|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 1,151 til 1,200 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1151 | De siste årene bodde han på Øksningan i Herøy. Han døde på gamlehjemmet på Hjelmsøy i Herøy Opplysningene er fra Finn Willumsen, Bodø | Larsen, Hans Olai (I14315)
|
| 1152 | De skal ha fått 9 barn. Kun de fem nevnte overlevde foreldrene. | Familie: Jacob Krøger / Helchen Mallena Monsdatter (F8123)
|
| 1153 | De skal ha fått minst 12 barn. | Familie: Hans Collin / Sophie Amalie Krogh (F3536)
|
| 1154 | De skal ha hatt seks barn. | Familie: Willatz Jenssøn Bing / Magdalene Susanne Lund (F8059)
|
| 1155 | De to siste barna skal være tvillinger. | Daniels, William (I24622)
|
| 1156 | De var begge enkefolk | Familie: Lars Pedersen / Elen Knudsdatter (F9270)
|
| 1157 | De var begge enkefolk | Familie: Peter Jacob Pettersen Dass / Chiersten Hind Johnsdatter (F9575)
|
| 1158 | De var begge enkefolk | Familie: Jacob Andreas Didriksen / Pernille Christine Pedersdatter (F15161)
|
| 1159 | De var begge enkefolk | Familie: Lars Petersøn / Anna Clavisdatter (F15206)
|
| 1160 | De var begge enkefolk | Familie: Jonathan Field / Martha Lovise Agersborg (F20858)
|
| 1161 | De var begge enkefolk da de giftet seg. | Familie: Lars Nilssøn / Anne Jonsdatter (F16813)
|
| 1162 | De var begge enkefolk. | Familie: Lars Paulsen / Martha Johanna Andersdatter (F15959)
|
| 1163 | De var begge enkefolk. | Familie: Povel Pedersen / Mille Persdatter (F19292)
|
| 1164 | De var begge tjenestefolk i Nordvika ved folketellingen 1801. | Familie: Niels Olsen / Ane Beata Johansdatter (F8538)
|
| 1165 | De var forlovet | Familie: Hans Jacob Adriansen / Kristianna Nilsdatter (F9349)
|
| 1166 | De var forlovet da Daniel døde. | Familie: Daniel Mathias Nikolaisen / Bina M. Larsdatter (F12061)
|
| 1167 | De var forlovet da de fikk den første datteren Johanna Fredricha sammen. | Familie: Peder Matsen / Elen Olsdatter (F5786)
|
| 1168 | De var gårdbrukere på Feøya og drev også det store egg- og dunværet der. | Pedersen, Lorents Nicolai (I22930)
|
| 1169 | De var søskebarn | Familie: Ole Peder Evensen / Ida Olsen (F20214)
|
| 1170 | De var søsken! | Familie: Anders Christensen / Adriana Larine Christensdatter (F19799)
|
| 1171 | De var søsken. Hans første leiermål, hennes tredje. | Familie: Johan Gabrielsen / Berith Gabrielsdatter (F22349)
|
| 1172 | De var søskenbarn | Familie: Amandius Hjortdal Andersen / Mikaline Hjortdal (F7874)
|
| 1173 | De var søskenbarn ettersom Niels i 1733 ble dømt til bot og landlysing i 3 år for å ha "avlet et levende horebarn med sit søskendebarn Maren Johansd. Enge". | Familie: Niels Jonsøn / Maren Johansdatter (F19171)
|
| 1174 | De var søskenbarn. | Familie: Johan Jacob Hansen / Gurine Eline Jacobsdatter (F10367)
|
| 1175 | De var trolovet, men han var død da sønnen Anders ble døpt- | Familie: Andreas Christophersen / Ingeborg Olsdatter (F21151)
|
| 1176 | Death: HANSON, Hans Alfred Author: Don Stowell Date: 30 Apr 2005 12:51 PM GMT Surnames: Schanber, Johnson Classification: Death Rosamond Man Passes Away Hans Alfred Hanson, 73, well known Rosamond resident, passed away in his sleep on October 13 in that city. He had been employed at the Indian Lodge for the past two years and had lived in California the past 29 years. Mr. Hanson was a lifetime member of the Masonic Lodge having been also made a member of St. Minias Royal Arch Chapter in Scotland before World War 1. He is survived by three brothers, Edward of Minneapolis, Minn., Harold of Seattle, Wash.; and Arthur of Milwaukee, Wis.; two sisters, Mrs. Mable Schanber, Sioux Falls, S. D. and Mrs. Anna Johnson of Crosby, Minn. Masonic services were held on Monday, October 18, at 2 p.m. at the O'Donnell Funeral Home in charge of Tehachapi Lodge, F. & A. M., No. 313. Interment was in the Mojave Cemetery. Posted by East Kern Genealogical Society Courtesy of Mojave Desert News California City, Kern, CA | Hanson, Hans Alfred (I93728)
|
| 1177 | Den 13. mai 1773 var det en sak for retten i Vefsen mot en Niels Christophersen Moe=Søen "fordi han paa en voldsom Maade har behandlet Svend Nielsen Moe=Søen." 1ste Vitne Jacob Andersen Moe=Søen forklarte at høsten 1772, søndag etter tinget, satt han og Svend Nielsen og en annen mann i Jacobs hus ved åttetiden om kvelden, da saksøkte Niels Christophersens "Moder Ane Nielsdatter kom ind og bad dem følge sig ind i sin Stue, for at see hvorledes hendes Søn vilde tilflie hendes Huus; hvorpaa vidnet tillige med Lars Larsen og Svend Nielsen fulgte hende til Indstefnte Saggivers Fader Christopher Hansens Huus; da de kom ind, saae vidnet 2 fieler i loftet var opbrudte, Niels Christophersen stoede paa Loftet, men Faderen Christopher Hansen stoed i Stuen og sagde: vores Søn vil skreme os. Niels Christophersen kom ned af Loftet ind i Stuen." Svend Nielsen sa til Niels: "skiemes du ike at fare saaledes med dine foreldres Huus!" Da angrep Niels Christophersen Svend Nielsen Skolemester, og de andre måtte fjærne Niels med makt. Svend Skolemester gikk ut, og de andre forsøkte å holde Niels, men tilslutt kom han seg løs. Svend gikk ikke rett hjem, men innom andre folk. Niels derimot hadde gått hjem til Svend og ventet på ham der. Niels sa der: "hvor mon det blev nu af Tyve=Svend". Litt senere kom Svend hjem. "Niels Christophersen sprang strax ud og toeg fat paa Svend Nielsen, som raabte om hielp i Jesu Navn". "Da dette passerede var Niels Christophersen Drukken." Anders Joensen Herringbotnet kom til hielp. "Da han kom Svend Nielsen Moesøens Stuedør, stoed Niels Christophersen og holdt i Brøstet paa Svend Nielsen, som han da slap. Svend Nielsen gik ind i sin Stue og slog Dørren i Laas, nøgelen var førhen taget af dørren, Niels Christophersen sprang nogle gange paa Dørren og spendte paa den, indtil den tilsidst sprang op. Niels Christophersen gik ind i forstue Dørren, da Svend kom udraabte Svend i Dørren; hielp: thi han Beed hans finger af ham; da Svend kom ud var hans finger blodig; Svend Nielsen blev en stund borte. Derefter stoed Niels Christophersen og talede med Vidnet paa Marken: og sagdeom du nu forstyrrer mig, skal ieg ej begive mig, førend ieg har rørt i Tyve-Svends hierte Blod." | Nielssøn, Svend (I4787)
|
| 1178 | Den 22. juli 1880 reiste han med skipet Tasso fra Trondheim til Amerika. Til utvandrerprotokollen for Trondheim har han oppgitt å være "arbeidsmand". Da han reiste var han 24 år gammel. Reisemålet var St. Paul i Minnesota. I Amerika skal han ha blitt arkitekt. Han var på besøk i Husby to ganger. Da laget han et vindfang med utskjæringer på Skaretstua. Ved skiftet etter hans mor, i 1907, sto det da riktignok at han var arkitekt i Minneapolis. Ved skiftet etter tanten Ane Marie i 1911 sto det at adressen hans var Portland, Oregon, Amerika. Det var Nils som var en slektning av Earl Johnson, som var på besøk i Husby i 1987 Adressen er: Mr. and Mrs. Earl Johnson, 1001 Cima Linda Lane, Santa Barbara, CA. 93108. | Nilsen, Nils Andreas Christian (I790)
|
| 1179 | Den 26.september 1740 fikk Anders Olsøn bøksel på bruk nr. 1 på Otterbranden i Hemnes, på samme bruket som svigerfaren hadde drevet. I tillegg fikk han den 12 mai 1741 bøksel på 1 pund i Sund i Hemnes på den gårdpart som Amund Mathiassøn tidligere hadde hatt. Han Bosatte seg ikke på Sund, men sønnen Ole overtok senere, og drev, bruket på Sund. | Olsøn, Anders (I5258)
|
| 1180 | Den 28. april 1825 fikk han overta bøkselen på sin farsgård på Tomeidet, mot at foreldrene fikk kår. Det var altså han som måtte "slite" med sin far da denne ble gammel og "vanskelig". | Nilsen, Nils Christian (I824)
|
| 1181 | Den 1. april 1774 fikk Hans Olsøn Zahl kongelig bevilgning til å drive gjestgiveri og handel i Nordvika, mot en årlig avgift på 3 riksdaler. (ref. tingboka) | Olsøn Zahl, Hans (I3979)
|
| 1182 | Den 1. juli 1891 reiste han sammen med sin mor og søsken til Amerika. | Antonsen, Andreas (I23003)
|
| 1183 | Den 1. juli 1891 reiste hun med sine barn til Amerika fra Trondheim. De brukte alle etternavnet Husby etter stedet på Tomma der familien hadde bodd og fått barna. Deres bosted før avreisen var oppgitt å være Herøy. Mannen var ikke med. Billetten var betalt i Amerika, antakelig av mannen, som hadde reist to år på forhånd. De reiste med skipet Domino, og bestemmelsesstedet var oppgitt å være Baldwin i Wisconsin. | Ingebrigtsen, Karen Tanke (I11516)
|
| 1184 | Den 1. søndag etter treenighet 1776 står dette i Nesna kirkebok: "Publ: absolv: Joen Pedersen Alsøen og hustrue Mortina folgel: Lovens 2: B. C: 11. A: 14" Alderen hennes er trolig en del overdrevet da hun døde. Ellers må hun ha vært 57 år da hun fikk sin siste sønn | Mortensdatter, Mortine (I12275)
|
| 1185 | Den 10. april 1725 var Ane Olsdatter for retten for det barnet hun hadde fått med Peder Larssøn et par år tidligere. Det sto nå at hun bodde "ved Skage=Søen". Hun hadde allerede blitt refset, og bekjent sin synd offentlig i kirken. Nå var det domstolen sin tur til å dømme henne. Hun møtte ikke personlig opp i retten, men hun ble likefult dømt. Dommen lød som følger: "Ane Olsdatter, som i løsagtighed har auvlet barn med Peder Larss Strøme, hvorfor hun har udstaaet kirchens disciplin, bør efter lovens 6B: 13Cap: 1Art: bøde til ??????? ??????? 12 lod sølf, i enslighed af betalingen skal hun sættes i halsjern og overøses med vand 2de prædiche dager, andre saadanne til afskye". | Olsdatter, Ane (I9373)
|
| 1186 | Den 10. mai 1727 fikk han bøkselbrev på Almlien i Nordrana. Ifølge Rana bygdebok var Jon Anderssøn i 1744 en "sengeliggende mand og elendig stakkel" (tingboka). | Anderssøn, Jon (I7912)
|
| 1187 | Den 10/9 1771 fikk Christen bøksel på 1 vog 18 mark fisk i gården Hugelen av Isach Jørgen Coldevin. Forrige bøksler Anders Jonsøn hadde oppgitt gårdparten "mod at nyde hold for seg og konen" (på høsttinget 1772 ble denne holdsseddelen tinglyst). Den gårdparten som det her er snakk om er nok Oppegården i Hugelen, for det var der Christen var bosatt. I forbindelse med en sak på høsttinget i 1778 ble Christen titulert som "postbonde". Ved folketellingen i 1801 sto det at han drev jordbruk og fiskeri. | Pedersøn, Christen Klæboe (I2375)
|
| 1188 | Den 11. oktober 1692 var Christopher Pedersøn stevnet for retten for "slagsmaal begangen mod Mogens Olsøn Tronæs". Den 4. juli 1698 var han igjen sevnet for retten for slagsmål. Denne gangen var det Jens Olsøn Leeren som saksøkte Christopher. Ingen av vitnene møtte, og saken ble utsatt til neste ting. Den 10. oktober 1698 var saken oppe igjen. Vitnene møtte heller ikke nå opp. Den 9. oktober 1703 var Christopher enda en gang stevnet for slagsmål. Nå var det Hans Nielssøn Findbachen som påsto at han hadde fått gjennomgå. Christopher møtte ikke for retten. Han påsto at han ikke hadde blitt stevnet på lovlig måte. Retten påla ham å møte ved neste ting. Den 27. april 1708. Ny sak mot Christopher, som nå var flyttet til Enge. Nå var det Johan Mathiassøn som sa at Christopher "hafver slaget hannem forgangen sommer i Bergen paa jægten, hertil var vidner, Hans Nielssøn Halleland og Michel Pedersøn nu paa Sourre". Vitnene forklarte at Johan hadde stått i jægten og skulle selge noe dun til en kone i Bergen. Da hadde Christopher kommet ombord, og slo Johan to slag med neven, så grep han tak i håret på Johan og slengte han ned i dørken. Det kom da folk som ville gå immellom dem, men Christopher bad dem forlate båten, og de adlød ham! Etterpå så de at Christopher tok Johan i håret og klærne og kastet han over i en annen jægt. Han fulgte etter og grep tak i klærne til Johan og rev dem sund. Så jaget han Johan fram i stavnen på båten. Flere vitneavhør på neste ting, der dommen falt den 12. oktober 1708. Christopher måtte betale en bot på seks lodd sølv, og en erstattning til Johan på 2 riksdaler. På det samme tinget, den 12. oktober 1708, ble Christopher dømt fordi hans kone hadde fått barn 17-18 uker fortidlig. Han måtte ut med tre riksdaler og 1 1/2 ort i bøter for dette. Den 22. april 1709 var Christopher igjen tiltalt for slagsmål. Nå skulle han ha "slaget sin naboe Mathias Enge". Ingen av partene møtte, og de ble pålagt å møte til neste ting. På neste ting møtte ingen vitner. Saken ble igjen utsatt. På tinget den 13. oktober 1710 var Christopher tiltalt av Lars Jonsøn Lugtvasslien. Tiltalen gikk ut på at Christopher fire år tidligere hadde lånt en tønne rug, som Lars Jonsøn ikke hadde fått igjen. Christopher ble dømt til å levere tilbake lånet innen 14 dager. Den 12. mai 1721 var Christopher tiltalt "for hand skall have med en kniv schaaret Iver Thomessen Øyjorden". Tilltalte møtte ikke opp, og saken ble utsatt til neste ting. På det neste tinget nektet Christopher å svare på spørsmål i denne saken. Han mente at han ikke var stevnet på formelt riktig måte. Saken ble igjen utsatt. Utfallet av saken er ikke undersøkt. I 1731 var det nok en tiltale mot Christopher. Denne gangen hadde han sloss med Aren Larss: Tybechen. Alt i alt kan man vel trygt si at Christopherhadde det med å rote seg opp i trøbbel. | Pedersøn, Christopher (I5084)
|
| 1189 | Den 11. oktober 1708 møtte sønnen til Hans Steensøn Hof, Steen Hanssøn Hof, og gjorde rede for sin fars jækt. Jækten var bygd i 1704, og den var like stor som Hans sin gamle jækt, som hadde tatt sin siste reise til Bergen i 1703. | Steensøn, Hans (I9269)
|
| 1190 | Den 11. oktober var Jacob Anderssøn instevnet av sin onkel Hermand Olsøn "for nogen tvistighed der på Lurøe ledingsberg Anno 1691 var imellom passerit, som var at Jacob hafde tilsagt Hermand Hiart, at hand iche var skeed ret paa arfveskiftet efter hans sl: Morfader Olle Hermandsen Udtland, formente at Hermand hafde giort underslag paa skiftet efterdi Hermand var en søn i boed, og Jacobs Moderbroder". Skiftebrevet etter Jacobs morfar var, ifølge tingboka, datert den 3. juli 1680. Jacob kunne ikke bevise sine påstander, og måtte trekke sine uttalelser imot sin onkel tilbake. Han måtte også dekke onkelens utgifter til rettssak på 1 1/2 riksdaler. | Anderssøn, Jacob (I3680)
|
| 1191 | Den 12. april 1831 fikk han bøksel på sin kones farsgård, mot at han gav kår til sine svigerforeldre. | Nilsen, Andreas (I825)
|
| 1192 | Den 12. Dec. (1740) ved sogne-bud betient Peder Nielsen Tønsvigen og hans qvinde Giertrud Andersdatter. | Nielssøn, Peder (I32444)
|
| 1193 | Den 12. Dec. (1740) ved sogne-bud betient Peder Nielsen Tønsvigen og hans qvinde Giertrud Andersdatter. | Andersdatter, Giertrud (I85562)
|
| 1194 | Den 12. februar 1741 fikk han døpt to sønner i Vefsn. Det står ikke navn på disse i kirkeboka. | Erikssøn Bech, Peder (I56359)
|
| 1195 | Den 13. april 1752 hadde Lars Pedersøn Riber, i Husbynesset, stevnet sin nabo Mons Larssøn for retten. Årsaken til stevningen var at Riber mente at Mons først hadde skutt hunden hans, for så å ha "udtalt grove og meget harde ord mod ham". Saken fortsatte på tinget den 23. oktober 1752, og den 8. mai 1753 med flere omfattende vitneavhør. Det var tydelig at Lars Pedersøn Riber la mye inn på å få dømt Mons. Den 20. juni 1753 falt dommen på gården Sør Herøy. Vitneavhørene hadde vist at Mons hadde skudt hunden den 28. desember 1751. Etter at skuddet hadde falt skulle Mons ha sagt følgende ord: "Hafde Manden været saa nær som Hunden, skulle Hand bare blødd, lige som Hunden blødde". Vitnene fortalte også at denne hunden tre år tidligere hadde skamfert en årsgammel oksekalv som tilhørte Mons Larssøns far. Flere vitner fra Husby fortalte at denne hunden hadde jaget deres husdyr. Christen Anderssøn i Husby fortalte dessuten at han var redd denne hunden, fordi han en gang hadde sett at den hadde løpt etter Christens toårige barn og kastet det overende, før han kom til og fikk jaget hunden. Handelsmannen hadde vært svært uvillig til å ha denne hunden i band. Mons ble dømt til å betale en bot på 120 lod sølv, og han måtte også betale en erstattning til hundeeieren på 12 mark. Formildende omstendigheter var at handelsmannens "opførsel i denne sag" hadde vist at han var "et stivt og egensindig væsen". | Pedersøn Riber, Lars (I8492)
|
| 1196 | Den 13. april 1752 hadde Lars Pedersøn Riber, som hadde slått seg ned som handelsmann i Husbynesset, stevnet Mons Larssøn for retten. Årsaken til stevningen var at Riber mente at Mons først hadde skutt hunden hans, for så å ha "udtalt grove og meget harde ord mod ham". Saken fortsatte på tinget den 23. oktober 1752, og den 8. mai 1753 med flere omfattende vitneavhør. Det var tydelig at Lars Pedersøn Riber la mye inn på å få dømt Mons. Den 20. juni 1753 falt dommen på gården Sør Herøy. Vitneavhørene hadde vist at Mons hadde skudt hunden den 28. desember 1751. Etter at skuddet hadde falt skulle Mons ha sagt følgende ord: "Hafde Manden været saa nær som Hunden, skulle Hand bare blødd, lige som Hunden blødde". Vitnene fortalte også at denne hunden tre år tidligere hadde skamfert en årsgammel oksekalv som tilhørte Mons Larssøns far. Flere vitner fra Husby fortalte at denne hunden hadde jaget deres husdyr. Christen Anderssøn i Husby fortalte dessuten at han var redd denne hunden, fordi han en gang hadde sett at den hadde løpt etter Christens toårige barn og kastet det overende, før han kom til og fikk jaget hunden. Handelsmannen hadde vært svært uvillig til å ha denne hunden i band. Mons ble dømt til å betale en bot på 120 lod sølv, og han måtte også betale en erstattning til hundeeieren på 12 mark. Formildende omstendigheter var at handelsmannens "opførsel i denne sag" hadde vist at han var "et stivt og egensindig væsen". | Larssøn, Mons (I3497)
|
| 1197 | Den 13. oktober 1705 var Hans Olsøn stevnet for retten fordi han og "Jens Gunderss. Nordlangøe skulle hafve værit i et lidet klammeri sammen paa Jægten (fra Bergen) da de begge vare vel druchne og beskienchede". | Olsøn, Hans (I4814)
|
| 1198 | Den 14. mai 1710 ble Ole Monssøn dømt til å betale en bot på 1 1/2 riksdaler, fordi han hadde gjort sin kone gravid før de giftet seg. | Monssøn, Ole (I8843)
|
| 1199 | Den 14. oktober 1749 fikk Niels Hendrichsøn bøkselen på 1 pund og 12 mark landskyld i gården Enge i Nesna. Jordeieren var Hans Emahus Tønder. Det sto i bøkselbrevet at den forrige brukeren var faren Hendrich Nielssøn. | Hendrichsøn, Nils (I2046)
|
| 1200 | Den 15. søndag etter trinitas (13. september) 1801 møtte enkemannen Peder Olsen Dalen (Svindalen) opp hos presten i Dverberg på Andøya, og sa at han aktet å gifte seg med Margrethe Dorothea Jonsdatter "af Nesne menighed - forlovere Ole Olsen og Ole Andersen". Det at hun var ifra Nesna har nok sitt å si for at sønnen Peder Olai flyttet sørover og bosatte seg på Halland i Nesna. Da det ble holdt skifte etter hennes mann, den 15. desember 1809 (registrering 4. juli 1808), hadde Margrethe holdt tilbake opplysninger om mannens etterlatenskaper. Dette ble oppdaget, og ny registrering ble gjort den 1. november 1810, med nytt skifte den 14. desember 1810. Andøy bygdebok skriver at familien var svært fattig da hun ble enke, og at hun da giftet seg med den yngre drengen på gården, Kornelius. Kort tid etterpå fikk en Karen Malene Monsdatter husrom på gården. Hun var enke etter eldste broren til Kornelius, og hadde fire barn. Kornelius fikk to døtre med Karen Malene, selv om han var gift med Margrethe Dorthea. En kan tenke seg at dette ikke har vært en lykkelig tid akkurat for Margrethe Dorthea. Hun døde visstnok like etter i 1817. | Jonsdatter, Margrete Dorthea (I1044)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
