, for dette af ham første gang forøvede beviiste ringe Tyverie, bør betale igjeld af disse staalen 14 støker Saug Tømer til Citantene, da de ej er tilbageleveret, 1 rdr, 1 mrk, Tr__ gield 1 rdr 2 mrk; staae 1/2 Time i gabestok ved Herrøe Kierke, efter at Kierketienesten en Søndag er holdet; samt at betale Citantene Winter og Bech sagens omkostninger, Nie Riksdaler Een Mark Sex Skilling". | Olsøn, Jens (I2826)
|
| 1235 | Den 9. mai 1892 reiste han fra Bergen til Amerika på båten Thingvalla, som sjømann. Bostedet var Bergen. Han reiste også 27/5 1902, som sjømann. | Andreasen, Anders Benjamin (I18832)
|
| 1236 | Den 9. oktober 1703 måtte Johanna Hansdatter og en Peer Jenssøn, Sandnes, forklare seg "om en dreng som bortkom fra Hendrich Walnums baad, da de reiste ind i Raen afrigte sommer". Drengen het Peer Nielssøn, og falt i sjøen og druknet i den sterke strømmen. Ingen hadde sett at noen hadde gjort noe mot drengen, slik at han falt overbord. | Hansdatter, Johanna (I4769)
|
| 1237 | Den 9. oktober 1703 var Christopher Josephsøn saksøkt av sin stemor, fordi han hadde omtalt "hende med u=blue ord og skielderj som hendis ære i høieste maade angaar". Christopher bad om unskyldning, og tok tilbake sine beskyldninger mot sin stemor. I tillegg måtte han betale 1/2 riksdaler til sognets husløse. Ifølge Alstahaug kanikgjeld var Christopher Josephsøn en av "Nordlands mest forslagne kjeltringer og landstrygere i det 17de aarhundre". | Josephsøn, Christopher (I1797)
|
| 1238 | Den 9/5 1795 fikk Christen Olsen bøkselbrev på den gårdpart på Horn på Løkta som Haagen Haagensøn hadde drevet. Haagen Haagensøn fikk hold hos Christen. Hvem Christens foreldre var vet jeg ikke. På Horn var det på denne tiden flere personer ved navn Christen Olsen. Vi har en Christen Olsen, født ca. 1785 (24 år pr. 1/6 1809). Han var sønn av Ole Christensen og Pernilla Mogensdatter på Sandager. I 1809 var han gift, og oppholdt seg hos sin navnebror Christen Olsen Horn. Han flyttet senere til Solværøyan. (Denne siste Christen Olsen Horn er vel antakelig "vår" Christen Olsen). Jeg har også oplysninger om en Christen Olsen, som pr 23/7 1805 var gift med en Maren Arentsdatter. Dette kan ikke være "vår" Christen Olsen. | Olsen, Christen (I861)
|
| 1239 | Den E. Luth. Frimenighed. Faderen ikke i frimenigheden. | Johansdatter, Gina Kathinka (I67827)
|
| 1240 | Den E. Luth. Frimenighed. Faderen ikke i frimenigheden. | Kristiansen, Ruth (I67828)
|
| 1241 | Den femte søndagen etter påske i 1747 ble en Anne Jensdatter Nordlangøen nedsatt ved Dønnes. Kanskje dette er denne personen | ??? (I11886)
|
| 1242 | Den nye bygdeboka for Kvikne skriver at han var søskenbarn med den Tore som drev den andre delen av Skogstad. Vår Tore ble bruker på den søndre gården. Fordi han var minst av de to søskenbarna, ble han kalt "Litj-Tore". Han hadde interesser og kunnskaper langt forut for sin tid og var strengt religiøs. Han leste mye, og hadde ei boksamling på 365 bind, en skjeldenhet blandt bønder i de tider. I kirka lå det i mange år en bjørnefell foran alteret. Dette hadde Tore gitt. Tore betalte også for arbeidet da kirka i 1739 fikk en kjell i nordskipet med dekorasjoner av maleren Sandberg. | Toresøn, Tore (I10900)
|
| 1243 | Den oppgitte faren nektet for farskapet, og ble frikjent for dette ved dom av 21/8 1901. | Familie: / Lina Antonette Zahl Olsdatter (F12100)
|
| 1244 | Denne Hemming er sansynligvis den Hemming som ved manntallet i 1666 bodde på Breimo i Bardahl, 37 år gammel, og hadde sønnen Joen Hemmingsøn, 5 år. Det som taler imot dette, er at da Joen Hemmingsøn var 5 år i 1666, må han være født ca. 1661. 1661 som fødselsår på Joen stemmer dårlig med de andre mulige fødselsår jeg har på ham (se teksten til Joen Hemmingsøn), men alder var ikke altid så nøyaktig oppgitt på denne tiden. Ved amtsregnskapene i 1688 og 1689 var denne Hemming ennå bruker av 1 vog på det ene av de to brukene på Breimo. Det jeg vet sikkert om "vår" Hemming er at han fikk de barna som her er nevnt. | Joensøn, Hemming (I4613)
|
| 1245 | Denne Arent Larssøn kan være identisk med den Arent Larssøn født i Indre Bardahl, sønn av Lars Hemmingsøn og Guru Hansdatter. Grunnen er at ved skiftet etter kona Kirsten var det en del ting merket med initialer, bl. a. : LHSgHD, som godt kan stå for Lars Hemmingsøn og Guru Hansdatter. | Larssøn, Arent (I7747)
|
| 1246 | Denne Arent Larssøn kan være identisk med den Arent Larssøn som bodde i Tybekken, Hemnes. | Larssøn, Arent (I4665)
|
| 1247 | Denne Kiersten Nielsdatter hadde ingen barn, og det var hennes bror, og halvbror som arvet henne. | Nielsdatter, Kiersten (I4403)
|
| 1248 | Denne Laurits Mogenssøn Blix var nevnt som kapellan i Ovika i Jämtland både i 1576 og i 1578. I slutten av 1580-årene ble han sokneprest (kyrkohärde) i Røa (Rödön) i Jämtland. I lensregnskapene kalles han i 1607 for "hr. Laurits Blix", men selv brukte han ikke noe slektsnavn. Svenskene invaderte Jämtland i 1611, og landsdelen kom under svensk styre i årene 1611 til 1613 (Jämtland og Härjedalen kom permanent under svensk styre i 1645 ved freden i Brömsebro). I 1611 rømte mange av jämtebøndene, og nesten alle prestene, til Trøndelag for å komme seg unna svenskene. Blandt flyktningene var Laurits Mogenssøn Blix og flere slektninger, deriblandt sønnen Hans Lauritssøn Blix. Laurits fikk kaldet tilbake etter fredssluttningen i 1613. Hasselberg sid 186: Kyrkoherdar i Rödön 13, 15. LAURITZ MOGENSSON (1585?-1611/1621), nämnes i länsräkenskaper 1607 herr Lauritz Blix (Sollied), var broder till prosten Erik Mogensson Blix i Oviken och troligen son till tredje företrädaren här Mons Olsson. Han är belagd som kapellan i Oviken redan 1576 genom ett brev skrivet i Trondheim 24/6 s.å. nu i svenska riksarkivet, försett med hans sigill: bokstäverna L M och ett bomärke i skölden, samma sigill som finns under fullmakten för de jämtlandspräster, som deltogo i prinshyllningen i Oslo 1610 (Grønli). För utnämningen till kyrkoherdetjänsten i Rödön hade han att tacka kanslern Christian Friis, som var länsherre i Trondheim 1583-1589, se nedan under sonen kapellanen Mogens Lauritzson Blix. Herr Lauritz' besittning av en gård i Åkeräng i Sunne är belagd redan 1600 och var troligen erhållen genom arv, se ovan under Mons Olsson. Brev i svenska riksarkivet av 21/1 1632 visar, att länsmannens i Hov i Hackås Jens Persson barn voro syskon till Lauritz Mogenssons båda söner Mogens och Hans (Grønli). Mogens, som beräknas varit född omkr. 1567 (Sollied), kan endast ha varit styvbroder eftersom Jens Persson levde ännu 1586. Hans, som var född 1596, alltså 29 år senare än Mogens, är då halvbroder till Mogens på fädernet och till Jens Perssons barn Per, Karen och Gullov (och Sara?) på mödernet. - Alltså var herr Lauritz gift 1. med okänd, 2. med Gulof Mognsdotter, död 7/12 1629, änka efter länsmannen i Hov Hackås Jens Persson. Barn i första giftet: - Mogens, f. omkr. 1567, se komministrar här. - Sara?, f. senast omkr. 1580 (hon hade en giftasvuxen dotter 1623), JDL I s 113), levde ännu 1645 (mantalslängd), g. m. Erik Mogensson i Faxnälden Näskott, vilken levde i sept. 1636 men var död i dec. 1637 (JDL, II s. 71, 121). Erik Mogensson var dotterson till kyrkoherden i Sunne Erik Jensen och lyckades genom köp och process om odelsrätten förvärva den gård i Åkeräng i Sunne, som tillhört morfadern (icke den gård i Åkeräng, som tillhörde herr Lauritz). Säljare voro hans hustrus broders, magister Mogens' arvingar. Det är dock möjligt, att Erik Mogenssons maka tillhörde stjuvsyskonen från Hov i Hackås. Erik själv skrives vid ett tillfälle Errich Mogenss hoff (JDL II s. 71). - Ingeborg, f. 1583, g. m. efterträdaren. Son i andra giftet: Hans, f 1596, se komministrar här. Denne svenske teksten er gjengitt fra et oppslag på slekt.no fra: Olof Rosenius, Framgangen 8, SE-831 61 OSTERSUND, tel +46 63 513730 e-mail: olle-ragna.rosenius@mbox300.swipnet.se | Mogensøn Blix, Laurits (I8329)
|
| 1249 | Denne Ole Anderssøn ble av og til kalt for Ole Anderssøn den yngre for ikke å bli forvekslet med den tre år eldre Ole Anderssøn som også bodde på Sund. Ifølge "Innrullerings-Mantall Helgeland 1766/1769" ved Svein Edvardsen, var han "af udseende og Tilstand" "frisk". Den 19. november 1771 fikk Ole bøksel på 1 pund fisk i gården Sund(br. nr. 8, Ekren), som stefaren Elias Jenssøn tidligere hadde brukt. Moren og stefaren fikk hold på gården. | Anderssøn, Ole (I3814)
|
| 1250 | Denne Petter Liljedal var en hattemaker som det riktig nevnt kommer fra Stockholm. Han drev også med kvakksalveri og en meget stor rettsak på han der han ble beskylt for å ha kurert en dreng. Saken varte i hele 4 år da det blandt annet var en mengde vitner i saken, den finnes omtalt i tingboken for Helgeland. Forhør 19/10-1850 på Søvik i Alstahaug av Petter Lilliendahl for overfall på sakesløs mann. Petter sier seg 73 år gl og født i Stockholm (uvisst om dette er staden eller lenet) som uekte sønn av grev Pose (=Posse) og pike Christine Lilliendahl. Han ble som spebarn satt bort til oppfostring. Han kom til Norge for 40 år siden og har siden oppholdt seg her og ernært seg som hattemaker. For 27 år siden bygslet han gården Selvågen, men har nå kår. Han er nå enkemann og har hatt 14 barn, som alle er voksne. Han har vært tiltalt to ganger for kvakksalveri, sist for 2 - 3 år siden, er ellers ustraffet. | Liljendal, Petter (I48117)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
