|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 1,051 til 1,100 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1051 | Da Kristiane var arrestert på Stensøen i Brønnøy i 1774, ble hun beskrevet slik: "Dette qvinde Menniske var af middelmaadig højde, tynd i ansigtet, var iklæd foruden hvad som blev i hendes tøjer antegnet; en sort blaae blomet kartus trøje, et rødt og grøndt stribet tugthuustøjes skiørt; angav sig at være omtrent 48 aar gamel, Barne føed i Trundhiem". | Olsdatter, Kristiane (I6330)
|
| 1052 | Da Laura giftet seg sto det at hun var tjenestepike i Husby. Hun ble bosatt i Husby | Nikolaisdatter Holmedal, Laura (I4968)
|
| 1053 | Da Liva trolovet og giftet seg sto det i kirkeboken at hun var ifra Forsmoen i Wefsen Liva ble gift med Joen Larssen fra Wigdahlen, og de slo seg ned i Grønvigen i Vefsen. | Jacobsdatter, Liva (I1160)
|
| 1054 | Da Magnhild giftet seg sto det at hun bodde på Forsland | Jensdatter, Magnhild (I1318)
|
| 1055 | Da mannen, mens hanlevde tilsto at han hadde besvangret sin hushjelp Marith andersdatter, besluttet retten at han for sin brøde skulle betale av boet 18 rd. | Larssøn, Christen (I6048)
|
| 1056 | Da Maren Jørgensdatter Schjelderups ektemanns bror, Peder Christophersøn Tønder som eide Dønnesgodset, døde, ble eiendommen delt. Eiendommer som ikke hørte under stamhuset ble delt mellom Marens og Ole Christophersøn Tønders felles barn. Selve Stamhuset, som vel stort sett svarte til det opprinnelige Dønnesgodset og Mindnes frigård med underliggende gods, gikk udelt til Maren, som på den tid hadde vært enke i ca. 10 år. Hennes sønner var umyndige, og til hjelp for å drive godset hadde hun sin svigersønn Augustinus Olsøn (se denne). Maren døde imidlertid 26/3 1701, og det var hennes yngste sønn Reinhold Fredrik Tønder, som var utpekt av sin onkel Peder til å overta Dønnesgodset. | Jørgensdatter Schjeldrup, Maren (I5407)
|
| 1057 | Da Maren Petronelle ble konfirmert sto det i kirkeboken at hun var bosatt på Langset. Konf. dato 20. juni 1869 Konf. sted Nesna kirke | Mathiasdatter, Maren Petronelle (I360)
|
| 1058 | Da Marithe Andersdatter døde ble aldren oppgitt å være 81 år gammel. Hvis ikke dette var en overdrivelse, så må hun ha vært ca. 52 år gammel da hun fikk sitt siste barn! | Andersdatter, Marithe (I3812)
|
| 1059 | Da Maritte trolovet seg sto det i kirkeboken at hun var ifra Ulfvangen. Om hun var født der vet jeg ikke, men hvis det er tilfelle så kan hun være datter av Olle Jacobsøn som er nevnt i manntallet for Ulfvangen i Alstahaug i 1701. Denne Olle var da oppgitt å være 50 år gammel (sannsynligvis et omtrentlig tall), og han hadde sønne Jacob Olsøn, tre år gammel. Maritte kunne også høre til denne familien, men kun hankjønn ble tatt med i dette manntallet. Hvis vi går tilbake til manntallet for Ulfvangen i 1666 finner vi en Ole Jacobsøn, 9 år gammel, som kan være den samme som er nevnt over. Denne Ole er stesønn til en Rasmus Nielssøn, som sannsynligvis har giftet seg med Oles mor etter at hun er blitt enke. Alt dette er bare spekulasjoner, men kan være et spor å lete videre på hvis man vil undersøke nærmere. | Olsdatter, Maritte (I3503)
|
| 1060 | Da Mathias Olsøn døde etterlot han seg et forholdsvis stort bo. Bruttoformuen var på 411 daler, og nettoformuen var på 354 daler. Det ble da også en del krangel ved arveoppgjøret. | Olsøn, Mathias (I5062)
|
| 1061 | Da Mons Nielssøn overtok bøkselen på gårdparten på Tomeidet, sto det at det ble opprettet holdskontrakt imellom Mons og faren Niels Jenssøn, som hadde bøkslet jorden før. Mons giftet seg med enken Berithe Andersdatter som bodde på Enga i Meløe. De ble bosatt på Tomeidet på Tomma. Konen hadde to barn fra før, bl.a. Anders Christensen, som senere ble godseier i Huusbye på Tomma. | Nielssøn, Mons (I1847)
|
| 1062 | Da morens ekteskap ble oppløst, tok Goro Tronshaug, en brordatter av Peder Andersen Naven, henne til seg. Så Karen vokste opp på Tronshaug i Inset. Ved nådd voksen alder reiste hun til Røros hvor hun ble gift. Hun flyttet senere til Trondheim. Hun og mannen kjøpte Søndre Jons gt. 1, og senere også Hans Myrens gård i Grensen, som de senere også solgte. De kjøpte også "Sagstua" ved Krokan i Oppdal, hvor Karen som enke bodde noen år sammen med en naboenke fra Trondheim. Karen var en energisk, djerv kvinne, med godt tak på arbeidet og besatte gode administrative evner. Dette ifølge Innset bygdebok. | Williamsdatter, Karen (I436)
|
| 1063 | Da Mætte ble trolovet/gift sto det at hun var fra Nordbostad, men hun var neppe født der. | Jacobsdatter, Mætte (I1655)
|
| 1064 | Da Nicolai ble døpt var dette begges 2. "Leiermaal". Da Andreas ble døpt var dette hans 4. og hennes 3. "Leiermaal" | Familie: Joseph Paulsen / Petternille Olsdatter (F14886)
|
| 1065 | Da Niels fikk døpt datteren Maren den 4. september 1763, sto det anmerket i Nesna kirkebok: "Efter prædikenen døbt et uægte Barn for hvilchen af Moderen Berith Adriansdatter blev udlagt til Barnefader den gifte Mand Niels Andersen Nippelberg". | Anderssøn, Niels (I1903)
|
| 1066 | Da Niels fikk døpt sønnen Hans sto det at han var "af Lurøe Fjærding; nu paa Sellot". Vi finner han og kona igjen i folketellingen 1801 på Sellot, så familien har blitt bosatt der. Da sto det at han var "Husmand med noget jord, og ernærer sig videre af Søen". Både han og kona var i sitt første ekteskap | Hansen, Niels (I12989)
|
| 1067 | Da Niels trolovet seg sto det at han var fra Aasen i Wefsen. Aasen er samme gård som også ble kalt Stuvlandsaasen, eller Stuvland. Han ble bosatt på denne gården. Ifølge boka Alstahaug Kanikgjeld brukte han gården fra 1680 til 1720. Blandt forloverne var Peder Christophersøn Andaas. P.S. Her følger et sitat fra Wefsen kirkebok den 1/1 1693: "Læst ofer Niels Nielss. Bersnefs uægte barn som hand udi sit Ægteskab hafde afled med Beritte Andersdatter Aasen, barnet var kaldet |tomt| hiemmedøbt af Niels Anderssøn Aasen." Antakelig var denne Beritte Andersdatter søster av Niels. | Anderssøn, Niels (I3314)
|
| 1068 | Da Niels trolovet seg ble han kalt " Nils Jensen Dønnes" | Jensen, Niels (I4076)
|
| 1069 | Da Nils Mikal giftet seg ble han kalt for "Niels Mikal Jonsen Løkaas af Stamnes". Fødestedet ble oppgitt å være "Almli i Vefsen" Da barna Nicoline og Edvard ble døpt sto det at Nils Mikal bodde i Fagervigen. Da datteren Johanna ble døpt sto det at Nils Mikal var husmann i "Viken". Dette var antakelig en forkortelse for Fagerviken. Han har vekselvis blitt oppgitt å være inderst i Fagerviken, og husmann i Fagerviken og Remmen. Remmen ligger mellom Lille og Store Fagervik, så husmannsplassen må ha ligget i dette området | Jonsen, Niels Michael (I328)
|
| 1070 | Da Ole ble konfirmert, i 1817, sto det i kirkeboken at han hadde oppholdssted på Lien i Oppdal (der sto også dåpsdatoen). Navnet på foreldrene, som også bodde på Lien, sto også nevnt da Ole ble konfirmert. Jeg har lett i kirkeboka for Oppdal på Oles angivelige dåpsdato uten å finne noe. Foreldrene var innflyttet fra Inset, så han er nok døpt der. Ved folketellingen 1865 er Ole oppført som selveier på Nedrelien i Oppdal, 65 år gammel. D.v.s. født ca. 1800. | Christensen, Ole (I783)
|
| 1071 | Da Ole trolovet og giftet seg sto det i kirkeboken at han var fra Horn. Han ble iallfall bosatt på Horn. Han ble kalt "den ældre" fordi det bodde en annen på Horn med samme navn, men denne var yngre (Ole Anderssen den yngre). Ole Anderssøn (den ældre) var gift kun en gang, og han hadde bare en sønn som vokste opp. Den 17. oktober 1781 var det en sak oppe på tinget imot en tjenestpike ved navn Maren Johansdatter Horn "fordi hun skal have antaget afdøde Mathias Jonsøns Sterboe-midler; men da hendes Madmoder Enken efter bemeldte Mathias Jonsøn, sc:Berithe Andersdatter, var saa aldrende og skrøbelig at hun gik i barndommen, haver bemeldte pige forinden Registreringens holdelse bortsolgt adskillige Sterboes Effekter, hvorav eendel skal være kiøbt af Ole Anderssøn Horn (d.e.) og (hans) Tienestepige Kirsten Pettersdatter," ___ "Ole Andersøns Qvinde Andrine hadde kiøbt 2de Søuskind med Ulden paa, og et ditto klippet." Ole Anderssøn og arvingene etter Mathias ble enige, og kom til et forlik. Ole måtte gi ifra seg det han hadde kjøpt av dødsboet, uten å få igjen pengene, han måtte også betale en Riksdater til Skole=Cassen. Tjenestepiken Maren Johansdatter bad om forlatelse og saken imot henne ble frafalt! Ved skiftet etter Ole, i 1805, sto det bl. a. "Ved Forretningen var stedets lensmand Jonas Strøm og den edsvorne Mand Jacob Nielssen Meehus, ligesaavar tilstede boets store Creditor hr. Anders Christensen Huusbye". Det ble også holdt befaring på husene til Ole Anderssøn: "Derefter blev Gaardens Huuse tagen udi Øiesyn til Aabods* Paalæg: En Stue Laan med Stue og Fordør og Loft over, var meget brøstfældig. Samme at standsæte vil efter Mændenes skjønn medgaae 10 Riksdaler. Madstue og Ildhuus har aldrig været til Gaarden, men naar samme skulde opføres vilde det medgaae 10 Riksdaler. Stabur i forsvarlig stand. 1 Fjøs var anseet i forsvarlig stand. Laaven var ganske forraadnet, naar samme skulde istandsættes skjønnede Mændene at det nok vilde koste 8 Riksdaler. Tilsammen i Aabot 28 Riksdaler." PS Aabot var penger som bykslerne måtte betale til grunneierne hvis ikke husene på gården ble holdt i stand. I dette tilfellet, som var et skifte, ble Aaboten trukket fra formuen i boet. | Anderssøn, Ole (I1526)
|
| 1072 | Da Ole Anderssøn ble arrestert sammen med følget til Johannes Christophersøn "Blanken", på Stensøen i Brønnøy i april 1774, ble hans utseende beskrevet slik: Han "er skaldet i hovedet, allene har lit haar fremst i hovedet, liden af vext, havde intet pass at foreviise. Angav at være 55 aar gamel, og at have udtient som Garnisons Soldat ved oberstLieutenant Hejdes for saa havte Compagnie i Trundhiem, hvikchet pass laae i Trundheim hos hans kone Alethe Christina Olsdatter, som boer i hans huuser paa Kalvskindet". | Anderssøn, Ole (I8888)
|
| 1073 | Da Ole ble døpt hadde presten brukt skrivemåten "Olle" i kirkeboken, men navnet ble vanligvis skrevet "Ole". | Christophersøn, Ole (I2615)
|
| 1074 | Da Ole Larssøn fikk døpt sine barn ble hans gård kalt for "Elsfiordøren". Dette er imidlertid samme gård som Elsfjordstrand. | Larssøn, Ole (I3847)
|
| 1075 | Da Peder ble forlovet sto det at både han og forloveden bodde på Dønnes. Da han giftet seg sto det i kirkeboken at hun fortsatt bodde på Dønnes, og at han nå bodde i Åsvær | Jacobsen, Peder Christian (I12527)
|
| 1076 | Da Peder ble jordsatt i Nesna sto det i kirkeboken: "Gaardmand Peder Amundsen Alsøe, omkommet i Ilden, idet han vilde redde Kreaturer af Fiøsen som stod i lys Lue sidste Høst" | Amundsen, Peder (I12299)
|
| 1077 | Da Peder Christian ble konfirmert tjente han på Horn. Da han giftet seg ble han titulert som tjener med oppholdssted Øvre Nesna | Christensen, Peder Christian (I13357)
|
| 1078 | Da Peder Hendrik giftet seg sto det at han var inderst i Stor Fagervik. Senere har jeg sett at han ble kalt for husmann. | Hansen, Peder Hendrik (I7713)
|
| 1079 | Da Peder Torgersøn fikk bøksel på hele tre vågers landskyld på Hov, så sto det i tingboka at han var ifra Remmen i Nesna. Han var da nettop gift med Karen Nielsdatter Remmen, og hadde sansynligvis bodd hos sine svigerforeldre en tid. Peder Torgersøn på Hov var nok svært "dyktig" til å skaffe seg uvenner. Se for eksempel under Daniel Jenssøn. I tingbøkene opptrer han ofte både som saksøkt og som saksøker. Sommeren 1781 var han i stuen i Huusbye Nesset sammen med flere menn, bl.a. Augustinus Jenssøn Horn. Samtalen gikk bl.a. om tyveri. "Augustinus Jenssøn Horn gik hen til Kiøkken Dørren, og havde en Foed over Dørtærskelen for at gaae ud i Kiøkkenet; idet same sagde Peder Torgersen Hov: Gamel Tyven gik nu til Kiøkenet". Augustinus hørte bemerkningen, og det ble en del krangel. Peder ville slåss, men Augustinus ville ikke, han saksøkte heller Peder. Samme år, i 1781, "da Huusbye Jægten var fra Bergen hiem kommen", var det mange folk samlet i Huusbye for å hente varer som de hadde bestilt fra Bergen. En slik anledning var nok litt av en begivenhet for folk, og noen tok seg en smak på brennevinet som også kom fra Bergen. Blandt folkene fra Løkta, som var i Huusbye denne dagen, var Peder Torgersøn Hov, sønnen Niels Pedersen og Ole Michael Kobberdahl. Til hjemturen, denne gangen, var det ganske fin medbør. Ole Michael Kobberdahl, som bare hadde en liten hundroms færing, bad om å få slep av Peder Torgersøns Ottringsbåt. Han fikk slep, men da de hadde seilt "nogle Børse Skud" fra land kom Ole Michael på at han hadde glemt en flaske brennevin i Huusbye. Han bad Peder Trogersøn om å vente på seg, mens han rodde tilbake etter brennevinet. Han skulle også kjøpe et glass. Meningen var nok at det skulle vanke en dram for bryderiet. Peder ventet, men han var nok litt irritert over forsinkelsen. Ole Michael var raskt tilbake, og la til ved ottringsbåten. Han gikk ombord for å gi mannskapet sitt brennevin. Han hadde ikke glasss allikevell, og måtte låne ett av Peder. Alle fikk en dram. Med ett kom Peder og Ole Michael i "Mund=kiækel og klameri med hinanden". Ole Michael flygtet over i sin egen båt, tok med seg sin flaske og glasset han hadde lånt, og rodde avgårde. Peder fikk satt seil på ottringen, og de både seilte og rodde etter Ole Michael. Ole Michael var nå virkelig redd, og han rodde i siksak med færringen for å unngå å bli rendt ned. Han lyktes en stund, men sammenstøtet var uunngåelig. Da Ottringen traff, forsvarte han seg med en åre, og denne traff Peders 21 årige sønn, Niels, over øyenbrynet. Niels begynte å blø endel p.g.a. dette. Da hoppet den småfulle og illsinte Peder over i færringen, tok en åre der, og slo den så hardt i båtripen at den gikk i tre stykker. Peder fikk bøyd Ole Michael på hodet ned i færingen, og tok ett av stykkene fra åren og slo Ole Michael "veldig over Ryggen". Ole Michael "jamrede sig ynkelig", skrigendes om hielp, bedende Gud trøste og bædre sig". Da Peder forlot færingen var Ole Michael ikke istand til å ro seg iland ved egen hjelp. "Peder Torgersøn sagde: Lad den Hund ræke paa Søen lenge nok." Niels Pedersøn trosset sin far, og forbarmet seg over Ole Michael. Han gikk over i færingen, øste den, for den var halvfull av sjø, og rodde til Hov=søen på Løkta. To drenger, som sto i åkeren og skar korn for Peder Torgersøn Hov, hørte litt senere "et græsseligt eller fælt Raab nede ved Søen". De gikk for å se hva det var, og de fandt Ole Michael liggende på magen, halvt på land og halvt i sjøen. Trøyen hans var vrengt oppover hodet hans. De to drengene ville hjelpe ham i hus, men han tålte ikke at de rørte på ham. Han hadde store smerter. De dro ham likevel på tørt land, og de forsøkte også å rette på trøyen hans. Det ble mye rop og skrik. De to drengene gikk så tilbake til sin husbonde Peder Torgersøn. De turte vel ikke å hjelpe Ole Michael mere av frykt for husbonden sin. En båtslengde fra sjøen der Ole Michael lå, var det en husmannsstue, der det var en kvinne hjemme. Ole Michael krøp, på hender og knær, inn til henne, og ble liggende der om natten. Da denne saken var oppe på vårtinget i 1783, var Ole Michael Kobberdahl "ved døden afgangen", "blev borte paa Søen, 47 aar gl" den 20. juni 1782. Saken verserte i flere år for retten, men den 15/11 1786 falt dommen. Peder Torgersøn Hov måtte betale 29 riksdaler 3 mark og 14 skilling i bøter og saksomkostninger. Dette var mye penger. Samme dag falt det også dom i en annen sak mot Peder Torgersøn. I den ble han dømt for ulovlig brennevinshandel, og for dette fikk han 1 riksdaler i bot, samt at han måtte betale saksomkostninger på 10 riksdaler, to mark og 12 skilling. Den 21. oktober 1784 saksøkte Peder Torgersøn Hov Daniel Jenssøn Brevig (se også denne) for å få tilbake gjeld. Peder mente at Daniel skyldte ham 2 riksdaler samt fem kanner brennevin. Pengene hadde Daniel lånt på sin mors vegne, for at hun skulle betale for Daniels fars likkiste! Daniel mente at han ikke skulle betale tilbake dette til Peder. Brennevinet hadde Daniel fått av Peder til julen 1783, og Daniel hevdet at de hadde avtalt at han skulle betale 2 riksdaler og 8 skilling for brennevinet. Peder Torgersen hadde siden gjentatte ganger nektet å ta imot penger for brennevinet (kanskje var han redd for å bli tatt for brennevinshandel, noe han senere også ble dømt for, se over). For å vise godvillighet lovte Daniel nå å levere tilbake brenevinet. Resten av saken ble utsatt, og senere frafaldt p.g.a. manglende bevis. På samme høstting stevnet Peder Torgersøn sine to naboer Hans Jenssøn Hov og Elias Pedersøn Hov, fordi de skulle ha brudt seg inn i et naust hos ham Peder hadde også enda en sak mot Hans Nicolai Jenssøn og Elias Pedersøn, fordi han mente at deres kyr hadde spist opp en tønne såkorn for ham. Denne saken ble avvist av retten. På det samme høsttinget saksøkte Peder Torgersøn også to nabokvinner, Maritte Elemetsdatter og Bendigte Gregusdatter, denne saken frafaldt han imidlertid. | Torgersøn, Peder (I3109)
|
| 1080 | Da Sidsell giftet seg sto det i kirkeboken for Sandnes at hun var fra Aasen. På Aasen bodde det også en Wernich Jonnsøn og en Erland Jonnsøn. Det kan hende at disse to var Sidsell Jonsdatters søsken. Med tanke på denne tids vanlige "regler" for oppkalling, så kan man også gå ut ifra at Sidsell må ha vært i slekt med den Sidsele Wernichsdatter Aase, som det ble holdt skifte etter i år 1695. | Jonnsdatter, Sidsell (I2745)
|
| 1081 | Da Siurd ble døpt ble navnet skrevet "Sivfuer". Jeg har også sett hans navn skrevet "Siur", "Schieur" og "Sivert". Siurd var fra en husmannsplass på Tiøttøesøen, men han ble etterhvert oppsitter på Mochelbostad i Tiøttøe. Det ble han etter å ha giftet seg med Gurue Mathiasdatter, datter av Mathias Pedersøn og Elen Olsdatter på Mochelbostad. | Jacobsøn, Siurd (I1639)
|
| 1082 | Da Størker fikk bekreftet hjemmedåpen på sin datter den 14. april 1782, sto det i Nesna kirkebok (s. 185) at Størker bodde på Wog, men da hans kone ble introdusert i kirken etter denne fødselen, den 9. mai 1782 (s. 186), sto det at han ennå bodde på barndomshjemmet Nordøen | Andersen, Størker (I11998)
|
| 1083 | Da Svend Joensøn fikk bøkselbrev i Huusbye, så sto det at han bodde på Sund. Kanskje hadde han vært dreng der? | Joensøn, Svend (I1231)
|
| 1084 | Da Svend Jonsen giftet seg i 1842, med enken Elen marie Andersdatter, sto det at han var "gaardmand", født i Huusbye, og hadde oppholdssted Sandager. Det sto også at hans far var "John Pedersen Huusbye". Da Svend ble døpt som uekte barn var faren oppgitt å være "Joen Peders: fra Trænen". Hadde faren flyttet til Husby på sine gamle dager? Svend døde samtidig som tjenestedrengen Johan Fredrik Berg Nilsen 34 år, og bosatt i Kobberdal. Det sto anmerket i Dønnes kirkebok: "Begge Kuldselede med Posten paa Tour fra Næsne til Kobberdal". De ble ikke begravd. Faddere: Peder Arentsen Huusbye Joen Svendsen Alsøen Kiersten Svendsdatter Alsøen Kiersten Jeremiasd. Huusbye | Jonsen, Svend (I1218)
|
| 1085 | Da svigerfaren Arent Jenssøn i Indre Sandnes giftet seg med en enke i Indre Bardal, og flyttet dit, gikk bøkselen på Indre Sandnes til en Lars Olsøn. Bøkselbrevet var datert 2. september 1717, og ble tinglyst den 29. april 1718. "Imod denne publicered bøgsel seddel protesterede Christopher Jonsøn og formeente at eftersom Arne Jenssøn tilforn givet sig løfter baade paa jorden og hans datter, formeente hand at Arne Larssøn paa en vrang beretning har udvirchet denne bøgsel seddel af landdrotten, som han mener ved lov og rett forandret at faae." Christopher fikk ikke sin vilje, med hensyn til gården, men han giftet seg siden med datteren til Arent. Christopher flyttet til Stavsengvig på Dønna i Herrøe sogn: "bøxel bref in Duplio til Christopher Jonnsøn af Skamdalen paa 2 pund 12 m. fiskes leje udj dend gaard Stafseng, Dateret Dønnis Gaard d: 30. Juny 1723." I Stavsengvig hadde han husene: Ett våningshus med kjøkken, kammers og stue. En liten stue med vedskott i den ene enden. En korn/høy låve. En fjøs for småfe og storfe. | Jonsøn, Christopher (I3348)
|
| 1086 | Da sønnen Anders Johan ble konfirmert i 1824, sto det at familien var på Dønnes | Andersen, Joen (I7963)
|
| 1087 | Da sønnen ble døpt i Nesna kirkebok 1864-80: "Kristian Andersen fra Stads bygden 29 Aar gammel boende i Hemnes" I klokkerbok for Nesna 1861-1893: "Ungk. Kristian Anderssen fra Selbo 1850" | Andersen, Christian (I31596)
|
| 1088 | Da sønnen Emil ble døpt sto det om faren var gift og om moren at hun var farens broderdatter | Familie: Daniel Andreas Dass Wilhelmsen / Marselie Ellingsdatter (F22489)
|
| 1089 | Da sønnen Haakon Johan ble innført i klokkerboken som døpt, sto det at foreldrene var "Emigrant Aksel Buschmann Hustr. Ellerine Buschmann". Hans bosted var "Canada Amerika" og hennes "Flostrand". | Buschmann, Aksel Andreas (I23813)
|
| 1090 | Da sønnen Ingvald ble døpt bodde familien på Horn. Ved datteren Klaras konfirmasjon bodde de på Sellot. | Martinussen Reitan, Hans Konrad (I11386)
|
| 1091 | Da sønnen Jacob ble født før de giftet seg var dette hans andre leiermål, og hennes første. | Familie: Hans Nilsen / Peternille Maria Andreasdatter (F26728)
|
| 1092 | Da sønnen Joen Daniel ble døpt ble han kalt for "afdøde Joen Pedersen" | Pedersen, Joen (I40772)
|
| 1093 | Da sønnen Olaf ble døpt sto det at Carl var "Gift Mand" og "for tiden Straffange i Trondhjem" | Andreassen, Carl Edevard (I37868)
|
| 1094 | Da sønnen Ove ble døpt sto det at Thomas bodde på Hitra, og at han var født "i Romsdalen paa gaarden Ring". Dette var nok Ringen i Halse sokn i Stangvik prestegjeld i Romsdal. | Olsen Hopsjøen, Thomas (I33965)
|
| 1095 | Da sønnen Per Andreas ble døpt sto det anmerket om Jens og kona: "Viet 1902. 11 barn - 3 døde. Ett egteskap. Dønnes - Dønnes." | Pedersen, Jens Emahus (I25434)
|
| 1096 | Da Thomas ble konfirmert (Nesna kirkebok 1855-65, s.152) var han fremdeles bosatt på Halland Faddere: Hans Andreas Halland Johannes Jonsen Halland Ole Jensen Halland Chirstine Iversd. Næsne Petrine Pedersd. Remmen Konf. dato 1863 Konf. sted Nesna | Pedersen, Thomas Marthinius (I13556)
|
| 1097 | Da Zacharias fikk bøkselbrev i Rølvog, sto de i tingboken at han kom ifra Schreingen. Schreingen lå på Dønna. Der ligger også Strømmen, det stedet som jeg antar at han ble født. | Hanssøn, Zacharias (I2166)
|
| 1098 | Da Zacharias Olsøn oppgav bøkselen i Schiefstad sto det at han gjorde dette p.g.a. "alderdom og vanmagt" | Olsøn, Zacharias (I6569)
|
| 1099 | Da Øllegaard Jonsdatter døde, i 1738, var hun oppgitt å være 77 år gammel. Det vil si at hun var født ca. 1661, og ettersom hun fikk en datter i 1711, må hun ha vært ca. 50 år da hun fikk denne datteren! Kanskje var alderen hennes overdrevet? | Jonsdatter, Øllegaard (I5239)
|
| 1100 | Dagarbeiderske, har aarlig underst. af hjelpefondet for forulykte fiskeres enker i Nordland. | Johansdatter, Inger Anne (I49626)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Frode Holthe.
