Notater |
- Fra Lofotboka 1988 s. 66 (av Bjørn Tore Pedersen):
Det var egentlig maler Jens Richard Nilsen ville bli. Lærersønnen som ble født på gården Dahl i 1880. Historien forteller ingenting om hvordan gutten fikk interesse for tegne- og malerkunsten. Valbergbygda har ingen tradisjoner i så måte. derfor heller mange til den oppfatning at Jens Richard Nilssen fant sin nisje her i livet ved selvstudier.
Avslørende.
Full av fantasi og skaperevne tok han turen over Vestfjorden for å gå i malerlære i Bodø etter konfirmasjonsalderen. Bodøoppholdet ble imidlertid av kort varighet for Jens Richard Nilssen. Han kunne umulig ha funnet seg særlig til rette i Nordlands hovedstad. Ikke minst etter at han hadde gjort flere avslørende karikaturtegninger av fremtredende representanter for byens borgerskap. Langt borte fristet Kristiania med sitt kunstnermiljø, og lærersønen fra Valberg tok fatt som elev ved kunst og håndverkskolen, før han fortsatte sine studier ved en malerskole i København.
Utspekulert.
Det var først etter århundreskiftet at Jens R. (som han nå ble kalt) skulle bli kjent i Kristiania for sine utspekulerte vittigheter med blyanten. hans satiriske strek ble mer og mer lagt merke til, og han fikk nokså raskt antatt sine humoristiske tegninger i flere av datidens vittighetsblad med "Hvepsen" som det mest kjente. Aldri tok han hensyn til sosial rang. alle fikk unngjelde for hans nådeløsse tegneblyant, Kong Salomo i så vel stor grad som Jørgen hattemaker.
Skaperevne.
Jens R. Nilssen tegnet for å overleve. Og han gjorde det med kløkt og stor skaperevne. Han var produktiv som få. Dag etter dag tilbrakte han i Stortinget hvor politikerne ble karikert. Betegnende nok var det ikke som karikaturtegner han skulle bli kjent for det norske folk. Hans store interesse for tegneserier gjorde at han i 1906 fikk på trykk sin første tegning i "Juletre", juleheftet til Norsk Barneblad. I 1920 og 30 årene illustrerte han en rekke fortellinger i "Juletre" ved siden at han ble fast hustegner i Norsk Barneblad.
"Smørbukk"
Den første tegneserien for barn og ungdom Jens R. fikk igang var "Haukepatruljen" som ble presentert i "Ukemagasinet" fra 1931 til -61. I samme tidsrom kom serien ut som julehefte. Imidlertid var det som skaper av en annen tegneserie at Jens R. vil bli husket. Serien "Smørbukk" som han tegnet sammen med tekstforfatteren Øyvind Dybwad og som begynte i Norsk Barneblad i 1938. Tre år senere utkom "Smørbukk" som eget julehefte, og har vist seg å bli det mest norske av alle tegneseriefigurer. Jens R. tegnet serien helt til 1959 da andre stod klar til å overta blyanten.
I 1941 lanserte Jens R. to andre folkekjære tegneserier, henholdsvis "Tuss og troll", og "Vangsgutane". "Tuss og troll" som består av små fortellinger hentet fra norske folkeeventyr begynte sin serie i Norsk Barneblad og utkom som julehefte fra og med 1945. Jens R. tegnet serien til 1956 da andre overtok.
"Vangsgutane"
"Vangsgutane" ble lansert i "Nynorsk Vekeblad" i 1940 etter at bladets redaktør Hans Bårnes hadde sett seg lut lei av det unorske Knoll og Tott. Han ba sin gode venn Leif Halses om å gjøre en norsk og nynorsk serie som motvekt mot alt det utenlandske og fremmede. Jens R. var den selvskrevne tegner av den nye serien der det gode seiret over det onde, representert ved henholdsvis de gode brødrene Steinar og Kåre (oppkalt etter Halses sønner) og den onde Larris som Hasle og Jens R. gjorde "snillere" etter hvert etter påtrykk fra moderne barnepedagoger. Fra og med 1982 har Fona Forlag utgitt "Vangsgutane" som opptrykk av gamle julehefter som Jens R. i sin tid tegnet.
Stort hjerte.
Som menneske var Jens R. Nilssen kjent for å være godhjertet. Ofte unnlot han å låse atelierte for at husløse kunstvenner skulle få tak over hodet nattestid. Lite er skrevet om ham. I et av de få intervjue som er gjort med Jens R. Nilsssen ga han uttrykk for at han helst likte å karikere "stygge" ansikt, hvoretter han korrigerte seg selv og repliserte at det for en karikaturtegner ikke finnes stygge ansikt. et vakkert og glatt ansikt som alle synes er pent egner seg ikke for karikaturen fordi det "pene" sjeldent er karakteristisk, ga Jens R. Nilssen uttrykk for.
Aldri tilbake
Flere av de som mente at lærersønnen fra Valberg i Lofoten virkelig kunne ha blitt en stor kunstmaler hadde ikke kampen for tilværelsen måttet tvinge han til tegneblyanten. tilbake til Valberg kom han vist aldri etter at han forlot barndomshjemmet som konfirmant. Hvorfor han aldri vendte tilbake er det få som vet. Man antar at det skyldes at få i hans familie og vennekrets viste særlig interesse for hans evner som skapende kunstner. Det eneste han etterlot i hjembygda var et maleri av faren, lærer Karsten Nilssen. Maleriet henger idag på Valberg skole. Etter siste verdenskrig prøvde Valberg-folk å få kontakt med bygdas store kunstner. Men Jens R. ga aldri noe svar fra seg. Han er gravlagt på en kirkegård i Oslo.
|